Antidepressivt nedtrappingssyndrom: Behandling
De fleste tilfeller gir som nevnt beskjedne symptomer og behøver ingen annen behandling enn informasjon om fenomenet.
En viss tilbakeholdenhet med bruk av antidepressiva
Selv om antidepressiva nedtrappingssyndrom rammer mindretallet av de som bruker antidepressiva, og vanligvis er mildt og forbigående, så bør man være varsom med bruk av antidepressiver i sin allminnelighet. Samtalebehandling og psykososiale tiltak må alltid vurderes sammen med eller i stedet for medikamentell behandling. Legen bør kritisk vurdere nytten av korttidsbehandling med antidepressiver mot ikke-psykiske lidelser som irritabel tarm, vekttap, hodepine, søvnforstyrrelser.
Risikopasienter
Pasienter kan fristes til å stanse behandlingen når de begynner å føle seg bedre. Dette disponerer både for tidlig tilbakefall av depresjon og antidepressiva nedtrappingssyndrom.
Dersom du behandles med antidepressivum, er det et godt råd å ikke stanse behandlingen for tidlig, fordi det øker risikoen for tilbakefall av sykdom. Det anbefales at symptomene behandles inntil det foreligger klar bedring. Det er også viktig å ta medisinen regelmessig - i noen tilfeller kan selv det å glemme én dose, gi ubehag.
Avslutning av behandling
Selv om det ikke finnes forskning som sammenligner brå stans i behandlingen med avtrappende dosering, så anbefales gradvis reduksjon av antidepressiva. Du bør trappe ned medisineringen over fire til åtte uker for å minske risikoen for plager. Ved raskt opphør av behandlingen kan symptomer komme i løpet av få dager.
Det er mulig å trappe ned dosen raskere dersom dosen er lav, mens nedtrappingen bør ta lengre tid (tre måneder eller mer) etter langvarig vedlikeholdsterapi.
Medikamentell behandling
Når tilstanden opptrer og andre forklaringer er utelukket, er det viktig å vite at tilstanden er forbigående, at den ikke er alvorlig eller livstruende, og at det hele som regel vil være over i løpet av en til to uker.
Dersom tilstanden er så plagsom at det er nødvendig med behandling, anbefales oppstart med det samme medikamentet, og deretter en mer langsom nedtrapping. De mest plagsomme og alvorlige symptomene bør gå tilbake i løpet av to til tre dager etter gjenopptatt behandling, ofte innen 24 timer.
Dersom heller ikke langsom nedtrapping går bra, kan man forsøke å skifte fra et preparat med kort halveringstid (eks. paroksetin) til et preparat med lengre halveringstid (eks. fluoksetin), og deretter trappe langsomt ned.
Vil du vite mer
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Antidepressivt seponeringssyndrom . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Gabriel M, Sharma V. Antidepressant discontinuation syndrome. CMAJ. 2017;189(21):E747. PMID: 28554948 PubMed
- Hirsch M, Birnbaum RJ. Discontinuing antidepressant medications in adults. UpToDate, last updated May 16, 2022. UpToDate
- van Geffen EC, Hugtenburg JG, Heerdink ER, et al. Discontinuation symptoms in users of selective serotonin reuptake inhibitors in clinical practice: tapering versus abrupt discontinuation. Eur J Clin Pharmacol 2005; 61:303. PubMed
- Fava GA, Gatti A, Belaise C, et al. Withdrawal symptoms after selective serotonin reuptake inhibitor discontinuation: a systematic review. Psychother Psychosom 2015;84:72–81.
- Ogle NR, Akkerman S. Guidance for the discontinuation or switching of antidepressant therapies in adults. J Pharm Pract 2013; 26: 389–96. PMID: 23459282. PubMed
- Keks N, Hope J, Keogh S. Switching and stopping antidepressants. Aust Prescr. 2016;39(3):76-83. PubMed
- British National Formulary. Antidepressant drugs. Accessed January 31, 2006, at: http://www.bnf.org/bnf/bnf/50/noframes/3294.htm (password required).