Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Elektrokonvulsiv behandling (ECT)

Depresjon

NHI.no

Dette informasjonsskrivet er hentet direkte fra: "Nasjonal faglig retningslinje om bruk av elektrokonvulsiv behandling (ECT)"  - Helsedirektoratet 2017."  

ECT, er en betegnelse på elektrokonvulsiv behandling. ECT er en behandlingsmetode der det gis en kontrollert mengde strøm til hodet. Det utløser et kortvarig krampeanfall.

ECT gis som oftest til pasienter med moderate til svært alvorlige depresjoner der annen behandling ikke har vært nyttig. Det brukes også noen ganger ved andre psykiske lidelser som manier og svangerskaps‐ eller fødsels-depresjoner. Vanligvis skal andre behandlingsmetoder være prøvd før ECT gis.

Hva er ECT?

Virkningsmekanismen er fortsatt ikke fullstendig klarlagt, men vi tror at effekten skyldes et samspill mellom mange ulike prosesser som aktiveres i hjernen når ECT gis. Vanligvis gis mellom 6 og 12 behandlinger. Enkelte kan klare seg med 4 eller færre behandlinger, mens noen må ha opptil 20 eller flere.

Behandlingen utføres to til tre ganger i uken. I noen tilfeller trenger man vedlikeholdsbehandling i månedene etterpå. Slik behandling tilpasses individuelt, men gis ofte en gang hver fjerde uke.

Pasienten og legen vurderer antall behandlinger fortløpende.

Hvordan virker ECT?

Legen har en samtale med deg og eventuelt dine pårørende. Du vil da bli informert om effekten og bivirkningene ved ECT. Informasjonen gis både skriftlig og muntlig, og samtykke gis vanligvis skriftlig.

Samtykket kan når som helst trekkes tilbake. Hvis du velger å trekke samtykket, vil du tilbys best mulig annen behandling.

Det er en stor fordel å ha med seg pårørende når informasjon om ECT gis, slik at flere får samme informasjon og du kan spørre hvis det er noe du har glemt. Dessuten kan dine pårørende hjelpe deg med å ta beslutningen om å takke ja eller nei til behandlingen.

Før ECT blir gitt, må du også gjennom en legeundersøkelse. Der vil du bli intervjuet om eventuelt tidligere sykdommer og om du bruker noen medisiner.

Det tas også blodprøver. Av og til tas det EKG og røntgenbilde av lungene.

Hva skjer før behandlingen?

Sovemedisiner og beroligende medisiner skal vanligvis ikke benyttes under behandlingsperioden, da det kan virke hemmende på effekten av behandlingen. Etter behandlingene med ECT vil du i samråd med legen din vurdere om du bør fortsette med antidepressive medisiner. Dette kan opprettholde effekten av ECT.

Medisiner

ECT tolereres vanligvis godt. ECT kan gi bivirkninger som hodepine, kvalme, muskelsmerter og forvirring. Dette er bivirkninger som går over etter hvert.

En sjelden gang kan noen få tannskader. Dette gjelder spesielt de som har svekket tannstatus. Anestesipersonell vil bestrebe seg på å redusere denne risikoen.

Noen kan oppleve å få nedsatt konsentrasjonsevne mens andre kan oppleve bedring av konsentrasjonsevnen. Evnen for ny læring blir trolig bare svekket de aller første dagene eller ukene etter en serie med ECT.

I noen tilfeller kan varige hukommelsesproblemer i form av tap av enkelte personlige minner oppstå. Minner fra ukene og månedene før ECT‐behandling, samt under ECT‐behandlingen, er mest utsatt for glemsel. Kunnskapen om langtidsbivirkninger på tap av hukommelse er imidlertid fortsatt mangelfull.

Bivirkninger

Gjennomføring av ECT

Behandlingsdagen

Behandlingen

Tilbakefall av depresjon etter avsluttet behandling er ikke uvanlig. Risikoen kan reduseres ved samtalebehandling og/eller medikamenter. Dersom du skulle få en ny tung depresjon etter en tid, er det ingen ting i veien for at du kan få henvisning til en ny ordinær ECT‐serie.

Etter avsluttet behandling

Er det noe du lurer på, er det bare å ta kontakt med poliklinikken eller legen din. Sykehuset er interessert i dine erfaringer med behandlingen. 

Dersom du har behov for å klage, kan du sende den til sykehuset ditt der behandlingen ble gitt. De vil gi deg tilbakemelding.

Spørsmål, tilbakemelding og klage

Dersom du skal behandles med ECT, kreves samtykke-erklæring. Erklæringen kan gis på dette skjemaet:

Jeg bekrefter at jeg har blitt informert om behandlingens virkning og bivirkninger av

lege..................................................., og jeg gir med dette mitt samtykke til at jeg kan få elektrokonvulsiv behandling. Jeg er kjent med at jeg når som helst kan trekke samtykket til videre behandling om jeg skulle ønske det.

Elektrokonvulsiv behandling (ECT): Bivirkninger