Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Depresjon, en oversikt

Depresjon, symptomer og tegn

Depresjon, behandling

Depresjon, diagnostikk

Forsinket søvnfase-syndrom

Søvnløshet

Vil du vite mer

Vinterdepresjon

Depresjon

NHI.no

Holte A. Lysbehandling ved "vinterdepresjon" og beslektede forstyrrelser. www.sv.uit.no 

Mayo Clinic. Seasonal affective disorder (SAD). www.mayoclinic.com 2007. 

Sesongavhengig stemmingsforstyrrelse eller vinterdepresjon er en psykisk lidelse som typisk dukker opp i mørketiden. På engelsk er tilstanden forkortet til SAD (seasonal affective disorder).

Det er uenighet blant forskere om dette er en egen lidelse. Noen regner det som en type depresjon, mens andre mener det ikke er grunn til å bruke den medisinske betegnelsen depresjon. Mildere former for vinterdepresjon kan derfor også bli betegnet som vintertrøtthet eller vinterubehag. Det antas at 5-10 prosent av befolkningen lider av vinterdepresjon i større eller mindre grad.

Hva er vinterdepresjon?

Om vinteren blir dagene kortere og nettene lengre på den nordlige halvkule. Det finnes ikke noe eksakt svar på hvorfor noen mennesker føler seg ekstra nedfor og trøtte om vinteren. Men man tror mangel på lys er hovedårsaken til vinterdepresjon. Lys regulerer døgnrytmen og påvirker kroppens biologiske klokke, som bestemmer når du skal sove eller være våken.

Det lysømfintlige hormonet melatonin er relatert til søvn og spiller en viktig rolle i reguleringen av døgnrytmen. Hjernen skiller ut melatonin om natta, og under de lengre vinternettene skilles det ut enda mer melatonin. Økt produksjon av melatonin kan forstyrre døgnrytmen og gjøre oss mer trøtte.

Signalstoffet serotonin finnes naturlig i hjernen og bidrar til å sende nerveimpulser mellom nervecellene. Serotonin er kjent for å påvirke menneskets stemningsleie. Når dagslys går gjennom øynene og treffer netthinnen, stimuleres produksjonen av serotonin. Produksjonen blir betydelig mindre om vinteren når det er mørkt store deler av døgnet.

Lysforholdene påvirker produksjonen av både melatonin og serotonin. Fraværet av sollys kan utløse depresjonslignende følelser og trøtthet.

Årsaker

Fellesnevneren for symptomene er at de begynner om høsten og forsvinner om våren. De gjentar seg år etter år og forsvinner når man reiser til solrike strøk. De vanligste symptomene på vinterdepresjon er:

Symptomene varierer i grad, og du trenger ikke å ha alle. De fleste har økt søvnbehov og sover mye uten å være uthvilt når de våkner opp neste morgen. Over tid forstyrrer det døgnrytmen og utvikler seg til søvnløshet, kronisk søvnunderskudd og forsinket søvnfasesyndrom. Mange har også en mild eller alvorlig depresjon.

Du kan selv gjøre noen enkle grep for å bedre symptomene eller forebygge vinterdepresjon.

Oppsøk lys: Reis til Syden og få sol. Har du ikke muligheten til dette, kan du vurdere behandling med kunstig dagslys. En halvtime foran dagslyslampe hver dag i to uker kan være nok for hele vinteren. Husk å rådfør deg med en lege. Solarium har ingen effekt.

Lys opp omgivelsene: Trekk fra gardinene og skru opp lysene på jobb. Gå deg en tur ute om dagen. Lys opp hjemmet ditt.

Lad opp batteriene: Forbered deg til mørketiden ved å få masse lys om sommeren og høsten. Det kan være forebyggende og gjøre deg mye bedre rustet til å møte vinteren.

Sov godt: Søvn og bra døgnrytme er viktig for din mentale tilstand. Jevnlige forstyrrelser i din biologiske klokke kan fort føre til dårligere søvn og trøtthet.

Beveg deg: Det er påvist at trening og mosjonering generelt har en positiv effekt på depresjoner.

Forebyggende råd

Sesongbetont depressiv lidelse er en egen medisinsk diagnose i de internasjonale diagnoselistene. Vinterdepresjon (sesongrelatert) er definert som tilbakevendende depressive episoder med start og bedring til omtrent samme tid i minst tre år. Du bør vurdere å oppsøke lege eller psykolog hvis du føler deg depressiv i lengre tid uten grunn og ikke er motivert til å gjøre aktiviteter du normalt liker. Hos legen eller psykologen svarer du på relevante spørsmål slik at symptomene kan avdekkes. 

Diagnosen

Siden det er påvist at mer dagslys hjelper på søvnbalanse og humør, er lysbehandling førstevalg ved vinterdepresjoner. Behandlingen går ut på at du sitter foran en lyslampe som stråler ut kunstig dagslys. Det behandles da i minimum 30 minutter daglig med lysintensitet på 10.000 lux i en til to uker. De fleste bør ta behandlingen om morgenen, det gjelder spesielt de som sover lenge utover dagen. Mange opplever raskt forbedring av symptomene etter et par dager. Lysterapi kan kombineres med medikamenter og psykoterapi.

Behandling

Prognosen er god for de fleste. Lysbehandling er en effektiv behandlingsmetode med få eller ingen bivirkninger. Litt irritasjon i øynene og hodepine de første dagene kan inntreffe. Symptomene forsvinner ved tilførsel av dagslys.

Vinterdepresjon: Prognosen

Vil du vite mer