Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Flyktningepasienten: Bruk av tolk

Innhold i artikkelen

  • Dette avsnittet er basert på en veiledning utarbeidet ved Psykososialt senter for flyktninger og råd for bruk av tolk i veilederen som omhandler forebygging og kontroll av tuberkulose utarbeidet av Folkehelseinstituttet
Annonse

Forutsetninger

  • Tolkebistand kan skje i form av tolk som er til stede eller i form av telefontolking
    • Det siste er ressursbesparende og god nok løsning, særlig i områder med store avstander
    • En fordel med telefontolkning er at det kan ivareta anonymitet
    • En ulempe kan være at pasienten ikke ved selvsyn kan se hvem tolken er

Forarbeid

  • Bruk profesjonelle tolker, ikke familiemedlemmer og venner av klienten/pasienten
  • Oppgi brukernummer når du ringer til tolketjenesten
  • Bestill riktig språk
  • Avklare så langt råd er om det kan være konflikt mellom tolk og pasient
  • Oppgi hvor mange som skal være til stede og fagområde det skal tolkes i
  • Ved mistanke om seksuelle overgrep anbefales tolk av samme kjønn

Under konsultasjonen

  • Plasser deg slik at du ser rett på pasienten
  • Snakk direkte til pasienten, ikke til tolken
  • Se på klienten, også når tolken snakker. Dette går lettest hvis man sitter i trekant
  • Gi tolken god tid til å oversette, bruk tiden til å observere pasienten
  • Unngå faguttrykk, vær konkret og entydig
  • Snakk i korte sekvenser, det gjør det enklere for tolken
  • Still spørsmål dersom du er usikker på om pasienten har forstått deg
  • Vær ekstra nøye med konkret informasjon
  • Finn ut hva som kan gjøre flyktningen tryggere på tolken hvis mangel på tillit er et problem. Legg inn pauser i samtalen der partene blir slitne og avtal dette med tolken
  • Tolken skal kun oversette og skal ikke trekkes inn i samtalen

Andre forhold

  • Unngå å be tolken om ekstraoppgaver som oversettelser eller lignende
  • Sett av tid til en forsamtale med tolken første gang for å bli enige om felles retningslinjer for samarbeid
  • Unngå å la tolken vente sammen med klienten/pasienten før timen
  • Unngå å la tolken sitte alene i terapirommet hvis du må forlate rommet
  • Unngå å la tolken ha pause med pasienten
  • Benytt om mulig den samme tolken i hver samtale, når du har oppnådd tillit
  • Gi tilbud om ettersamtale med tolken og sørg for at det er avsatt tid til dette
  • Sørg for at tolken og pasienten ikke må forlate stedet samtidig

Hva forventes av tolken?

  • Tolken bør underskrive taushetserklæring på stedet der tolking foregår
  • Tolken skal gi informasjon om tolkereglene i første samtale
  • Tolken eller tolketjenesten bør informere om tolken kan tolke over tid
  • Tolken skal kun oversette det som blir sagt
  • Tolken skal oversette alt som blir sagt
  • Tolken skal ikke formulere egne spørsmål, oppklare misforståelser eller gå inn i dialog på egne vegne
  • Oversettelsen skal være i "jeg-form"
  • Alle notater som tolken tar under samtalen, skal makuleres i klientens påsyn
  • Tolken skal være en fagperson og ikke en hjelpende hånd
  • Tolken skal ikke hente eller kjøre pasienten eller formidle beskjeder
  • Det er ønskelig at tolken ikke har kontakt med pasienten på fritid
  • Tolken bør ikke gjøre egne avtaler med pasienten
Annonse

Vil du vite mer

  1. United Nations High Commissioner for Refugees. UNHCR: the 1951 refugee convention. Accessed May 2, 2016. www.unhcr.org
  2. Helsedirektoratet. Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Sist oppdatert 24.04.2020. helsedirektoratet.no
  3. The UN Refugee Agency, UNHCR. Forced displacement passes 80 million by mid-2020 as COVID-19 tests refugee protection globally, 09 December 2020. www.unhcr.org
  4. Fazel M, Wheeler J, Danesh J. Prevalence of serious mental disorder in 7000 refugees resettled in western countries: a systematic review. Lancet 2005; 365: 1309-14. PubMed
  5. Eckstein B. Primary care for refugees. Am Fam Physician 2011; 83: 429-36. American Family Physician
  6. Bischoff A, Schneider M, Denhaerynck K, Battegay E. Health and ill health of asylum seekers in Switzerland: an epidemiological study. Eur J Public Health 2009; 19: 59-64. PubMed
  7. Gerritsen AA, Bramsen I, Devill W, et al. Physical and mental health of Afghan, Iranian and Somali asylum seekers and refugees living in the Netherlands. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol 2006; 41: 18-26. PubMed
  8. Mishori R, Aleinikoff S, Davis D. Primary care for refugees: challenges and opportunities. Am Fam Physician. 2017; 96: 112-120. .
Annonse
Annonse