Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Flyktningepasienten: Helsedirektoratet

Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente2

Annonse

Om tortur og ekstrem traumatisering

  • Tortur
    • Tortur kan defineres som forsettlig, systematisk og hensynsløs påføring av lidelse fra personer som handler på egen hånd eller etter ordre fra myndigheter.
    • Hensikten er å tvinge en annen person til å gi opplysninger, avlegge tilståelser, svekke en persons integritet og å spre frykt i gruppen personen tilhører.
    • Tortur, opphold i fengsel eller konsentrasjonsleir under umenneskelige forhold, krig og flukt kan medføre belastninger som kan gi både psykiske og fysiske traumer
  • Konsekvenser
    • Slike traumer kan gi alvorlige og langvarige psykiske og kroppslige følgetilstander
    • De kan også påvirke kognitive funksjoner (persepsjon, hukommelse og tenkning), følelseslivet og personligheten.
    • Som regel vil de psykiske plagene være mest invalidiserende.
    • Ofte utvikler personen mistillit som gjør det vanskelig å tilpasse seg nye omgivelser.

Symptomer og plager etter ekstreme påkjenninger

  • Ettervirkning av tortur og annen nedverdigende behandling er opplevelsen av å bli overlatt og sviktet4
  • Det brukes mange forskjellige metoder, og tendensen er at det legges mer vekt på metoder som ikke etterlater fysiske spor
  • For mange er det vanskelig å huske og kunne fortelle en sammenhengende historie på grunn av påvirkning av kognitive funksjoner

Psykiske plager og symptomer

  • Posttraumatisk stressforstyrrelse
    • Innvaderingssymptomer (flashback, mareritt, skremmende minner)
    • Hemning og tilbaketrekning
    • Økt irritabilitet
  • Depresjon
    • Ofte preget av håpløshet
  • Somatisering
    • Ofte kroniske smertetilstander
    • Disse har ofte også et organisk grunnlag og må betegnes som en psykofysisk tilstand (se nedenfor)
  • Personlighetsforandringer
    • Fiendtlig og mistenksom holdning
    • Sosial tilbaketrekking
    • Følelse av tomhet og håpløshet
    • Kronisk følelse av vaktsomhet

Fysiske plager og symptomer

  • Pasienten kan ha symptomer fra nesten alle organer og steder på kroppen
  • Det er viktig med en grundig somatisk undersøkelse av alle relevante organsystemer
  • Følgende vanlige symptomer skal nevnes:
    • Kroniske smertetilstander og muskelskjelettlidelser5 - oftest i nakken og nedre del av ryggen6-7
    • Innskrenket bevegelighet etter brudd, sårskader eller skuddskader
    • Nevrologiske symptomer (for eksempel lammelser, anestesi, vertigo, kronisk hodepine) etter forskjellige voldstraumer, isolasjon og underernæring/utmattelse
    • Arrdannelser, fortykking av negler, underhudsforandringer etter voldstraumer
    • Nedsatt hørsel, tinnitus etter skade mote hodet/øret
    • Magesmerter og bekkensmerter er vanligere blant kvinner

Vil du vite mer

  1. United Nations High Commissioner for Refugees. UNHCR: the 1951 refugee convention. Accessed May 2, 2016. www.unhcr.org
  2. Helsedirektoratet. Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Sist oppdatert 24.04.2020. helsedirektoratet.no
  3. The UN Refugee Agency, UNHCR. Forced displacement passes 80 million by mid-2020 as COVID-19 tests refugee protection globally, 09 December 2020. www.unhcr.org
  4. Fazel M, Wheeler J, Danesh J. Prevalence of serious mental disorder in 7000 refugees resettled in western countries: a systematic review. Lancet 2005; 365: 1309-14. PubMed
  5. Eckstein B. Primary care for refugees. Am Fam Physician 2011; 83: 429-36. American Family Physician
  6. Bischoff A, Schneider M, Denhaerynck K, Battegay E. Health and ill health of asylum seekers in Switzerland: an epidemiological study. Eur J Public Health 2009; 19: 59-64. PubMed
  7. Gerritsen AA, Bramsen I, Devill W, et al. Physical and mental health of Afghan, Iranian and Somali asylum seekers and refugees living in the Netherlands. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol 2006; 41: 18-26. PubMed
  8. Mishori R, Aleinikoff S, Davis D. Primary care for refugees: challenges and opportunities. Am Fam Physician. 2017; 96: 112-120. .
Annonse
Annonse