Sykelig overspising

Spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelser er karakterisert ved en sykelig opptatthet av vekt som kan føre til alvorlige forstyrrelser i spising og andre atferder. Disse forstyrrelsene omfatter anoreksi, bulimi og sykelig overspising ("binge eating disorder").

Forholdet mellom sykelig overspising og anoreksi/bulimi er uklart. Overspising kan ses på som en del av det samme sykdomskomplekset, der de ulike tilstandene representerer ulike faser eller stadier av samme lidelse. Men overspising kan også være en egen tilstand.

Hva er sykelig overspising?

Tilstanden er karakterisert ved hyppige episoder med raskt inntak av store mengder mat, overspising, uten kontroll over matinntaket og uten at du kaster opp (som ved bulimi). Kravet til diagnosen er at dette skjer i gjennomsnitt minst en gang i uken over minst tre måneder. Slik episodisk overspising oppstår klart hyppigere blant personer som spiser mye i utgangspunktet.

Sykelig overspising forekommer hos en til to prosent. I løpet av livet kan cirka to prosent oppleve perioder med slike plager. Tilstanden opptrer hyppigst blant kvinner, men cirka 25 prosent av de med tilstanden er menn. Overspising som medisinsk problem, rammer eldre aldersgrupper enn de andre spiseforstyrrelsene, og tilstanden synes å opptre hyppigst i 40-årene. Forskning viser at fem til ti prosent av overvektige lider av sykelig overspising.

Omtrent 50 prosent av de med overspising er overvektige eller har fedme, noe som tilsvarer det man finner i samfunnet forøvrig. Det betyr at omtrent halvparten med overspising er normalvektige.

Symptomer og tegn

Typiske symptomer og tegn på overspising er:

• Tilbakevendende - minst to ganger i uken over minst tre måneder - episoder med tvangsmessig overspising som ikke etterfølges av brekninger
• Manglende kontroll over spiseatferden
• Følelse av skam og skyld

Mange (50-80 prosent) har samtidige psykiske problemer som spesifikk fobi (37 prosent), sosial fobi (32 prosent), unipolar alvorlig depresjon (32 prosent), posttraumatisk stressforstyrrelse (26 prosent) og alkoholmisbruk (21 prosent). (Tallene er hentet fra en studie.)

Årsaker

Det sykelige med tilstanden er selve spiseatferden, utløsende psykologiske motiver, tap av kontroll og utvikling av overvekt. Tapet av kontroll over matinntaket, overspisingen, har vært sett på som et forsøk på å mestre stress og følelsesmessige problemer. Svært lite er imidlertid kjent om årsak, sykdomsutvikling og sammenheng med overvekt.

I mange tilfeller av sykelig overspising foreligger disponerende psykiatriske lidelser som depresjon, rus, angst og personlighetsforstyrrelser.

Komplikasjoner

Den vanligste komplikasjonen til, eller følgen av overspising, er overvekt. Sammen med overvekten er det også andre tilstander som kan utvikle seg, som forhøyet blodtrykk, forhøyet kolesterol, hjertesykdom, type-2 diabetes, belastningsplager fra leddene og gallesteinssykdom.

Behandling

Behandlingen rettes både mot å oppnå vektreduksjon og få ned hyppigheten av overspising. Det viktigste er det du gjør selv, men det finnes også ulike former for psykoterapi som kan være til hjelp hvis du selv og fastlegen ikke kommer til målet med behandlingen.

Det viktigste er at du innfører faste mat- og spisevaner som motvirker overspising, og som hjelper deg til å stabilisere og eventuelt redusere vekten.

Ved behov for aktiv behandling er psykoterapi i form av kognitiv atferdsterapi den foretrukne behandlingen. Den kan være individrettet eller gruppebasert. Vellykket behandling oppnås hos 50-70 prosent, og den gode effekten vedvarer i minst to år. Veiledet selvhjelp etter kognitive prinsipper kan være en enklere variant og kan gi omtrent like gode resultater.

Muligens vil behandling med moderne antidepressiver (SSRI) være til nytte i de tilfellene behandlingen bør underbygges med støttetiltak.

Prognose

Lite er kjent om det naturlige forløpet av tilstanden. Det finnes ikke oppfølgingsstudier over lang tid. Men på kort sikt ser det ut til at mange gjenvinner kontrollen over spisingen. Tilbakefall synes å kunne komme i perioder med stress og psykisk belastning. Det er derfor viktig å være spesielt på vakt mot "utglidninger" i spisevanene i slike perioder.