Benzodiazepinavhengighet

Hva er benzodiazepinavhengighet?

Benzodiazepiner er legemidler som brukes som sovemedisin, beroligende middel og mot epilepsi. Selv om det ikke er anbefalt å bruke disse midlene fast, er det dessverre mange som gjør det. Midlene er avhengighetsskapende og kan gi ruseffekt. Her kan du lese mer om bruken av Benzodiazepiner.

Benzodiazepinene mister sin effekt etter lengre tids bruk. Virkningen som pasientene opplever i begynnelsen av behandlingen, kan gjøre at pasientene beholder troen på legemidlenes virkning. Dette gjelder lenge etter at virkningen sannsynligvis er borte. Forsøk på å avslutte behandlingen kan mislykkes fordi de fleste da vil få en forbigående forverring av plagene (reboundeffekt). Denne forverringen kan bli feiltolket som økte symptomer på grunnlidelsen.

Diagnosen "benzodiazepinavhengig" kan man få dersom man føler en sterk lyst eller tvang til å innta legemiddelet, og har problemer med å kontrollere bruken. Man vil med tiden utvikle toleranse, noe som betyr at mer stoff trengs for å gi den samme effekten som tidligere. Kroppen vil også reagere dersom den ikke lenger får tilført stoffet (abstinens). En del avhengige føler seg likegyldige overfor andre gleder eller interesser enn bruken av stoff, eller fortsetter med bruken av stoffet til tross for åpenbare tegn på skadelige virkninger som f.eks. psykisk eller fysisk sykdom.

En slik avhengighetsdiagnose kan typisk stilles ved bruk av benzodiazepiner i økende doser, eller dersom man samtidig misbruker andre rusmidler. En stor gruppe eldre personer er sannsynligvis kroppslig avhengige av benzodiazepiner, uten at de fyller kriteriene for avhengighet. Disse bruker gjerne en jevn fast dose, men vil føle et kroppslig ubehag (abstinens) dersom de brått stopper inntaket.

Det foreligger en Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler .

Forekomst

Benzodiazepinavhengighet ses i de fleste sosiale lag og både blant yngre voksne og eldre. Det finnes få studier både nasjonalt og internasjonalt som har kartlagt hvor mange som er avhengige.

Svært mange får utskrevet resept på benzodiazepiner hvert år, med flest kvinner og flest i aldersgruppen 85-89 år. Ca. 30 prosent i denne aldersgruppen fikk forskrevet resept på benzodiazepinlignende sovemedisin (zopiklone, zolpidem) i 2020. Omlag 5 prosent av nordmenn fikk resept på en type benzodiazepin dette året. Det er vanskelig å si hvor mange av disse som bruker midlene fast, og hvor mange av disse igjen som er avhengige.

Totalt fikk 237.000 forskrevet benzidiazepiner og 343.000 fikk forskrevet z-hypnotika i Norge i 2020.

En studie fant at 12 prosent av nordmenn i aldersgruppen 70-89 år hadde en "upassende" bruk av benzodiazepiner, det vil si brukte midlene i høyere dose eller med lengre varighet enn anbefalt. 

Benzodiazepinavhengighet er vanligere blant psykisk syke og rusmisbrukere. 

Årsaker

For å bli avhengig må man bruke midlene jevnlig/daglig over en periode som overskrider 2-4 uker. Mangel på effekt ved samme dose som før (toleranseutvikling) er et varsko, og tyder på at man er i ferd med å utvikle avhengighet.

Symptomer og tegn

Benzodiazepiner har beroligende, angstdempende, søvnfremmende, muskelavslappende og krampestillende effekt. De har dempende effekt på sentralnervesystemet slik at man kan få dårligere hukommelse og korttidsminne, snøvlete tale og likegyldighetsfølelse.

Man får nedsatte psykomotoriske ferdigheter etter inntak. Det innebærer at man kan få økt impulsivitet og lavere terskel for aggressivitet, forvirring, nedsatt konsentrasjon, vansker med å prate, nedsatt koordinasjon og muskelkraft, dobbeltsyn og svimmelhet. Disse virkningene er spesielt uheldige med tanke på å manøvrere bil eller andre maskiner.

Nedtrapping og stans i bruken av benzodiazepiner kan gi en rekke abstinenssymptomer. Bruk av høye doser og langvarig bruk gir risiko for alvorlige abstinenssymptomer som angst, skjelving (tremor), nattlige mareritt, søvnforstyrrelser, nedsatt matlyst, kvalme og oppkast, svimmelhet når man reiser seg raskt, kramper, delirium og feber.

Diagnosen

I alle tilfeller hvor man har brukt benzodiazepiner fast over lengre tid, er det en risiko for at man har blitt avhengig. Det er ikke sikkert man har erkjent dette før man faktisk forsøker å slutte med medisinen. 

I mange tilfeller er det tydelig for legen at det foreligger en avhengighetstilstand hos pasienten, f.eks. dersom pasienten har brukt store doser over lengre tid, eller ved kjent blandingsmisbruk.

I noen tilfeller kan det være nødvendig å ta urinprøve eller blodprøve, som vil kunne si noe om inntaket av forskjellige typer benzodiazepiner og omfanget av dette.

Jevnlige prøver og stikkprøver er en nødvendighet dersom man har blitt fratatt førerkortet på grunn av for store doser, og ønsker det tilbake.

Behandling

Den anbefalte behandlingen mot benzodiazepinavhengighet er nedtrapping. Nedtrappingen bør gjøres i et rolig tempo som passer for den enkelte, og den bør kombineres med samtaler hos fastlege eller terapeut. Her kan du lese mer om Nedtrapping av benzodiazepiner.

For noen er det nødvendig med innleggelse i avrusningsklinikk for å gjennomføre behandlingen. Dette kan for eksempel være fordi de har tilstander ved siden av (fysisk/psykisk) som krever ekstra oppfølging. 

I nedtrappingsforløpet er det vanlig å kjenne på abstinenssymptomer. Slike symptomer er ofte angst, uro og søvnvansker. Graden av symptomer avhenger av hvor hurtig nedtrappingen skjer. Ved rask nedtrapping kan man også få hjertebank, rask puls, svetting, skjelvinger og kvalme. Ved sterke plager under nedtrapping finnes det medikamenter man kan forsøke å anvende for å holde ut, f.eks. mot uro eller store søvnvansker.

Det anbefales ikke at man brått slutter med benzodiazepiner etter lang tids bruk. En slik bråstans kan i enkelte tilfeller medføre krampeanfall eller delirium tremens, som kan være alvorlig.

Forløp og prognose

Reseptregistre viser at gjennomsnittlig bruk av benzodiazepiner er 9-15 år, til tross for at dette er stikk i strid med anbefalingene.

Det er svært god prognose ved nedtrapping - hos 70-80 prosent går det fint med en gradvis nedtrapping uten noen store problemer. 

Prognosen bedres dersom man samtidig går til støttesamtaler eller samtaleterapi. Man må være innstilt på at man kanskje trenger et annet medikament eller en annen type behandling mot angst eller depresjon underveis, eller etter at man har sluttet med benzodiazepiner.

Førerkort

I førerkortforskriftens helsekrav står det at "Ingen må føre motorvogn når vedkommende på grunn av [...] bruk av medikamenter ikke er i stand til å kjøre på trygg måte". I tillegg står det: "Det må ikke være misbruk av alkohol eller andre rusmidler, og ikke bruk av beroligende eller bedøvende midler i doser som reduserer årvåkenhet eller kjøreevne."

Det er ikke store dosene med benzodiazepiner som skal til før man ikke lenger fyller helsekravene til førerkort. Selv om man har brukt benzodiazepiner lenge, påvirkes kroppen stadig i form av svekkede psykomotoriske ferdigheter. Dette representerer en ulykkesrisiko i trafikken eller ved manøvrering av maskiner. 

Helsepersonell som er kjent med at pasienten misbruker benzodiazepiner, eller bruker for store doser til å kunne inneha førerrett, er i følge Helsepersonelloven pliktige til å melde ifra. Plikten til å melde går foran taushetsplikten, selv om dette har store konsekvenser for pasienten.

I disse dokumentene kan du lese mer om Bilkjøring og vanedannende medisiner, og hvor store doser som er forenlig med bilkjøring.