Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om Informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Johannesurt i folkemedisinen

Legemidler

NHI.no

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD000448.pub3

Linde K, Berner MM, Kriston L. St John's wort for major depression. Cochrane Database of Systematic Reviews 2008, Issue 4. Art. No.: CD000448. DOI: 10.1002/14651858.CD000448.pub3. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=31383703[uid]

Haller H, Anheyer D, Cramer H, Dobos G. Complementary therapies for clinical depression: an overview of systematic reviews. BMJ Open. 2019;9(8):e028527. Published 2019 Aug 5. PMID: 31383703 

--&gt; https://www.uptodate.com/contents/search?search=Clinical use of St

Saper, RB. Clinical use of St. John's wort. UpToDate, sist oppdatert 22.08.2025 

--&gt; https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28064110

Ng QX, Venkatanarayanan N, Ho CY. Clinical use of Hypericum perforatum (St John's wort) in depression: A meta-analysis. J Affect Disord. 2017 Mar 1;210:211-221. PMID: 28064110 

--&gt; https://www.dmp.no/bivirkninger-og-sikkerhet/rad-til-helsepersonell/plantebaserte-legemidler

Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Bruk av plantebaserte legemiddel. Sist oppdatert 22.10.2025 

--&gt; https://nafkam.no/johannesurt

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM). Johannesurt. Tromsø: NAFKAM, sist oppdatert 27.05.2021 

--&gt; https://www.legemiddelsok.no/sider/Interaksjoner.aspx

Direktoratet for medisinske produkter. Interaksjonssøk. 

Johannesurt tilhører perikumfamilien (Hypericum perforatum, prikkperikum) og er en viltvoksende plante i Europa og Vest-Asia. Planten er vanlig i Norge, og den finnes fra Nordland og sørover. Urten er brukt i folkemedisinen ved nedstemthet/depressive plager, og den er det mest foreskrevne middel mot depresjon i Tyskland. Det er store kvalitetsforskjeller mellom ulike johannesurtpreparater og deres innhold av aktive substanser, blant annet på grunn av ulike fremstillingsprosedyrer.

Man trodde lenge at det viktigste virkestoffet i johannesurt var hypericin, og at dette motvirket depresjon. Nyere forskning tyder imidlertid på at et annet stoff, hyperforin, er viktigere. Begge stoffer kan påvirke humøret og sinnsstemningen.

Hva er johannesurt?

Johannesurtekstrakter er utprøvd ved lett til moderat 

 i en rekke studier. Mange av studiene er utilfredsstillende gjennomført, men det finnes også gode studier. Det er uavklart om johannesurt hjelper.

Enkelte studier har vist at johannesurt er virksom ved lett til moderat depresjon. Johannesurt virker bedre enn narremedisin (placebo), og i noen studier synes den å virke like bra som 

, selv om det hadde vært ønskelig med flere sammenlignende studier. I en metaanalyse fra Cochrane-samarbeidet oppsummerte man i 2009 resultater fra nyere studier

. Ingen av preparatene som inngikk i Cochrane-studien, er tillatt markedsført i Norge. En liknende studie fra 2019 kommer fram til samme konklusjon

Konklusjonen fra Cochranestudien er at johannesurt synes å ha like god effekt og en god bivirkningsprofil ved mild til moderat depresjon sammenliknet med antidepressive legemidler ved behandling av kortere varighet. Tilstrekkelige data om lengre tids behandling mangler, noe som er en viktig svakhet ved studiene. Kun preparater av god kvalitet bør benyttes. Faren for interaksjoner må alltid vurderes ved oppstart eller seponering. Bruk av johannesurt hos gravide, ammende og barn bør frarådes. Det er holdepunkter for at johannesurt har mindre god effekt enn vanlige antidepressiver ved uttalt depresjon.

Virker johannesurt?

Johannesurtekstrakter synes å gi færre bivirkninger enn antidepressiver, særlig trisykliske antidepressiver. Hyppigheten av bivirkninger er lav. Mageplager, allergiske reaksjoner, tretthet og uro er de vanligst rapporterte bivirkninger. Johannesurt bør ikke brukes ved graviditet og amming fordi vi mangler kunnskap om mulige skadelige virkninger.

Det er verdt å merke seg at i svært sjeldne tilfeller, spesielt hos personer med lys hud, kan reaksjoner av solforbrenningstype på hudområder eksponert for kraftig sollys forekomme pga. fotosensibilisering forårsaket av johannesurt. Overdreven soling eller bruk av solarium skal unngås.

.Johannesurt skal unngås 1-2 uker før en operasjon, fordi produktet kan påvirke blødning under operasjoner. Dette er ikke unikt for Johannesurt, men gjelder generelt for plantebaserte legemidler.

Bivirkninger

Johannesurt kan påvirke andre legemidler på grunn av såkalte interaksjoner. Det kan øke nedbrytingen av andre legemidler og gi svikt i denne behandlingen. Derfor bør johannesurt som hovedregel ikke brukes sammen med andre legemidler. Av samme årsak skal man være årvåken når en person slutter med johannesurtekstrakter dersom personen samtidig bruker visse andre legemidler. Da kan effekten av det andre legemidlet øke.

Eksempler på legemidler som kan få redusert virkning ved samtidig bruk av Johannesurt er antidepressive legemidler, warfarin, p-piller, digoxin, teofyllin, epilepsimedisiner, immunsuppressive legemidler og hiv-legemidler. Denne listen er ikke uttømmende, og det er derfor viktig at personer som bruker johannesurt informerer legen sin om dette. Helsepersonell bør også huske å spørre om bruk av plantebaserte legemidler før oppstart av nye medisiner.

) kan gi nedsatt konsentrasjon av disse legemidlene, men i tillegg risiko for såkalt 

. Dette skyldes at både Johannesurt og SSRI øker serotoninnivåene i hjernen. En utvaskingsperiode anbefales, opptil fem uker for fluoksetin, ved overgang fra slike medikamenter til johannesurt. Ved bytte fra johannesurt til et SSRI-preparat anbefales en utvaskingsperiode på 7-14 dager.

Interaksjoner

Johannesurt selges som reseptfritt legemiddel på apotek. Disse har et standardisert innhold av urten og i Norge er det ikke lov å selge legemidler med johannesurt utenom apotek. Dette på grunn av sitt potensiale for interaksjoner. Ved bruk av ikke-standardiserte produkter vet man ikke nøyaktig hva man får i seg. Dermed risikerer man bivirkninger som ikke er kjent fra vitenskapelige studier.

Man er ikke sikker på den eksakte virkningsmekanismen av johannesurt. Det foreligger også få data på hvordan stoffet omsettes i kroppen. I de fleste studiene av johannesurt anvendes døgndoser på rundt 1 g tørket ekstrakt, gitt i flere doser. Preparatene har sannsynligvis begrenset holdbarhet.

Legemidler med johannesurtekstrakter kan være et alternativ hos personer med lett til moderat depresjon som ikke tåler ulike vanlige antidepressiver, og ekstraktene kan være et tilbud til pasienter som ikke vil bruke syntetiske legemidler. Imidlertid er det viktig å være klar over at det må utvises forsiktighet ved bruk av denne urten. Kunnskapsgrunnlaget er begrenset, det er kvalitetsforskjeller mellom ulike johannesurtpreparater som er til salgs, og det finnes en rekke uheldige kombinasjoner med andre legemidler og tilskudd. Bruker man andre legemidler eller har spesielle helseproblemer, bør det rådføres med lege før oppstart med plantebaserte legemidler, naturlegemidler og lignende produkter. 

Ved vedvarende nedstemthet eller depresjon er det viktig å kontakte fastlege eller annet helsepersonell for vurdering og riktig behandling.