CHARGE-syndrom

Definisjon

• CHARGE-syndrom er en sjelden tilstand med mange alvorlige medfødte misdannelser
• CHARGE er en forkortelse hvor hver av bokstavene henspeiler på typiske trekk hos barna
  • C = coloboma (defekt i regnbuehinne elller netthinne)
  • H = heart defects (hjertefeil)
  • A = atresia of the choanae (tett passasje i nesen)
  • R = retardation of growth and development (dårlig vekst og utvikling)
  • G = genital and urinary abnormalities (misdannelser i kjønnsorgan/urinveier)
  • E = ear abnormalities and hearing loss (misdannelser i øret og hørselsskade)
• For å kunne stille diagnosen må som regel minst 4 av disse trekkene være til stede, og trekkene kolobom (C) og koanalatresi (A) regnes vanligvis som obligatoriske hvis en skal benytte betegnelsen CHARGE assosiasjon (flere kriteriesett er i bruk)
• Barn med tilstanden har ofte også andre karakteristiske trekk ut over de som beskrives med CHARGE. Dette gjelder blant annet åpen leppe- kjeve- ganespalte, karakteristiske ansiktstrekk, sammenvoksinger i spiserøret (øsofagusatresi), åpen forbindelse mellom spiserør og luftrør (trakeoøsofagal fistel) og hjernenerveutfall
• Det er ikke kjent hva som forårsaker CHARGE syndrom, men de fleste tilfellene oppstår tilfeldig. Det finnes også et fåtall tilfeller hvor tilstanden er arvet
• Frambu er kompetansesenter ved tilstanden. Deres informasjon finner du her

Synonymer

• CHARGE kompleks, CHARGE Association

Forekomst

• Det fødes ca 1 barn med tilstanden blant 10.000 levendefødsler. I Norge betyr det ca. 6 barn med denne tilstanden hvert år
• Tilstanden er like hyppig blant gutter som hos jenter

Årsak

• Hvorfor denne tilstanden utvikles vet vi ikke, ingen kjente faktorer under graviditeten utløser disse skadene. Skaden oppstår som regel i første trimester
• De aller fleste tilfeller av syndromet er spontane (tilfeldig mutasjon, ikke knyttet til arv)
  • De fleste (70%) har mutasjoner i genet CHD7 lokalisert til kromosom 8 (8q22.1)
    • Dette genet koder for proteinet chromodomain helicase DNA-binding protein som har betydning for tidlig fosterutvikling av flere viktige organer
  • Gjentakelsesrisikoen for par med et CHARGE-barn er ca. 1%

Typiske tegn

C - Kolobom og synsdefekter

• 80-90% har forandringer i øynene
  • Misdannelsen kan variere fra kolobom ("sprekk" i regnbuehinnen) til underutviklede øyne (mikrooftalmi) eller total mangel av øye (anoftalmi).
  • Kolobom i retina vanligst
• Varierende synssvekkelse, men mange er svaksynte
• Misdannelsen kan være på ett eller begge øyne
• Skjeling (strabisme) forekommer hos 40% av disse barna, og hakkete pendelbevegelse av øyet (nystagmus) ses hos ca 20%

H - Medfødte hjertefeil

• Ca. 75-85% av de som fødes med CHARGE-syndrom har hjertefeil, men vanligvis er dette feil som lar seg behandle
• Hyppigst ses hjertefeil som atrieseptumdefekt (for helsepersonell/for pasienter), ventrikkelseptumdefekt (for helsepersonell/for pasienter) eller åpenstående ductus arteriosus (for helsepersonell/for pasienter
• Andre typer hjertefeil forekommer også

A - Atresi av bakre neseåpning (koanalatresi)

• Forekommer hos ca halvparten av barna med CHARGE-syndrom
• Siden nyfødte puster gjennom nesen kan dette ha store følger matinntak i nyfødtperioden
• Misdannelsen kan omfatte en eller begge sider, og problemet er ofte lokalisert til mykvevet i nesen eller i nesebeinet

R - Hemming av vekst og utvikling

• Som regel er barn med denne tilstanden av normal lengde og vekt når de blir født.
  • Dårlig vekst og utvikling ses best etter seks månders, og rammer de fleste med syndromet
  • Hos noen kan dårlig vekst forklares ved at de har for dårlig hormonproduksjon (veksthormon eller stoffskiftehormon/tyroksin)
• Søvnproblemer hos over halvparten, særlig knyttet til sen innsovning og/eller tidlig oppvåkning
• Utviklingshemning er vanlig hos barna, men graden av denne hemningen kan variere mye
  • Det er funnet at ca. halvparten av barna har mentale funksjoner innenfor normalområdet
  • Enkelte barn har nevrologiske skader (skade av hjerne eller ryggmarg) og markert forsinket utvikling, mens noen barn bare er sene i utvikling av språk/tale
  • Vansker  i sosialt samspill og kontaktvansker er beskrevet (autismespekter-tilstand)
• Skader på sanseorgan som syn og hørsel gjør også utvikling og læring vanskeligere
• Mange kirurgiske inngrep og lange sykehusopphold frarøver barnet stimulans og kan på den måten bremse utviklingen
• Motoriske ferdigheter kan også komme sent i denne pasientgruppen, uten at det nødvendigvis skyldes utviklingsforstyrrelser. Dette kan ofte knyttes til balanseproblemer hos barna

G - Misdannelser i kjønnsorgan eller urinveier

• Rammer vel 70% av guttene og 30% av jentene med CHARGE-syndrom
• Typiske forandringer er liten penis, testikler som ikke har seget ned i pungen (testisretensjon), urinrøret munner ut på feil sted (epispadi), manglende livmor og vagina eller underutviklede kjønnslepper
• For lavt nivå av kjønnshormon kan noen ganger forklare dårlig kjønnsmodning og sen eller manglende pubertet
• Urinveiene kan ha utviklingsfeil som liten eller manglende nyre, tilbakestrømning av urin fra blæren til nyrene (vesikoureteral refluks) med utvidet nyrebekken, nyrestein, skader på urinblærens nerveforsyning og derav følgende tømningsvansker

E - øret

• Det er normal hørsel hos 15%, mildt til moderat hørselstap hos 40% og alvorlig hørselstap eller døvhet hos 45%¹
• Ytre øre
  • Øremisdannelser forekommer hos ca 90%. Øremuslingen kan ha normalt utseende, men små, korte og brede eller utstående ører er ikke uvanlig.
  • Det er ofte også avvik i utseende mellom høyre og venstre øre
• Mellomøret
  • Misdannelser i benkjeden i mellomøret (hypoplastisk ambolt) og betennelser (væske) i mellomøret kan gi dårlig lydledning til det indre øret
• Indre øre
  • Misdannelser i cochlea kan gi redusert evne til å omforme lyd til nervesignal og gi døvhet
  • Balanseorganet (buegangene) er ofte underutviklet (90-95%), noe som fører til varierende grader av balanseproblemer
• Barn med CHARGE-syndrom og ansiktslammelser synes alltid å ha hørselsproblem

Andre avvik/misdannelser

• Misdannelser i sentralnervesystemet påvises hos mer enn halvparten
  • Det er funnet mange forskjellige typer skade i hjerne, lillehjerne og hjernenerver
• Avvik i luftrør og strupe
  • Luftveisproblematikk uansett årsak rammer vel 70% av de med tilstanden
  • Lammelser i stemmebåndene og misdannelser i strupehodet kan gjøre normal tale vanskelig. Avvik i pusteorganene ses hos omtrent 40%.
  • De hyppigst forekommende avvikene er forsnevring av luftrøret (trakeal stenose), at luftrøret klapper sammen under utånding (trakeomalasi) eller at det er en forbindelse mellom luftrør og spiserør (trakeoøsofagal fistel).
    • Sistnevnte problem ses ofte i kombinasjon med hjertefeilen Fallots tetrade
  • Forsnevringer i luftveiene kan påvirke blodets surhetsgrad (føre til acidose).
    • Det kan føre til åndenød, urolig søvn, påvirke hjertet og i sjeldne tilfeller føre til hjertestans
• Avvik i spiserør
  • Lav muskelspenning og dårlig koordinerte svelgebevegelser (akalasi) ses hos omlag 60% og gir som regel vansker med å spise og drikke
  • Unormal reflux av syre fra magesekk til spiserør er vanlig (for helsepersonell/for pasienter) og bør behandles
    • Ubehandlet kan det føre til astma og luftveisplager
• Misdannelser i mage/tarm kanalen
  • Heller ikke uvanlig, for eksempel analatresi. Lav muskelspenning i tarm kan gi problemer, særlig i første leveår
• Halvsidige ansiktslammelser (facialisparese) er vanlig
  • Skade av 1. hjernenerve medfører svekket luktesans
  • Forstyrret svelgfunksjon pga skade av hjernenerve 9 og 10
  • Det kan også være forstyrrelser i andre nerver til ansiktsområdet
• Munn og kjeve
  • Skjelett og tannskader forekommer også, noe som kan gi disse barna et påfallende utseende
  • Leppe- kjeve- ganespalte ses ofte i kombinasjon med hjertefeil
• Autisme
  • Syndromet kan gi en autisme-lignende adferd
    • Sansedefekter hos de med CHARGE gjør autisme-diagnosen usikker

Behandlinger

• Syn
  • Dersom barnet er svaksynt, bør tiltak for å bedre dette iverksettes tidligst mulig (briller og behandling fra ortoptist)
  • Det er viktig å kompensere for de mangler og misdannelser barnet har. Dersom de med CHARGE assosiasjon gis gode utviklingsmuligheter, er det mye som tyder på at de kan utvikle seg normalt eller nær normalt
  • Barn med dypereliggende kolobom har økt risiko for netthinneløsning
• Hørsel
  • Må behandles korrekt i tidlig alder
    • Misdannelser i mellomøret gjør disse barna ekstra sårbare for infeksjoner. Behandling av infeksjoner og væske i mellomøret er viktig
  • Nesten alle med CHARGE assosiasjon har hørselspåvirkning (90%)
    • De med hørselsnedsettelse på ett øre utvikler som regel normalt språk. Hørselstap på begge sider begrenser denne muligheten
    • Oppfølging av spesialist på hørsel hos barn er som regel nødvendig
    • Høresentralen på nærmeste større sykehus vil være behjelpelig med å vurdere behov for tiltak/hjelpemiddel
      • Misdannelser i øret kan gjøre høreapparat og andre hjelpemiddel vanskeligere å håndtere, og benledningshøreapparat eller cochlea-implantat kan være en bedre løsning
    • Alvorlig hørselstap nødvendiggjør tegnspråk. Dersom barnet også har alvorlig synspåvirkning, vanskeliggjør dette bruk av normalt tegnspråk. Tegnspråk basert på berøring kan være nødvendig
• Luftveier og pust
  • Tette forhold i pusteorganene må korrigeres med operasjoner straks etter fødselen. Noen ganger gror dette igjen, og det innebærer behov for nye inngrep
  • Forholdene i luftveiene kan være så trange at det er behov for "hull i strupen" (trakeostomi) hos nyfødte
    • Inngrepet gjøres hos vel 1/3 av barna, og utføres som regel i 2-3 månders alder
  • Problemer med tale og mimikk rundt munnen kan ofte innebære behov for hjelp fra en logoped
• Hjertefeil
  • Typen hjertefeil varierer, men de fleste er mindre alvorlige. Behandling gis ut fra hvilken hjertefeil det er snakk om. Kirurgi er ofte nødvendig
  • Barn med hjertefeil kan ha behov for antibiotika som forebyggende behandling ved enkle inngrep som tannpleie og liknende (endokarditt profylakse)
• Spiserør
  • Misdannelser her innebærer ofte tidlig behandling med kirurgi. Som regel dreier det seg om øsofagusatresi
    • Kombinasjonen hjertefeil/øsofagusatresi forekommer relativt hyppig ved CHARGE, og er ofte forbundet med komplikasjoner
  • Flere ulike årsaker kan gjøre spise-, suge- og svelgeegenskapene dårlige, og råd fra en kostholdsekspert kan være verdifulle. Ernæring gjennom en slange til magen kan være nødvendig, ev. PEG-sonde ved vedvarende behov
  • Svak lukkemuskel mellom magesekken og spiserøret gir sure oppstøt (GØRS hos barn). Dette behandles som regel ved hjelp av medisiner, ev. kirurgi
• Tenner og munnhule
  • Tannstell kan være vanskelig hos denne gruppen, og gjøre tannhelsen dårlig. Tannpleier og evt. barnetannlege (pedodontolog) bør kontaktes fra ca. ett års alder.
  • Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet munnhelse  behandler barn med spesielle tannhelsebehov
• Urinveier og kjønnsorgan
  • Ytre forandringer ses som regel enkelt, men det kreves også en grundig utredning med tanke på indre skader eller misdannelser
    • Nyrer og urinveier bør undersøkes nøye, både ved hjelp av bildediagnostikk og andre undersøkelsesmetoder
• Vekst og utvikling
  • Hormoner og hemning av vekst
    • Veksthemning er vanlig. Hos noen få skyldes veksthemningen mangel på veksthormon, og kan avhjelpes med injeksjoner
    • Stoffskifte-hormonet tyroksin kan være for lavt hos denne pasientgruppen, og korrigeres medikamentelt (hypotyreose)
  • Utviklingen til et CHARGE-barn er vanskelig å forutsi, men som alle andre trenger de stimulering
    • Skader på syn og hørsel må korrigeres, og man må tilstrebe å gi barna mest mulig like forutsetninger for læring som andre
    • Balanseproblemer knyttet til tilstanden vil som regel begrense utviklingen av motoriske ferdigheter
  • Tilbudet må individualiseres. Barnelege vil som regel ha det overordnede ansvaret for at de rette instanser blir aktivert; spesialistleger, fysioterapeut, psykolog (vurderer barnets utviklingsnivå slik at skole og undervisning kan tilpasses best mulig), spesialpedagog, logoped, tannlege, "opplevelsesrom" (rom som skal stimulere de gjenværende sansene til blinde/døve) og hjelpemiddelsentral er noen av instansene som kan være aktuelle
• Psykososialt
  • Lange og hyppige sykehusopphold kan være belastende for familien. God avlastning og støtte er derfor avgjørende for at dette skal håndteres best mulig
  • Kontakt med andre familier som har barn med liknende problemstillinger
    • Det å snakke med andre i samme situasjon kan være praktisk nyttig

Prognose

• De alvorligste misdannelsene forklarer hvorfor det er en dødelighet på over 10% i første leveår, og dette gjør gjennomsnittlig levelengde til et upresist mål
  • Tidlig diagnose og behandling antas å bedre prognosen betydelig
• Syndromet er en av de vanligste årsakene til nedsatt hørsel og syn

Bilder

Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser (NSSD)

Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser er en nasjonal tjeneste som samordner alle kompetansesentrene for sjeldne diagnoser i Norge. Det holder til i bygg 31 Ullevål sykehus. 

Sjeldentelefonen gir informasjon om sjeldne diagnoser og tjenestetilbud. Det er fellesenheten til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) som drifter telefonen. Tjenesten har en egen ​nettside.

Sjeldentelefonen: 80041710

Frambu

• Frambu er et landsdekkende kompetansesenter for sjeldne og lite kjente funksjonshemninger
• Frambu er et statlig finansiert supplement til det ordinære hjelpeapparatet
• Frambu er en møteplass for familier og fagersoner
• Frambus tilbud er like mye til voksen som til barn - hele livsløpet

Socialstyrelsen - Sällsynta hälsotillstånd

• Socialstyrelsen är en statlig myndighet som värnar hälsa, välfärd och allas lika tillgång till god vård och omsorg
• Socialstyrelsens kunskapsdatabas om sällsynta hälsotillstånd innehåller information om fler än 300 sällsynta sjukdomar och tillstånd
• Från 2020 sammanställs underlagen av Ågrenska som är ett nationellt kunskapscentrum för sällsynta diagnoser

Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet munnhelse

• Har et spesielt ansvar for sjeldne diagnoser som har betydning for munnhelse - bygge og spre kompetanse
  
  • Alle som har en sjelden diagnose og en problemstilling knyttet til munnhelse eller funksjon, kan henvises til: Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet munnhelse  (tidligere TAKO-senteret)
• Består av et nasjonalt kompetansesenter for oral helse ved sjeldne diagnoser, samt en sykehustannklinikk som tar imot medisinske risikopasienter og personer med rus og psykiatri diagnose
  • Lokalisert til Lovisenberg Diakonale Sykehus
• Enhet munnhelse har ikke oppfølgings- og behandlingsansvar, men bidrar med
  • Råd og veiledning til lokale behandlere
  • Utvikling av korte- og langsiktige behandlingsplaner
  • Bistå med vurdering av tann- og kjeveutvikling, munnhelse og munnmotoriske funksjoner som spising og tale hos den enkelte
  • Behandling kan utføres i spesielt kompliserte tilfeller som krever tverrfaglig kompetanse