Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Tilstand

Dystrofia myotonica type 1 (DM1)

Sist oppdatert:

30. des. 2024

OBS! Det er viktig at alle med denne diagnosen er registrert i Norsk register for medfødte, arvelige nevromuskulære sykdommer «Muskelregisteret»

Sammendraget er basert på en revisjon gjort av Kjell Arne Arntzen og Tine Stokmo samt Frambu sin omtale av diagnosen. Frambus omtale, besøkt 18.09.23:

Annonse

Fordypningsmatriell1-3

Oversikt

Definisjon

  • Dystrofia myotonica type 1 (DM1) er en arvelig (autosomal dominant) nevromuskulær sykdom som skyldes mutasjoner i genet DMPK
    • DM1 er en triplettekspansjonssykdom og skyldes økt antall repetisjoner av nukleotidtripletten CTG (sykdom oppstår ved >50 repetisjoner)
      • Sykdommens alvorlighetsgrad og antall repetisjoner korrelerer, altså dess flere repetisjoner, dess mer alvorlig sykdomspresentasjon4
      • Ekspansjonen er dynamisk og har en tendens til å øke fra en generasjon til neste, noe som ofte fører til mer alvorlig sykdom (antesipasjon) for hver gang den nedarves
  • Årsakssammenhengen er utydelig, men dette forårsaker myotoni og muskelsvakhet i både glatt og tverrstripet muskulatur. Sykdommen deles klinisk ofte inn i fem undergrupper etter sykdomsdebut:
    • Kongenital form viser seg ved fødsel eller i nyfødtperioden. Den har uttalte symptomer, og en del dør allerede i nyfødtperioden
    • Infantil form viser seg innen ti års alder
      • Involverer som regel både kognitive- og atferdsvansker samt milde til moderate motoriske vansker
    • Juvenil form viser seg i perioden 10 til 18 år
      • Kan involvere både mentale vansker samt motoriske vansker
    • Klassisk voksen form viser seg etter 18 års alder
      • Gir seg ofte til kjenne gjennom motoriske symptomer, men kan også ha andre symptomer som katarakt, hjerteaffeksjon m.m.
    • Sen voksen form viser seg etter 40 års alder
      • Presenterer seg ofte med katarakt og ev. lette motoriske symptomer
  • DM deles inn i to undergrupper, dystrofia myotonika type 1 (DM1) og dystrofia myotonika type 2 (DM2), og er forårsaket av to ulike gener
    • Symptomtrykket er som regel høyere ved DM1 enn ved DM2
  • Genet for DM1 koder for en proteinkinase som heter dystrophia myotonica-proteinkinase (DMPK) eller myotonin
  • Gendefekten består i et økt antall repetisjoner av nukleotidtripletten CTG (trinucleotid repeat)
    • Dystrophia myotonica hører derfor til en gruppe som kalles trinukleotidrepetisjonssykdommer. Hos friske vil antall DM1 repetisjoner være < 35
    • Mer enn 50 repetisjoner tilsier sykdom
    • Det er korrelasjon mellom antall repetisjoner og alvorlighetsgrad:
      • 50 - 150 gir mild affeksjon. Noen blir asymptomatisk
      • 100 - 1 000 gir klassisk dystrophia myotonica,
      • > 1 000 repetisjoner gir alvorlig medfødt sykdom (kongenital dystrophia myotonica)
    • Flere nevrodegenerative tilstander, særlig med ataksi som klinisk kjennetegn, forårsakes av tilsvarende trinukleotidgenekspansjoner
    • Ekspansjonen er dynamisk og kan dermed bli større (eller mindre) fra en generasjon til neste. Dette forklarer hvorfor sykdommen kan bli verre fra en generasjon til neste
  • Antatt mekanisme bak dystrophia myotonica
    • Ekspansjon rammer et område som transkriberes (til RNA), men ikke translateres (til protein). Den sitter på enden av RNA, og gjør at RNA er mye større enn vanlig
      • Store RNA stykker slippes ikke ut av cellekjernen og blir liggende der som en stor klump
    • Dette har to konsekvenser (gir myotonien)
      1. Tap av mRNA og derfor til tap av proteinet myotonin som sannsynligvis fører til muskeldystrofien
      2. RNA klumpene trekker til seg proteiner som inngår spleising (der introner blir fjernet) og forstyrrer maturasjon av andre proteiner som muskel kloridkanelgenet
  • Andre mekanismer kan også være aktive
Annonse

Forekomst

  • DM1 er den hyppigst forekommende arvelige muskelsykdommen hos voksne5
  • Prevalensen varierer mellom land og områder, men er globalt estimert til 9,3 per 100.000 for DM1 og 2,3 per 100.000 for DM26
    • I en norsk prevalensstudie fant man en høyere forekomst av DM1 på 13,2 per 100.000 og DM2 på 6,8 per 100.0004

Symptomer

  • Diagnostisering er vanskelig da påvirkningsgrad og tilleggesmanifestasjoner varierer
  • Symptomdebut som regel i ung alder (10-20 år), men særlig ved mild sykdom kan det gå mange år før sykdommen diagnostiseres
    • De vanligste muskulære symptomene er distal muskelsvakthet og svakhet i ansiktet (fascies myotonika) i tillegg til myotoni, muskelstivhet og muskelsmerter
  • Sykdommen utvikler seg sakte, og det er som regel først og fremst muskelstivheten som blir værre med årene

Funn

  • Muskelsvakheten er særlig i ansiktet
    • Hender, føtter, nakke og magemuskler kan også påvirkes tidlig
  • Det er også vanlig å se:
    • Katarakt
    • Endokrine forstyrrelser (diabetes mellitus og hypogonadisme)
    • Hjerteaffeksjon
    • CNS-affeksjon inklusive mental retardasjon (ved tidlig debut), apati, søvnapné og hypoventilasjon

Diagnostikk

  • Diagnosen stilles basert på klinikk og gentest
  • Undersøkelser som øker mistanken
    • EMG viser oftest myopati og myotoni
    • CK er ofte normal eller lett økt
    • MR kan vise muskeldystrofiforandringer i affisert muskulatur
  • Prenatal diagnostikk er mulig

Behandling

  • Kausal behandling (for eksempel genterapi) er foreløpig ikke tilgjengelig
  • Tverrfaglig behandling i primær- og spesialisthelsetjenesten. Oppfølging koordineres med kardiolog, lungelege, øyelege, barnelege/nevrolog, fysioterapeut og ergoterapeut
    • Kartlegg respirasjonssvikt og søvnapné. Ventilasjonshemmende medikamenter bør unngås pga fare for forverring av ventilasjonssvikt
    • Endokrine forstyrrelser bør sjekkes for årlig, spesielt diabetes
    • Mål HbA1c, leverenzym, bilirubin, TSH, T4 og lipidprofil ca 1x årlig
    • Myotoni-behandling er en spesialistoppgave (meksiletin eller lamotrigin er behandlingsalternativer, men gir fare for utvikling av arytmi)
    • Pasientene kan trene styrke og kondisjon med mild til moderat intensitet
  • Gastrointestinale forstyrrelser følges opp etter vanlige retningslinjer
  • Svangerskap
    • Mulig økt risiko for komplikasjoner
  • Sykdommen skal registreres som kritisk informasjon i kjernejournal
    • Det må tas hensyn til ved anestesi pga. hjerte/lungeaffeksjon
    • Økt sensitivitet for sedativa (unngå opiater)
    • Mulig paradoks reaksjon på muskelrelaksantia
  • Pasientene skal tilbys genetisk veiledning
Annonse

Kompetansetjenestetilbud

Tre fagmiljøer samarbeider (NMK-samarbeidet) for å sikre personer med medfødte, arvelige nevromuskulære sykdommer et likeverdig og effektivt kompetansetjenestetilbud gjennom hele livet.

NMK-samarbeidet består av Nevromuskulært kompetansesenter (NMK) ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Enhet for arvelige og medfødte nevromuskulære tilstander (EMAN) ved Oslo Universitetssykehus og Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser.

NMK-samarbeidet er en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD ).

NMK:
Telefonkontakt: 77627217
E-post: nmk@unn.no
web: https://unn.no/nmk

EMAN:
E-post:muskel@ous-hf.no
web: https://oslo-universitetssykehus.no/eman
Frambu:
E-post: info@frambu.no
web: http://www.frambu.no/

Nevromuskulært kompetansesenter

  • NMKs hovedoppgave er å diagnostisere og behandle pasienter med nevromuskulære sykdommer. I tillegg driver kompetansesenteret informasjons- og kursvirksomhet
    • For å få tilbud om et 2-ukersopphold med nevromuskulær bevegelsesterapi, må pasienten først henvises til en vurdering. Denne går over 1-2 dager, og munner ut i en konklusjon med anbefaling om videre oppfølging
    • Pasienter som har vært til nevromuskulær bevegelsesterapi tidligere, kan henvises på nytt fra sin lokale fysioterapeut. Dette er aktuelt dersom pasienten og fysioterapeuten opplever vesentlig endring i funksjonsnivå, og et nytt opphold vurderes som viktig for den videre lokale oppfølgingen
  • NMK kontaktinformasjon

EMAN

  • Enhet for medfødte og arvelige nevromuskulære tilstander
  • Enhet for medfødte og arvelige nevromuskulære tilstander (EMAN) utreder barn og voksne med mistanke om medfødte eller arvelige nevromuskulære tilstander
  • De gir informasjon og veiledning til mennesker med disse tilstandene, til pårørende samt helsepersonell.

Frambu

  1. Gutiérrez Gutiérrez G, Díaz-Manera J, Almendrote M, et al. Clinical guide for the diagnosis and follow-up of myotonic dystrophy type 1, MD1 or Steinert's disease. Neurologia (Engl Ed). 2020 Apr;35(3):185-206. English, Spanish. PMID: 31003788. PubMed
  2. Ozimski LL, Sabater-Arcis M, Bargiela A, Artero R. The hallmarks of myotonic dystrophy type 1 muscle dysfunction. Biol Rev Camb Philos Soc. 2021 Apr;96(2):716-730. PMID: 33269537. PubMed
  3. Pascual-Gilabert M, López-Castel A, Artero R. Myotonic dystrophy type 1 drug development: A pipeline toward the market. Drug Discov Today. 2021 Jul;26(7):1765-1772. Epub 2021 Mar 31. PMID: 33798646. PubMed
  4. Müller KI, Ghelue MV, Lund I, Jonsrud C, Arntzen KA. The prevalence of hereditary neuromuscular disorders in Northern Norway. Brain Behav. 2021 Jan;11(1):e01948. PMID: 33185984. PubMed
  5. Ørstavik K, Solbakken G, Rasmussen M, Sanaker PS, Fossmo HL, Bryne E, Knutsen-Øy T, Elgsås T, Heiberg A. Myotonic dystrophy type 1 - a multiorgan disorder. Tidsskr Nor Laegeforen. 2024 Apr 16;144(5). English, Norwegian. PMID: 38651711. PubMed
  6. Liao Q, Zhang Y, He J, Huang K. Global Prevalence of Myotonic Dystrophy: An Updated Systematic Review and Meta-Analysis. Neuroepidemiology. 2022;56(3):163-173. PMID: 35483324. PubMed
Annonse
Annonse