Muskeldystrofi, medfødt

Definisjon

• Arvelige sykdommer som primært rammer tverrstripet muskulatur, ikke dem som oppstår i forhorncellen eller i den nevromuskulære forbindelsen

Bakgrunn

• Genene som rammes er kjent for de fleste av muskelsykdommene, men for mange er mekanismene bak sykdomsvariasjon og omfang fremdeles uavklart
• Behandling er tverrfaglig og symptomatisk, men forsøk med genterapi pågår
• Diagnosebeskrivelser finnes for mange av sykdommene på www.helsenorge.no og på Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser sine hjemmesider
• Noen av sykdommene er også fyldigere omtalt i nevro-NEL

ICPC-2

• N99 Sykdom i nervesystemet IKA

ICD-10

• G71 Primære muskelsykdommer
  • G71.0 Muskeldystrofi
    • Eks. Duchenne, Becker, facioskapulohumeral, i skulderbuens muskulataur og store hoftemuskler, okulofaryungeal, okulær, skapuloperoneal
  • G71.1 Myotone lidelser
    • Eks. dystrophia myotonica
  • G71.2 Medfødte myopatier
  • G71.3 Mitokondriemyopati, ikke klassifisert annet sted
  • G71.8 Andre spesifiserte primære muskelsykdommer
  • G71.9 Uspesifisert primær muskelsykdom

ICD-11

ICD-11 overtar etter ICD-10, men det er ikke avgjort når det blir innført i Norge. Prosessen antas å ta tid. 

08 Sykdommer i nervesystemet

• Primære muskelsykdommer
  • 8C70 Muskeldystrofi
    • 8C70.0 Becker muscular dystrophy
    • 8C70.1 Duchenne muscular dystrophy
    • 8C70.2 Emery-Dreifuss muscular dystrophy
    • 8C70.3 Facioscapulohumeral muscular dystrophy
    • 8C70.4 Limb-girdle muscular dystrophy
    • 8C70.5 Scapuloperoneal muscular dystrophy
    • 8C70.6 Congenital muscular dystrophy
    • 9C82.1 Muscular dystrophy affecting extraocular muscle
    • 8C70.Y Other specified muscular dystrophy
    • 8C70.Z Muscular dystrophy, unspecified

Dystrofinopatier - Duchennes og Beckers muskeldystrofi

• Dystrofinopatier
  • Både Duchenne og Becker muskeldystrofi skyldes genfeil i dystrofingenet
    • Gir progredierende muskelsvakhet
    • Genet ligger på X-kromosomet og sykdommen rammer derfor gutter/menn
    • Noen kvinnelige bærere utvikler kardiomyopati eller lette symptomer
  • Duchenne muskeldystrofi
  • Beckers muskeldystrofi

Dystrophia myotonica

• Dystrofia myotonika (DM) er den vanligste muskeldystrofien hos voksne ³
• Dystrophia myotonica manifesterer seg klinisk med en kombinasjon av kraftnedsettelse på grunn av muskeldystrofi og muskelstivhet (myotoni), men også andre organ kan gi symptomer
  • En tidligere debut medfører større risiko for utfall andre steder enn muskel
  • I en norsk prevalensstudie fant man en høyere forekomst av DM1 på 13,2 per 100.000 og DM2 på 6,8 per 100.000⁴
• Dystrofia myotonica 1
  • Som regel mest alvorlig og har i større grad tilleggsproblemer
    • Katarakt
    • Endokrine forstyrrelser
    • Hjerteaffeksjon
    • Utfall i sentralnervesystemet - inklusive mental retardasjon, apati, hypersomnolens og hypoventilasjon
• Dystrofia myotonica 2
  • DM2 er først og fremst preget av smerter og stivhet

Facioskapulohumoral muskeldystrofi (FSHD)

• FSHD er den nest vanligste muskeldystrofien hos voksne
• Som indikert av navnet gir sykdommen svekkelse av muskulatur i ansikt, rundt skulderblad og overarmer
  • Omlag halvparten får kroniske smerter, som regel lokalisert til skuldre, nakke, nedre del av rygg og legger

Skulder-hofte-muskeldystrofi (Limb-Girdle muskeldystrofi)

• Første tegn til sykdommen er små funksjonsproblemer
  
  • Noen opplever at symptomene oppstå i tidlig barnealder, mens andre først utvikler symptomer i godt voksen alder
• Typiske symptomer:
  
  • Svakhet i proksimal muskulatur i hofte og skulderparti
  • Gangvansker, særlig ved gange i trapp eller motbakke
  • Vansker med å reise seg fra liggende eller sittende stilling

Emery-Dreifuss' muskeldystrofi

• Muskelsykdom karakterisert av muskelsvakhet, kontrakturer og hjerterytmeforstyrrelse
• Arvegangen er oftest X-bundet, men autosomal arvegang forkommer også
• Utvikler seg som regel mellom 5-10 år, men alltid før 15 års alder
  • Kontrakturer i akillessener og tendens til tågange er ofte første symptom
• Ved 20 års alder har de fleste utviklet hjerteproblematikk, særlig kardimyopati og ledningseforstyrrelser
  • Trenger regelmessig oppfølging av pust og hjertet

Okulofaryngeal muskeldystrofi

• Symptomdebut er som regel etter 45 års alder⁵
  
  • Sykdommen begynner oftest med ptose og oftalmoplegi
  • Etter hvert tilkommer dysfagi og senere proksimal svakhet
• Tilstanden nedarves vanligvis dominant og forårsakes av en GCG-ekspansjon i PABPN1-genet
  • Det må gjøres egen genetisk analyse for å avdekke tilstanden (fanges ikke opp av genpanel)
• Sykdommen gir ikke hjerteaffeksjon
• Tverrfaglig oppfølging som ved andre muskeldystrofier

Distale myopatier

• Sjeldent i Norge, men hyppigere i Sverige og Finland.
• På grunn av distale pareser er nevrofysiologi viktig for å skille disse fra motoriske nevropatier⁶
• Welanders myopati
  
  • Sykdommen finnes nesten utelukkende i Sverige, men der antar man en forekomst på 1 av 10 000 ⁷
  • Den begynner distalt i hendene og progredierer langsomt
  • Genet TIA1 er lokalisert til 2p13, og sykdommen viser dominant arvegang
• Finnish (tibial) myopati
  
  • Sykdommen viser betydelig opphopning i Finland, men finnes også i Norge og utenfor Norden
    
    • I Finland er forekomsten 1 av 5 000, i resten av Europa 1 av 1 000 000⁸
  • Den begynner i beina, med affeksjon av dorsalfleksorene i ankelen
  • Genet titin er lokalisert til 2q31.

Myotonia congenita

• Myotonia congenita er en skjelettmuskel kanalopati som gir myotoni, forsinket relaksasjon av muskulatur som gir muskelstivhet⁹
  
  • Pasienten kan ha "Herkules-kropp" som følge av pseudohypertrofi av muskler
• Sykdommen skyldes mutasjon i kloridkanalgenet CLCN1 i muskelcellene
  • Dominant form: Thomsens myotoni
    • Presenterer seg ofte med symptomer i barnealder
  • Recessiv form: Beckers myotoni
    
    • Gir som regel mer alvorlig myotoni
    • Oppstår oftes før 15 års alder, men sammenlignet med Thompsons myokloni oppstår den oftere senere i livet
• Pasienten har ofte problemer med å starte bevegelser
  • Funksjon er bedre når de er kommet i gang (warm-up effect)
  • Symptomene forverrer seg oftest i kulde
• Myotonien framkommer best ved å la pasienten knyte nevene for så å åpne de raskt eller ved å perkutere over thenarmuskulaturen (perkusjonsmyotoni)
• EMG kan vise myotoni

Behandling

• Myotonien ved myotonia congenita kan behandles med meksiletin
  • H-resept foreskrives av spesialist
  • Hjertesykdom må utelukkes før oppstart
  • Lamotrigin kan være et alternativ hvis meksiletin ikke kan brukes

Periodiske pareser

• Disse sykdommene nedarves dominant og skyldes ionekanaldefekter i muskelcellemembranen, vanligvis kalsiumkanalen (CACNA1S) eller natriumkanalen (SCN4A)⁹
• Symptomene er forbigående lammelser som varer fra minutter til flere dager og kan ramme deler eller hele kroppen
• Anfallene kan være alvorlige og noen ganger involvere respirasjonsmuskulatur
• Den vanligste blant periodiske paralyser er hypokalemisk periodisk paralyse
  
  • I dette tilfellet blir anfallene ofte utløst av karbohydratrike måltider eller etter fysisk anstrengelse og kommer gjerne på morgenen etter inntak/aktivitet
  • S-kalium er som regel lavt under anfall (<3,5 mmol/l)
  • Anfallene varer ofte flere timer og pasienten kan ha bedring ved inntak av kalium
  • Ved alvorlige anfall må pasienten innlegges på sykehus

Forebyggende behandling

• Riktig kosthold og livsstilstiltak (unngå triggere) kan forebygge anfall
• Medikamentell behandling (spesialistoppgave) med karbonanhydrasehemmer kan hjelpe ved både hypo- og hyperkalemiske paralyser
• Ved hypokalemisk periodisk parese bruker mange også forebyggende inntak av kalium p.o.