Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon, veiviser

Diaré, akutt, veiviser

Akutt diaré er nesten alltid forårsaket av mikroorganismer, vanligvis virus, sjeldnere bakterier.

toalett
Mange ulike bakterielle, virale eller parasittære organismer kan være årsaken til diaré.

Sist oppdatert:

6. des. 2021

Hva er akutt diaré?

  • Med diaré forstår vi mer enn tre daglige tømninger av løs til vanndig avføring
  • Akutt diaré er nesten alltid forårsaket av mikroorganismer som bakterier og virus, og betegnes derfor ofte akutt infeksiøs diaré
Annonse

Forekomst

  • Akutt infeksiøs diaré er blant de vanligste sykdommer som mennesker rammes av
  • Mer enn 50 prosent av alle akutte tarminfeksjoner i Norge antas å være virusbetinget
  • I 2016 ble det beregnet at det forekom 1,7 milliarder tilfeller av diaré i hele verden
  • I utviklingsland er infeksjonsdiaré den nest hyppigste dødsårsaken blant barn under 5 år og over 500.000 barn dør årlig

Vurdering av akutt diaré

  • Mange ulike bakterielle, virale eller parasittære organismer kan være årsaken
  • Disponerende faktorer er dårlige sanitære forhold, inntak av smittebærende føde og bruk av antibiotika
  • Cirka 95 prosent av de akutte diarétilstandene er selvbegrensende
  • Utredning for å få rede på hvilke bakterier som er skyld i infeksjonen, er bare unntaksvis nødvendig
  • Akutte infeksiøse tarmsykdommer kan grovt inndeles i tre hovedtyper:
    • Sykdom uten betennelse i tarmen
    • Sykdom med betennelse i tarmen
    • Sykdom i hele kroppen, systemisk infeksjon

Hva kan årsaken være?

Vanlige generelle årsaker

  • Tarminfeksjon uten betennelse i tarmen
    • Den dominerende årsaken
    • Vanndige, ofte store avføringsmengder, av og til kombinert med kvalme og oppkast
    • Avføringene er uten blod, slim eller puss
    • Vanligvis ikke feber eller magekramper
    • Årsaken er virusinfeksjon, giftstoffer fra bakterier eller protozoinfeksjon (eks. giardiasis)
  • Tarminfeksjon med betennelse i tarmen
    • Mikrober trenger inn i tykktarmens slimhinne
    • Tilstanden preges av slimete og blodige avføringer, men avføringsmengden er ikke påfallende stor
    • Vanligvis foreligger feber, buksmerter og magekramper
    • Dominerende årsaker er Campylobacter, Salmonella, Shigella og Clostridium difficile
  • Tarminfeksjon, systemisk
    • Tilstand som preges av feber og redusert allmenntilstand
    • Buksmerter og diaré kan forekomme

Vanlige spesifikke tarminfeksjoner

  • Tarminfeksjon forårsaket av virus
    • Blant de hyppigste årsaker er norovirus og rotavirus
    • Er den vanligste årsak til akutte diaréer, særlig blant barn. Den kan opptre som epidemier, ofte om vinteren
    • Avføringene er uten blod, slim eller puss. Det er vanligvis ikke feber eller magekramper
  • Tarminfeksjon med Campylobacter jejuni
    • Skyldes ofte smitte fra utlandet. Særlig i fjørfeprodukter, men også drikkevann. Inkubasjonstid er vanligvis et par døgn
    • Gir feber, influensaliknende symptomer, magesmerter, vanntynn diaré - ofte blod og slim
  • Salmonellainfeksjon
    • Oppstår oftest i forbindelse med utenlandsopphold, som regel smitte fra kjøtt (kylling). Inkubasjonstiden er 8-48 timer
    • Gir akutt diaré som kan være blodig, hodepine, magesmerter, kvalme, feber
  • Shigellainfeksjon, dysenteri
    • Skyldes hovedsakelig importert smitte. Inkubasjonstiden er ca 1-3 døgn
    • Starter vanligvis brått som kraftig diaré med feber, kvalme, oppkast - kan være blod og slim i avføringen
  • Matforgiftning
    • Skyldes forgiftning fra mat som er bedervet med bakterier, ev. bakterier som produserer giftstoffer (toksiner).
    • Inkubasjonstid er 1-6 timer for oppkasttype, 6-24 timer for diarétype, tilstanden varer 1-3 døgn
    • Gir kvalme, brekninger, magesmerter, diaré
  • Yersiniainfeksjon
    • Skyldes vanligvis innenlands smitte fra forurenset mat eller drikkevann, de fleste er sporadiske tilfeller
    • Gir feber, magesmerter, diaré av 1-3 ukers varighet. 10-30 prosent får leddbetennelse, 30 prosent får knuterosen
  • Tarminfeksjon som følge av antibiotikabehandling
    • Enkelte får diaré i forbindelse med antibiotikakur
    • I sjeldne tilfeller kan det bli blodig diaré på grunn av pseudomembranøs kolitt (Clostridium difficile infeksjon)
Annonse

Kroniske betennelsessykdommer i tarmen

  • Kan gi akutte oppblussinger
  • Ulcerøs kolitt
    • Forekommer oftest blant ungdommer og yngre voksne. Er en kronisk betennelse i tykktarmen - involverer nesten alltid endetarmen (rektum), kan bre seg til høyre del av tykktarmen eller hele tykktarmen, men ikke til tynntarmen
    • Gir meget hyppige tømninger (5-15 per dag); blod, puss og slim i avføringen, ofte krampesmerter i endetarmen, påvirket allmenntilstand
  • Crohns sykdom
    • Forekommer oftest blant ungdommer og yngre voksne. Er en flekkvis (segmental) betennelse i tarmveggen - 25 prosent har kun betennelse i tykktarmen, 50 prosent har både tykktarms- og tynntarmsbetennelse, 25 prosent har bare betennelse i tynntarm
    • Symptomene er mangfoldige preget av ublodig diaré, kolikkpregede smerter og byll- og fisteldannelser rundt endetarmen

Hva kan du gjøre selv?

Væsketilførsel

  • Det viktigste tiltaket er å sikre god væsketilførsel. Særlig gjelder det små barn og eldre
  • I de fleste tilfeller er rikelig med vanlig drikke tilstrekkelig
  • Eventuelt kan dere lage sukkerholdig solbærsaft (eller annen saft) tilsatt ½ teskje salt per liter væske
  • Oppløsninger som inneholder sukker (1-2% glukose) og salter (elektrolytter) i moderate konsentrasjoner, er det beste (fås kjøpt på apotek). Væsken gis i små og hyppige porsjoner. Smaken kan forbedres med sukkerfri saft
  • Sukkerbrus og juice inneholder mye sukker (10-15% glukose) og kan trekke vann til tarmhulen og derigjennom øke væsketapet. Slik drikke bør tynnes ut med vann eller lettbrus med halvdelen av hver

Barn kan drikke melk

  • Det er unødvendig å tilrå stopp i inntaket av melk i den akutte fasen, men studier tyder på at diaréen varer noe lengre (18 timer i snitt) blant barn under 5 år som får laktoseholdig melk
  • Melken bør gis i små mengder og ofte, for eksempel hver 2. time
  • Barn som har tendens til oppkast av melk, bør få annen drikke det første døgnet etter symptomdebut, men ytterligere eliminering av melkeprodukt har liten hensikt
  • Brystbarn ammes som vanlig

Barnehage

  • Barn med akutte diarétilstander kan vende tilbake til barnehagen 2 døgn etter at de har blitt symptomfrie. Dette gjelder også bleiebarn
  • Barn som til vanlig har tendens til løs avføring, trenger ikke holdes borte fra barnehagen. Det må være foreldrene som avgjør om barnet har en unormal diarétilstand
  • Ved diarétilstander hvor man mistenker næringsmiddeloverført mikrobe (for eksempel etter utenlandsreise), bør barnet undersøkes av lege og det bør sjekkes om andre barn i barnehagen har symptomer
Annonse

Andre råd

  • Du bør raskest mulig gjenoppta vanlig kost ved diaré
  • Stivelsesbaserte næringsmidler (ris, havre, gulrot, mais etc.) har en bindende effekt

Når bør du søke lege?

  • De fleste tilfeller av akutt diaré er ufarlige og går over av seg selv
  • Småbarn med uttalt diaré som er syke og medtatte, bør tilses av lege
  • Voksne med langvarig eller kraftig diaré ledsaget av nedsatt allmenntilstand, bør også undersøkes av lege

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille:

  • Hvor lenge har diaréen vart?
    • Cirka et døgn
    • Flere dager
    • Cirka en uke
    • Lengre enn en uke
  • Mer om symptomene?
    1. Sykdommen startet med kvalme og oppkast før diaréen
    2. Kvalme og oppkast er de dominerende symptomene
    3. Har magesmerter
    4. Mye luft i magen
    5. Er syk og medtatt
    6. Har feber
    7. Er blod og slim i avføringen
    8. Har kramper i endetarmen
    9. Avføringen er illeluktende
  • Er det tegn på sterkt væsketap?
    1. Urinen er svært mørk
    2. Det er påfallende lite urin
    3. Ved å lage hudfolder på håndryggen, tar det flere sekunder før huden jevner seg ut igjen når du slipper tak i hudfolden
  • Antall tømninger om dagen?
    • 1-3 ganger
    • 4-6 ganger
    • Flere enn 7 ganger
  • Hvordan er avføringens konsistens?
    • Delvis fast og formet
    • Løs og utflytende
    • Vanndig
  • Mulige årsaker?
    1. Omgangssyke, flere i nærmiljøet med diaré
    2. Matforgiftning
    3. Nylig vært i utlandet (Syden, tropiske strøk)
    4. Smittet av andre med diaré
    5. Nylig blitt behandlet med antibiotika (for eksempel penicillin)
    6. Inntak av avføringsmiddel
    7. Stress
    8. Forstoppelse

Legeundersøkelsen

  • Vurdering av væskebalansen er viktig hos småbarn og eldre, for øvrig gir kroppsundersøkelsen lite

Andre undersøkelser

  • Vanligvis er det ikke nødvendig
  • Ved langvarig diaré og ved akutt kraftig diaré kan ulike blodprøver være til nytte. I slike tilfeller er det også nyttig å sende inn avføringsprøve til dyrkning for å identifisere hvilken mikrobe som er skyld i infeksjonen

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • Barn bør innlegges for væskebehandling ved alvorlig uttørring
  • Voksne bør innlegges ved tegn til alvorlig uttørring eller sterkt svekket allmenntilstand

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Diaré, akutt . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Barr W, Smith A. Acute diarrhea in adults. Am Fam Physician. 2014 Feb 1;89(3):180-189. PubMed
  2. WHO. Diarrhoeal disease. Key facts. Published 2 May 2017. www.who.int
  3. De Bruyn G. Diarrhea in adults (acute). Am Fam Physician. 2008;78(4):503–504.
  4. Farthing M, Salam MA, Lindberg G, et al.; World Gastroenterology Organisation. Acute diarrhea in adults and children: a global perspective. J Clin Gastroenterol. 2013;47(1):12–20.
  5. Heather CS. Travellers' diarrhoea. BMJ Clin Evid. 2015;2015:0901. Published 2015 Apr 30. PMID: 25928418 PubMed
  6. Centers for Disease Control and Prevention. Vital signs: preventing Clostridium difficile infections. MMWR Morb Mortal Wkly Rep. 2012;61(9):157–162.
  7. Shen B, Khan K, Ikenberry SO, et al.; ASGE Standards of Practice Committee. The role of endoscopy in the management of patients with diarrhea. Gastrointest Endosc. 2010;71(6):887–892.
  8. Gadewar S, Fasano A. Current concepts in the evaluation, diagnosis and management of acute infectious diarrhea. Curr Opin Pharmacol. 2005;5(6):559–565.
  9. Macgillivray S, Fahey T, McGuire W. Lactose avoidance for young children with acute diarrhoea. Cochrane Database Syst Rev 2013 Oct 31;10:CD005433 Cochrane (DOI)
  10. Allen SJ, Martinez EG, Gregorio GV, Dans LF. Probiotics for treating acute infectious diarrhoea. Cochrane Database Syst Rev. 2010;(11): CD003048. Cochrane (DOI)
  11. Vandenplas Y, Salvatore S, Viera M et al. Probiotics in infectious diarrhoea in children: are they indicated? Eur J Pediatr 2007.
  12. Riddle MS, Arnold S, Tribble DR. Effect of adjunctive loperamide in combination with antibiotics on treatment outcomes in traveler's diarrhea: a systematic review and meta-analysis. Clin Infect Dis. 2008;47(8):1007–1014.
  13. Zollner-Schwetz I, Krause R. Therapy of acute gastroenteritis: role of antibiotics. Clinical Microbiology and Infection, 2015; 21: 744-9. www.clinicalmicrobiologyandinfection.com
  14. Helsedirektoratet. Nasjonale faglige retningslinjer. Antibiotika i sykehus. Gastroenteritt. Sist faglig oppdatert: 08. januar 2018. www.helsedirektoratet.no
  15. Gregorio GV, Gonzales MLM, Dans LF, Martinez EG. Polymer-based oral rehydration solution for treating acute watery diarrhoea. Cochrane Database of Systematic Reviews 2009, Issue 2. Art. No.: CD006519. DOI: 10.1002/14651858.CD006519.pub2. DOI
  16. World Health Organization. The treatment of diarrhoea. A manual for physicians and other senior health workers. 2005. Accessed October 1, 2013.
  17. Ejemot-Nwadiaro RI, Ehiri JE, Arikpo D, Meremikwu MM, Critchley JA. Hand washing promotion for preventing diarrhoea. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 9. Art. No.: CD004265. DOI: 10.1002/14651858.CD004265.pub3. DOI
Annonse
Annonse