Informasjon, veiviser
Mange ulike bakterielle, virale eller parasittære organismer kan være årsaken til diaré.
Diaré, akutt, veiviser
Akutt diaré er nesten alltid forårsaket av mikroorganismer, vanligvis virus, sjeldnere bakterier.

Sist oppdatert:
6. des. 2021
Hva er akutt diaré?
- Med diaré forstår vi mer enn tre daglige tømninger av løs til vanndig avføring
- Akutt diaré er nesten alltid forårsaket av mikroorganismer som bakterier og virus, og betegnes derfor ofte akutt infeksiøs diaré
Annonse
Forekomst
- Akutt infeksiøs diaré er blant de vanligste sykdommer som mennesker rammes av
- Mer enn 50 prosent av alle akutte tarminfeksjoner i Norge antas å være virusbetinget
- I 2016 ble det beregnet at det forekom 1,7 milliarder tilfeller av diaré i hele verden
- I utviklingsland er infeksjonsdiaré den nest hyppigste dødsårsaken blant barn under 5 år og over 500.000 barn dør årlig
Vurdering av akutt diaré
- Mange ulike bakterielle, virale eller parasittære organismer kan være årsaken
- Disponerende faktorer er dårlige sanitære forhold, inntak av smittebærende føde og bruk av antibiotika
- Cirka 95 prosent av de akutte diarétilstandene er selvbegrensende
- Utredning for å få rede på hvilke bakterier som er skyld i infeksjonen, er bare unntaksvis nødvendig
- Akutte infeksiøse tarmsykdommer kan grovt inndeles i tre hovedtyper:
- Sykdom uten betennelse i tarmen
- Sykdom med betennelse i tarmen
- Sykdom i hele kroppen, systemisk infeksjon
Hva kan årsaken være?
Vanlige generelle årsaker
- Tarminfeksjon uten betennelse i tarmen
- Den dominerende årsaken
- Vanndige, ofte store avføringsmengder, av og til kombinert med kvalme og oppkast
- Avføringene er uten blod, slim eller puss
- Vanligvis ikke feber eller magekramper
- Årsaken er virusinfeksjon, giftstoffer fra bakterier eller protozoinfeksjon (eks. giardiasis)
- Tarminfeksjon med betennelse i tarmen
- Mikrober trenger inn i tykktarmens slimhinne
- Tilstanden preges av slimete og blodige avføringer, men avføringsmengden er ikke påfallende stor
- Vanligvis foreligger feber, buksmerter og magekramper
- Dominerende årsaker er Campylobacter, Salmonella, Shigella og Clostridium difficile
- Tarminfeksjon, systemisk
- Tilstand som preges av feber og redusert allmenntilstand
- Buksmerter og diaré kan forekomme
Vanlige spesifikke tarminfeksjoner
- Tarminfeksjon forårsaket av virus
- Tarminfeksjon med Campylobacter jejuni
- Skyldes ofte smitte fra utlandet. Særlig i fjørfeprodukter, men også drikkevann. Inkubasjonstid er vanligvis et par døgn
- Gir feber, influensaliknende symptomer, magesmerter, vanntynn diaré - ofte blod og slim
- Salmonellainfeksjon
- Oppstår oftest i forbindelse med utenlandsopphold, som regel smitte fra kjøtt (kylling). Inkubasjonstiden er 8-48 timer
- Gir akutt diaré som kan være blodig, hodepine, magesmerter, kvalme, feber
- Shigellainfeksjon, dysenteri
- Skyldes hovedsakelig importert smitte. Inkubasjonstiden er ca 1-3 døgn
- Starter vanligvis brått som kraftig diaré med feber, kvalme, oppkast - kan være blod og slim i avføringen
- Matforgiftning
- Skyldes forgiftning fra mat som er bedervet med bakterier, ev. bakterier som produserer giftstoffer (toksiner).
- Inkubasjonstid er 1-6 timer for oppkasttype, 6-24 timer for diarétype, tilstanden varer 1-3 døgn
- Gir kvalme, brekninger, magesmerter, diaré
- Yersiniainfeksjon
- Skyldes vanligvis innenlands smitte fra forurenset mat eller drikkevann, de fleste er sporadiske tilfeller
- Gir feber, magesmerter, diaré av 1-3 ukers varighet. 10-30 prosent får leddbetennelse, 30 prosent får knuterosen
- Tarminfeksjon som følge av antibiotikabehandling
- Enkelte får diaré i forbindelse med antibiotikakur
- I sjeldne tilfeller kan det bli blodig diaré på grunn av pseudomembranøs kolitt (Clostridium difficile infeksjon)
Annonse
Kroniske betennelsessykdommer i tarmen
- Kan gi akutte oppblussinger
- Ulcerøs kolitt
- Forekommer oftest blant ungdommer og yngre voksne. Er en kronisk betennelse i tykktarmen - involverer nesten alltid endetarmen (rektum), kan bre seg til høyre del av tykktarmen eller hele tykktarmen, men ikke til tynntarmen
- Gir meget hyppige tømninger (5-15 per dag); blod, puss og slim i avføringen, ofte krampesmerter i endetarmen, påvirket allmenntilstand
- Crohns sykdom
- Forekommer oftest blant ungdommer og yngre voksne. Er en flekkvis (segmental) betennelse i tarmveggen - 25 prosent har kun betennelse i tykktarmen, 50 prosent har både tykktarms- og tynntarmsbetennelse, 25 prosent har bare betennelse i tynntarm
- Symptomene er mangfoldige preget av ublodig diaré, kolikkpregede smerter og byll- og fisteldannelser rundt endetarmen
Hva kan du gjøre selv?
Væsketilførsel
- Det viktigste tiltaket er å sikre god væsketilførsel. Særlig gjelder det små barn og eldre
- I de fleste tilfeller er rikelig med vanlig drikke tilstrekkelig
- Eventuelt kan dere lage sukkerholdig solbærsaft (eller annen saft) tilsatt ½ teskje salt per liter væske
- Oppløsninger som inneholder sukker (1-2% glukose) og salter (elektrolytter) i moderate konsentrasjoner, er det beste (fås kjøpt på apotek). Væsken gis i små og hyppige porsjoner. Smaken kan forbedres med sukkerfri saft
- Sukkerbrus og juice inneholder mye sukker (10-15% glukose) og kan trekke vann til tarmhulen og derigjennom øke væsketapet. Slik drikke bør tynnes ut med vann eller lettbrus med halvdelen av hver
Barn kan drikke melk
- Det er unødvendig å tilrå stopp i inntaket av melk i den akutte fasen, men studier tyder på at diaréen varer noe lengre (18 timer i snitt) blant barn under 5 år som får laktoseholdig melk
- Melken bør gis i små mengder og ofte, for eksempel hver 2. time
- Barn som har tendens til oppkast av melk, bør få annen drikke det første døgnet etter symptomdebut, men ytterligere eliminering av melkeprodukt har liten hensikt
- Brystbarn ammes som vanlig
Barnehage
- Barn med akutte diarétilstander kan vende tilbake til barnehagen 2 døgn etter at de har blitt symptomfrie. Dette gjelder også bleiebarn
- Barn som til vanlig har tendens til løs avføring, trenger ikke holdes borte fra barnehagen. Det må være foreldrene som avgjør om barnet har en unormal diarétilstand
- Ved diarétilstander hvor man mistenker næringsmiddeloverført mikrobe (for eksempel etter utenlandsreise), bør barnet undersøkes av lege og det bør sjekkes om andre barn i barnehagen har symptomer
Annonse
Andre råd
- Du bør raskest mulig gjenoppta vanlig kost ved diaré
- Stivelsesbaserte næringsmidler (ris, havre, gulrot, mais etc.) har en bindende effekt
Når bør du søke lege?
- De fleste tilfeller av akutt diaré er ufarlige og går over av seg selv
- Småbarn med uttalt diaré som er syke og medtatte, bør tilses av lege
- Voksne med langvarig eller kraftig diaré ledsaget av nedsatt allmenntilstand, bør også undersøkes av lege
Hva gjør legen?
Sykehistorien
Spørsmål legen kan stille:
- Hvor lenge har diaréen vart?
- Cirka et døgn
- Flere dager
- Cirka en uke
- Lengre enn en uke
- Mer om symptomene?
- Sykdommen startet med kvalme og oppkast før diaréen
- Kvalme og oppkast er de dominerende symptomene
- Har magesmerter
- Mye luft i magen
- Er syk og medtatt
- Har feber
- Er blod og slim i avføringen
- Har kramper i endetarmen
- Avføringen er illeluktende
- Er det tegn på sterkt væsketap?
- Urinen er svært mørk
- Det er påfallende lite urin
- Ved å lage hudfolder på håndryggen, tar det flere sekunder før huden jevner seg ut igjen når du slipper tak i hudfolden
- Antall tømninger om dagen?
- 1-3 ganger
- 4-6 ganger
- Flere enn 7 ganger
- Hvordan er avføringens konsistens?
- Delvis fast og formet
- Løs og utflytende
- Vanndig
- Mulige årsaker?
- Omgangssyke, flere i nærmiljøet med diaré
- Matforgiftning
- Nylig vært i utlandet (Syden, tropiske strøk)
- Smittet av andre med diaré
- Nylig blitt behandlet med antibiotika (for eksempel penicillin)
- Inntak av avføringsmiddel
- Stress
- Forstoppelse
Legeundersøkelsen
- Vurdering av væskebalansen er viktig hos småbarn og eldre, for øvrig gir kroppsundersøkelsen lite
Andre undersøkelser
- Vanligvis er det ikke nødvendig
- Ved langvarig diaré og ved akutt kraftig diaré kan ulike blodprøver være til nytte. I slike tilfeller er det også nyttig å sende inn avføringsprøve til dyrkning for å identifisere hvilken mikrobe som er skyld i infeksjonen
Henvisning til spesialist eller sykehus
- Barn bør innlegges for væskebehandling ved alvorlig uttørring
- Voksne bør innlegges ved tegn til alvorlig uttørring eller sterkt svekket allmenntilstand
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Diaré, akutt . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
Referanser
- Barr W, Smith A. Acute diarrhea in adults. Am Fam Physician. 2014 Feb 1;89(3):180-189. PubMed
- WHO. Diarrhoeal disease. Key facts. Published 2 May 2017. www.who.int
- De Bruyn G. Diarrhea in adults (acute). Am Fam Physician. 2008;78(4):503–504.
- Farthing M, Salam MA, Lindberg G, et al.; World Gastroenterology Organisation. Acute diarrhea in adults and children: a global perspective. J Clin Gastroenterol. 2013;47(1):12–20.
- Heather CS. Travellers' diarrhoea. BMJ Clin Evid. 2015;2015:0901. Published 2015 Apr 30. PMID: 25928418 PubMed
- Centers for Disease Control and Prevention. Vital signs: preventing Clostridium difficile infections. MMWR Morb Mortal Wkly Rep. 2012;61(9):157–162.
- Shen B, Khan K, Ikenberry SO, et al.; ASGE Standards of Practice Committee. The role of endoscopy in the management of patients with diarrhea. Gastrointest Endosc. 2010;71(6):887–892.
- Gadewar S, Fasano A. Current concepts in the evaluation, diagnosis and management of acute infectious diarrhea. Curr Opin Pharmacol. 2005;5(6):559–565.
- Macgillivray S, Fahey T, McGuire W. Lactose avoidance for young children with acute diarrhoea. Cochrane Database Syst Rev 2013 Oct 31;10:CD005433 Cochrane (DOI)
- Allen SJ, Martinez EG, Gregorio GV, Dans LF. Probiotics for treating acute infectious diarrhoea. Cochrane Database Syst Rev. 2010;(11): CD003048. Cochrane (DOI)
- Vandenplas Y, Salvatore S, Viera M et al. Probiotics in infectious diarrhoea in children: are they indicated? Eur J Pediatr 2007.
- Riddle MS, Arnold S, Tribble DR. Effect of adjunctive loperamide in combination with antibiotics on treatment outcomes in traveler's diarrhea: a systematic review and meta-analysis. Clin Infect Dis. 2008;47(8):1007–1014.
- Zollner-Schwetz I, Krause R. Therapy of acute gastroenteritis: role of antibiotics. Clinical Microbiology and Infection, 2015; 21: 744-9. www.clinicalmicrobiologyandinfection.com
- Helsedirektoratet. Nasjonale faglige retningslinjer. Antibiotika i sykehus. Gastroenteritt. Sist faglig oppdatert: 08. januar 2018. www.helsedirektoratet.no
- Gregorio GV, Gonzales MLM, Dans LF, Martinez EG. Polymer-based oral rehydration solution for treating acute watery diarrhoea. Cochrane Database of Systematic Reviews 2009, Issue 2. Art. No.: CD006519. DOI: 10.1002/14651858.CD006519.pub2. DOI
- World Health Organization. The treatment of diarrhoea. A manual for physicians and other senior health workers. 2005. Accessed October 1, 2013.
- Ejemot-Nwadiaro RI, Ehiri JE, Arikpo D, Meremikwu MM, Critchley JA. Hand washing promotion for preventing diarrhoea. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 9. Art. No.: CD004265. DOI: 10.1002/14651858.CD004265.pub3. DOI