Hva kan årsaken være?
Vanlige årsaker
- Akutte infeksjoner
- De medfører forbigående kjertelhevelse
- Sår hals og halsbetennelse kan gi hevelse av lymfeknuter på halsen
- Betennelse i finger eller arm gir hevelse av de nærmeste lymfeknutene i armhulen
- Betennelse i foten eller i underlivet gir hovne lymfeknuter i lysken
- Kyssesyke (mononukleose)
- Gir hovne lymfeknuter over hele kroppen
- Sykdomsbildet preges av halssmerter, høy feber og hovne lymfeknuter på halsen, ofte forutgående generelle symptomer
Annonse
Sjeldnere årsaker
- Toxoplasmose
- Infeksjon med mikroorganismen Toxoplasma gondii
- 80% av infeksjonene er uten symptomer
- Symptomene svinger ofte og kan omfatte utilpasshet, myalgier, artralgier, hodepine, sår hals
- Hovne lymfeknuter som ikke er ømme, spesielt på hode og hals, er det vanligste funn
- Diagnosen stilles som regel ved hjelp av serologiske prøver (tester på antistoffer i blodet)
- Harepest (tularemi)
- Tularemi er en infeksjon hos gnagere, særlig kaniner, lemen og jordrotter, og der mennesker kan smittes
- Tilstanden gir feber, hodepine, kvalme og utmattethet. På smittestedet dannes en liten kul som etterhvert blir til et sår, lymfeknutene i området hovner
- Brucellose
- Meget sjelden i Norge, men den er utbredt i store deler av den tropiske og subtropiske verden
- Smitter fra storfe, sau, gris og geit
- Akutt start med med generell sykdomsfølelse. Ofte feber som kommer og går, særlig på natten, som kan bli kronisk. Lymfeknutene på halsen og i armhulen hovner opp, det samme gjør lever og milt
- Lymfekreft (lymfomer)
- Non-Hodgkins lymfom
- Ca. 900 tilfeller per år i Norge, opptrer sjelden før 40 års alder
- Ukontrollert vekst av lymfeceller rundt om i kroppen
- Typisk foreligger forstørrede lymfeknuter, nattesvette, kløe, vekttap, tap av energi og feber
- Hodgkins lymfom
- Ca. 150 tilfeller per år i Norge, opptrer hyppigst i aldersgruppen 20-40 år og over 50 år
- Ukontrollert vekst av lymfeceller lokalisert eller spredt i kroppen
- Debuterer gjerne som en forstørret smertefri lymfeknute, som oftest i halsregionen eller aksille
- Typiske allmennsymptomer er nattesvette, kløe, vekttap, tap av energi og feber
- Non-Hodgkins lymfom
- Blodkreft (leukemier)
- Akutt lymfatisk leukemi
- Lymfecelleleukemi, ses oftest hos barn, utgjør 80% av alle barneleukemier
- Typisk sykdomsbilde med blodmangel (anemi), blødnings- og infeksjonstendens, eventuelt forstørrede lymfeknuter, moderat forstørret lever og milt, eventuelt beinømhet
- Akutt myelogen leukemi
- Blodkreftsykdom som opptrer oftest hos voksne
- Typisk sykdomsbilde med blodmangel (anemi), blødnings- og infeksjonstendens, eventuelt forstørrede lymfeknuter, moderat forstørret lever og milt, eventuelt beinømhet
- Kronisk lymfatisk leukemi
- Opptil 60% av pasientene er uten symptomer når diagnosen stilles
- Symptomer kan være forstørrede, uømme lymfeknuter; slapphet, vekttap, tidlig metthet forårsaket av stor milt
- Kronisk myelogen leukemi
- Sjelden leukemiform som gir gradvis utvikling av slapphet, nedsatt matlyst, tidlig metthetsfølelse, kløe, nattesvette og intoleranse for varme
- Akutt lymfatisk leukemi
- Andre kreftsykdommer
- Forstørrede, harde og knudrete lymfeknuter kan noen ganger være tegn på underliggende kreftsykdom
Annonse
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Lymfeknutesvulst . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
Referanser
- Gaddey HL, Riegel AM. Unexplained Lymphadenopathy: Evaluation and Differential Diagnosis. Am Fam Physician. 2016 Dec 1;94(11):896-903. https://www.aafp.org/afp/2016/1201/p896.html
- Ferrer RL. Evaluation of peripheral lymphadenopathy in adults. UpToDate, last updated Apr 04, 2022. UpToDate
- Freeman AM, Matto P. Lymphadenopathy. 2023 Feb 20. In: StatPearls Internet. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2025 Jan–. PMID: 30020622. PubMed
- King D, Ramachandra J, Yeomanson D. Lymphadenopathy in children: refer or reassure? Arch Dis Child Educ Pract Ed. 2014;99(3):101–110. ep.bmj.com
- Salzman BE, Lamb K, Olszewski RF, Tully A, Studdiford J. Diagnosing cancer in the symptomatic patient. Prim Care. 2009;36(4):651–670.