Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon, veiviser

Hukommelsessvikt - hva kan årsaken være?

Hukommelsessvikt er som oftest en tilstand som utvikler seg over tid. Hukommelsen er det som binder sammen tanker, inntrykk og erfaringer.

Forvirret eldre dame

Sist oppdatert:

5. apr. 2022

Hva er hukommelsessvikt?

  • Hukommelsen er det som binder sammen tanker, inntrykk og erfaringer
  • Hukommelsessvikt er som oftest en tilstand som utvikler seg over tid. Det er en tilstand som reduserer evnen til å bruke erfaringer eller gjenkalle tidligere opplevelser i en slik grad at det går utover normal funksjonsevne
  • Hukommelse er en forutsetning for å forstå verden omkring oss, og gjenkjennelse er en grunnleggende forutsetning for trygghetsfølelsen
  • Den hyppigste årsaken til hukommelsessvikt er demens. I tillegg foreligger da svikt i minst én annen kognitiv funksjon, som språk, evnen til å oppfatte gjennom synet, evnen til problemløsing
Annonse

Forekomst

  • Normal aldring medfører noe grad av hukommelsestap, men det påvirker ikke dagliglivets aktiviteter
  • Ca en av tre over 65 år klager over hukommelsesvansker, men bare 10-15% av disse tar det opp med legen
  • Hukommelsessvikt er vanligst i høy alder som følge av demenslidelser

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker

  • Demenstilstander
    • Oppstår først og fremst blant eldre og utvikler seg over lengre tid
    • Det skjer et gradvis fall av intellektuelle og kognitive evner sammen med redusert hukommelse
    • Tidlige tegn er mangel på initiativ, tap av arbeidslyst, neglisjering av rutineoppgaver, økende glemsomhet
    • Senere tegn er tap av konsentrasjon, manglende evne til å delta i diskusjoner, uvesentligheter blir gjenstand for urimelig store bekymringer, pasienten gjentar seg selv i tale, atferd og tanker
  • Depresjon
    • Forekommer særlig blant litt eldre, ofte hos personer med tidligere depresjon
    • Stemningsleiet vil være senket, ingen tiltakslyst, opptatt av personlige bekymringer og angst, ulikt de demente klager disse pasientene selv over mental svikt
    • Ved angst og depresjon klager pasientene ofte over hukommelsessvikt, mens objektive tegn kan være beskjedne eller mangle helt
  • Hodeskade med blødning under hjernehinnene (subduralt hematom)
    • Skyldes en hodeskade for dager til uker siden
    • Forekommer særlig blant eldre og alkoholikere, særlig blant dem som bruker blodfortynnende medisin
    • Vanligvis inntrer en gradvis reduksjon av mentale funksjoner, andre symptomer er ofte hodepine, falltendens, tiltakende søvnighet
  • Akutte forvirringstilstander
    • Kan skyldes en infeksjon, men også en rekke andre kroppslige årsaker som hjertesvikt, lav blodprosent, kroniske lungesykdommer, nyre og leversvikt, opphør av bruk av rusmiddel og alkohol (abstinens), vitaminmangel
    • Grad av våkenhet er påvirket og varierende
  • Akutt hukommelsestap
    • Ses ved akutt påvirkning av sentralnervesystemet, f.eks. ved hodeskade, hjernerystelse, epilepsi, rus, akutte forvirringstilstander
    • Hukommelsestapet er for det meste begrenset til tiden før og like rundt skaden
  • Medikamentbivirkning
    • Inntrer særlig hos gamle
    • Kan skyldes ulike medikamenter som beroligende, sovemedisiner, smertestillende

Sjeldnere årsaker

  • Lavt stoffskifte
    • Oftest blant middelaldrende (90%) og eldre (80%) kvinner
    • Typiske symptomer er tiltaksløshet, kuldeintoleranse, muskelsmerter, økt søvnbehov, vektøkning (vanligvis moderat), obstipasjon, svimmelhet, håravfall, uklar stemme, sviktende hukommelse
    • Ofte påvises tørr og kjølig hud, tørt og flisete hår, sprø og tynne negler, hevelse rundt øynene, langsom puls, langsomme senereflekser, psykomotorisk treghet
  • Korsakoffs syndrom, amnestisk syndrom
    • En sjelden tilstand som oppstår som følge av kronisk alkoholmisbruk og underernæring
    • Kroniske eller langvarige tilstander med sterkt nedsatt hukommelse som følge av hjerneskade, uten svekket bevissthet eller sterkt redusert kognitiv evne
    • Pasienten mangler ofte initiativ, spontanitet og innsikt. Ofte fabulerende, forfalsker hukommelsen
  • Polymyalgia revmatika
    • De mest fremtredende symptomene ved denne tilstanden er skulder- og eller bekkensmerter, morgenstivhet og generell sykdomsfølelse, i noen tilfeller sviktende hukommelse
  • Nyresvikt
    • Kronisk nyresykdom
    • De vanligste symptomene er slapphet, kløe, kvalme, trøtthet, nattlig vannlating, urolige bein, tungpusthet, gusten hudfarge - i noen tilfeller også nedsatt hukommelse
  • Akutt psykose
    • En gruppe sinnslidelser som karakteriseres ved akutt utvikling (mindre enn 2 uker) av vrangforestillinger, hallusinasjoner og sansebedrag, og med klare avvik fra vanlig atferd
Annonse

Hva kan du gjøre selv?

  • Det er lite man kan gjøre selv, men pårørende bør sørge for at vedkommende blir undersøkt av lege

Når bør du søke lege?

  • Alle yngre personer bør undersøkes av lege snarest
  • Eldre personer bør også undersøkes og testes for å avklare underliggende årsak

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen vil kunne stille deg: 

  • Hvor lenge har du/dere merket sviktende hukommelse?
    • Ca. en uke
    • Noen uker
    • Ca. en måned
    • Flere måneder
    • Lengre enn et halvt år
  • Hvordan raskt har tilstanden utviklet seg?
    • I løpet av sekunder
    • I løpet av minutter
    • I løpet av timer
    • I løpet av dager
    • I løpet av noen uker
    • I løpet av måneder 
  • Glemsomheten innebærer?
    1. Glemmer ofte avtaler og viktige begivenheter
    2. Forlegger ofte ting - eks. nøkler, telefon, lommebok
    3. Glemmer ofte å ta medisiner
    4. Husker ikke hvilken dag, måned, år det er
    5. Vansker med å finne ord
    6. Nedsatte kjøreferdigheter
    7. Gjentar seg selv, sier det samme flere ganger samme dag
    8. Kjenner seg ikke igjen på kjente steder
    9. Mistet interessen for ting som vedkommende var opptatt med før
    10. Klarer ikke å betjene velkjent apparatur, som telefon, vaskemaskin, mikrobølgeovne
    11. Problemer med å betale regninger, ha kontroll over økonomien
    12. Forveksler eller husker ikke navn på familiemedlemmer eller venner
    13. Gjenkjenner ikke kjente personer
  • Andre symptomer?
    1. Angst
    2. Depresjon
    3. Forvirring
    4. Personlighetsendret
    5. Senket stemningsleie
    6. Mangel på initiativ
    7. Tap av arbeidslyst
    8. Neglisjering av rutineoppgaver
    9. Klarer ikke å gjøre dagliglivets oppgaver
    10. Klarer ikke å holde konsentrasjonen
    11. Tap av evnen til å delta i diskusjoner
    12. Hodepine
    13. Falltendens
    14. Er blitt påfallende søvnig
    15. Smertefull muskulatur i nakke, skuldre og seteparti
  • Mulige årsaker?
    1. Bivirkning av medisin
    2. Sterkt nedsatt syn
    3. Sterkt nedsatt hørsel
    4. Sosial isolasjon
    5. Hodeskade for en tid tilbake
    6. Kronisk alkoholmisbruk
    7. Eksponert for løsemidler over lengre tid
    8. Kroppslig sykdom
Annonse

Legeundersøkelsen

  • Hensikten er å avdekke mulige årsaker til hukommelsessvikten

Andre undersøkelser

  • Allmenntilstanden
    • Gir viktige holdepunkter for om det dreier seg om en akutt kroppslig sykdom som tilgrunnliggende årsak
  • Ser etter tegn på alvorlig kroppslig sykdom
    • Det gjøres en generell kroppsundersøkelse med særlig vekt på undersøkelse av hjerte og lunger, tegn til motorisk uro, ernæringssvikt?
  • Vurder syn og hørsel
  • Bildediagnostikk
    • Aktuelle undersøkelser kan være blodprøver, MR og CT av hjernen

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • Alle yngre personer bør henvises til spesialist
  • Uklare tilstander med hukommelsessvikt og kognitiv svikt bør henvises til spesialist - geriater, psykiater, nevrolog eller indremedisiner

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Hukommelsessvikt . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Karlawish JH, Clark CM. Diagnostic evaluation of elderly patients with mild memory problems. Ann Intern Med. 2003;138:411-419. PubMed
  2. Wilson RS, Boyle PA, Yu L, et al. Temporal course and pathologic basis of unawareness of memory loss in dementia. Neurology. Published online before print August 26, 2015 . doi:http:/​/​dx.​doi.​org/​10.​1212/​WNL.​0000000000001935
  3. Creavin ST, Wisniewski S, Noel-Storr AH, et al. Mini-Mental State Examination (MMSE) for the detection of dementia in clinically unevaluated people aged 65 and over in community and primary care populations. Cochrane Database Syst Rev. 2016 Jan 13;(1):CD011145. Cochrane (DOI)
  4. Ekdahl AW, Ekerstad N, Alfredsson J et al. Skörhetsbegreppet viktigt för att förstå den äldre patientens behov.Lakartidningen.se 2020-05-11. lakartidningen.se
  5. Tampi R. Assessment of memory deficit. BMJ Best Practice, last updated June 2018. bestpractice.bmj.com
  6. Knopman DS, DeKosky ST, Cummings JL, et al. Practice parameter: diagnosis of dementia (an evidence-based review). Report of the Quality Standards Subcommittee of the American Academy of Neurology. Neurology. 2001;56:1143-1153. PubMed
  7. National Institute for Health and Care Excellence. Head injury: triage, assessment, investigation and early management of head injury in children, young people and adults. January 2014.
  8. Goto H, Ishii K, Uemura T, et al. Differential diagnosis of dementia with Lewy Bodies and Alzheimer Disease using combined MR imaging and brain perfusion single-photon emission tomography. AJNR Am J Neuroradiol. 2010;31:720-725. PubMed
Annonse
Annonse