Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Krampeanfall hos voksne, veiviser: Hva kan årsaken være?

Innhold i artikkelen

Vanlige årsaker

  • Besvimelse
    • Kan utløses av angst, smerte, ubehagelige opplevelser, syn av blod, brekninger, diaré
    • Opptil 90 prosent av pasienter som besvimer, har muskelsammentrekninger eller andre krampeliknende bevegelser mens de er bevisstløse
  • Epilepsi
    • Omfatter et vidt spekter av tilstander som skyldes funksjonsforstyrrelser i hjernen
    • En generalisert epilepsi innebærer et generelt krampeanfall med bevissthetstap
    • En partiell epilepsi er avgrensede eller lokaliserte anfall uten vesentlig bevissthetstap
    • Utenom anfall fungerer ofte disse personene normalt
  • Hyperventilasjonsanfall
    • Hyperventilering betyr direkte oversatt overpusting, eller med andre ord overdreven kraftig pusting i forhold til kroppens behov.
    • I de fleste tilfeller med hyperventilering puster en både for raskt og samtidig unødvendig dypt.
    • Tilstanden inngår som regel i en angstreaksjon, særlig i forbindelse med panikkangst.
  • Nattlige leggkramper
    • Kan forekomme hos voksne etter uvante fysiske belastninger på bena i løpet av dagen
    • Hos barn blir det ofte betegnet som "voksesmerter"
  • Som følge av tidligere hjerneskade
  • Forgiftning
  • Epileptiforme anfall
  • Psykogene ikke-epileptiske anfall
    • Kan likne alle typer epileptiske anfall, men har en psykisk årsak
    • Anfallene kommer ofte mer langsomt og varer lenger enn epilepsianfall
    • Andre ikke uvanlige tegn er varierende intensitet under anfall, hodebevegelser fra side til side, lukkede øyne under anfall (uvanlig ved epilepsi) og rask oppvåkning etter anfall
Annonse

Sjeldne årsaker

  • Hjernesvulst
    • Tilstanden utvikler seg gjerne langsomt
    • Tidlige symptomer kan være epileptiske anfall, langsomt innsettende lammelser, talevansker
    • Typiske andre symptomer kan være kvalme, oppkast, svimmelhet, hjernenervelammelser, etter hvert personlighetsforandringer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Krampeanfall . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Realfsen MS1, Bø SM1, Lossius MI2, Nakken KO2. Førstegangs generalisert tonisk-klonisk krampeanfall. Tidsskr Nor Laegeforen 2015;135(14):1256-8. doi: 10.4045/tidsskr.14.0654 DOI
  2. Krumholz A, Shinnar S, French J, Gronseth G, Wiebe S, Cole AJ, Cascino GD. Evidence-based guideline: Management of an unprovoked first seizure in adults: Report of the Guideline Development Subcommittee of the American Academy of Neurology and the American Epilepsy Society.. Neurology 2015; 85(17):1526-7. pmid:26503589 PubMed
  3. Schachter SC. Evaluation and management of the first seizure in adults. UpToDate, last updated Apr 29, 2022. UpToDate
  4. Rowland K, Lambert CE Jr. Evaluation After a First Seizure in Adults. Am Fam Physician. 2022;105(5):507-513. PubMed
  5. Sen A, Jette N, Husain M, Sander JW. Epilepsy in older people. Lancet. 2020;395(10225):735-748. PubMed
  6. Huff JS, Murr N. Seizure. In: StatPearls. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; May 8, 2022. PMID: 28613516 PubMed
  7. Hauser WA, Beghi E. First seizure definitions and worldwide incidence and mortality. Epilepsia. 2008;49(suppl 1):8-12. PMID: 18184148 PubMed
  8. Kaur S, Garg R, Aggarwal S, et al.; Adult onset seizures: clinical, etiological, and radiological profile. J Family Med Prim Care. 2018;7(1):191-197. PubMed
  9. Gavvala JR, Schuele SU. New-onset seizure in adults and adolescents: a review. JAMA. 2016;316(24):2657-2668. PubMed
  10. Rizvi S, Ladino LD, Hernandez-Ronquillo L, et al.; Epidemiology of early stages of epilepsy: risk of seizure recurrence after a first seizure. Seizure. 2017;49:46-53. PubMed
  11. Lund C, Haraldsen I, Lossius MI, et al. Psykogene ikke-epileptiske anfall. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2348-51. Tidsskrift for Den norske legeforening
  12. Sheldon RJG, Agrawal N. Functional non-epileptic attacks: essential information for psychiatrists. BJPsych Bull. 2019 Aug; 43(4): 182–187. doi: 10.1192/bjb.2019.34. DOI
  13. McKeon A, Vaughan C, Delanty N. Seizure versus syncope. Lancet Neurol 2006; 5: 171-80. PubMed
  14. Abubakr A, Wambacq I. Diagnostic value of serum prolactin levels in PNES in the epilepsy monitoring unit. Neurol Clin Pract. 2016;6(2):116-119. PubMed
  15. Lee RK, Burns J, Ajam AA, et al; Expert Panel on Neurological Imaging; ACR appropriateness criteria: seizures and epilepsy. J Am Coll Radiol. 2020;17(5S):S293-S304. PMID: 32370973 PubMed
  16. Bernasconi A, Cendes F, Theodore WH, et al.; Recommendations for the use of structural magnetic resonance imaging in the care of patients with epilepsy: a consensus report from the International League Against Epilepsy Neuroimaging Task Force. Epilepsia. 2019;60(6):1054-1068. PubMed
  17. Krumholz A, Wiebe S, Gronseth GS, et al.; Evidence-based guideline: management of an unprovoked first seizure in adults: report of the Guideline Development Subcommittee of the American Academy of Neurology and the American Epilepsy Society. Epilepsy Curr. 2015;15(3):144-152. PubMed
  18. Marson A, Jacoby A, Johnson A, Kim L, Gamble C, Chadwick D, for the Medical Research Council MESS Study Group. Immediate versus deferred antiepileptic drug treatment for early epilepsy and single seizures: a randomised controlled trial. Lancet 2005; 365: 2007-13. PubMed
Annonse
Annonse