Informasjon, veiviser

Akutte brystsmerter

Brystsmerter er en svært hyppig kontaktårsak i allmennpraksis. Årsaken kan være alvorlig sykdom, men oftere er forklaringen en mindre alvorlig tilstand.

Hva er brystsmerter?

  • Med brystsmerter menes smerter som du føler kommer fra brystkassen eller brysthulen
  • De fleste som oppsøker lege på grunn av brystsmerter, frykter for at det kan skyldes sykdom i hjertet

Tegning av hjerte med angina

Tegning av brystkasse med muskler og ribben

Forekomst

  • Brystsmerter er en svært hyppig kontaktårsak i allmennpraksis
  • De vanligste diagnosene hos pasienter som oppsøker allmennlege på grunn av brystsmerter, er:
    • 50 prosent - Smerter av psykiske årsaker eller smerter i muskler eller skjelett
    • 15 prosent - Hjerte-karsykdom
    • 15 prosent - Sykdom i lunger eller luftveier
    • 15 prosent - Sykdom i magetarm kanalen
  • Ved tilsvarende undersøkelser i sykehus har cirka 75 prosent av pasientene som innlegges for brystsmerter, hjertesykdom

Diagnostisk tankegang

  • De fleste pasienter frykter alvorlig sykdom, hyppigst hjertesykdom, men bare 15% viser seg å ha det i allmennpraksis
  • Psykogene smerter og smerter relatert til muskel- skjelettsystemet er hyppigste årsak til brystsmerter i allmennpraksis
  • Med økende alder blir det mindre sannsynlig at pasientens symptom kommer fra muskel- og skjelettsystemet, og mer sannsynlig at symptomet er uttrykk for sykdom i lungene eller hjertekarsystemet
  • I akuttmedisinske situasjoner utgjør hjerteinfarkt, angina, blodpropp til lungene (lungeemboli) og hjertesvikt mer enn 50% av tilfellene

Akutte brystsmerter, hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker

  • Muskelsmerter i brystkassen
    • Ved stress, anspendthet og feil pusteteknikk kan muskulatur bli smertefull
    • Smerter i brystet kan også oppstå i ryggen
  • Somatoforme tilstander eller angstnevrose
    • Psykiske spenninger, eventuelt psykisk sykdom, kan i mange tilfeller føre til brystsmerter uten at det er påviselig sykdom i brystregionen
  • Hjertekrampe (angina pectoris)
    • Skyldes innsnevringer i hjertets blodårer, koronararteriene
    • Typisk for tilstanden er at du får smerter bak brystbeinet, smerten kommer først og fremst i forbindelse med anstrengelser, og smerten forsvinner i løpet av sekunder/ få minutters hvile
    • Ustabil angina pectoris er anginaanfall som opptrer ved stadig mindre anstrengelser, eventuelt i hvile
  • Hjerteinfarkt
    • Skyldes tilstopping av en eller flere av hjertets blodårer, koronararteriene
    • Det oppstår sterke smerter midt i brystet som ikke lindres av nitroglyserin, og som varer lengre enn 30 min. Smertene kan være ledsaget av kvalme, svimmelhet, tungpust, kaldsvette
  • Blodpropp i lungene (lungemboli)
    • Tilstanden oppstår helst etter en operasjon, ved langvarig sengeleie, p-pillebruk, røyking, etter en fødsel og ved blodpropp (trombose) i ett av bena
    • Symptomenes alvorlighetsgrad avhenger av størrelsen på blodproppen - fra moderat tungpusthet, hoste og forbigående brystsmerter til plutselig innsettende kraftige brystsmerter, uttalt tungpusthet, blodig oppspytt, blåfargede lepper og rask sjokkutvikling
  • Ribbensbrudd (costafractur)
    • Typisk gir ribbeinsbrudd økende smerter den første uken etter at skaden oppstod
    • Smertene forverres ved bruk av bukmusklene og ved dyp innpusting
    • Som regel husker pasienten skaden, men noen ganger er det ukjent
  • Sammenklapping av lunge (pneumothorax)
    • Kan oppstå etter skade eller noen ganger uten foranledning hos ung, veltrent, høy mann
    • Tilstanden oppstår akutt og gir stikkende, pusteavhengig brystsmerte og tungpusthet
  • Spiserørsirritasjon (refluks av magesyre)
    • En typisk pasient er 30-60 år, overvektig, røyker og har nylig lagt på seg
    • Symptomene er brystbrann, sure oppstøt, sviende smerter øverst i magen, lindring ved inntak av syrenøytraliserende middel, forverring ved fremoverbøyning
  • Ikke-organisk øvre fordøyelsesbesvær (funksjonell dyspepsi)
    • Oppstår helst hos personer under 45 år og kan være et problem som har kommet og gått i flere år
    • Tilstanden er karakterisert ved ubehag og smerter i øvre del av magen, i perioder også i nedre del av magen, kvalme, oppfylthet, luftplager, muskelsmerter andre steder i kroppen
  • Magesår
    • Pasienten er oftest eldre enn 45 år og kan ha hatt magesår før
    • Tilstanden er karakterisert ved perioder med ubehag og smerter i øvre del av magen, spiselindring, lindring av syrenøytraliserende, nattlige smerter, ofte røyker
  • Gallestein
    • Oppstår oftest hos middelaldrende og eldre personer; kvinner tre ganger så hyppig som menn
    • Medfører episoder med vedvarende smerter av timers varighet, i tillegg anfall med intense takvise smerter av minutters varighet, som regel lokalisert under ribbensbuen på høyre side, eventuelt med utstråling til bak i ryggen eller til høyre skulder
    • Lite eller ingen plager utenom anfall
  • Lungebetennelse
    • Oppstår oftest blant eldre og personer med svekket allmenntilstand
    • Gir hoste med gulgrønt eller rustbrunt oppspytt, feber, redusert allmenntilstand, ofte tungpust, hoste, eventuelt smerter ved pusting
  • Bronkitt
    • Kraftig hoste over flere dager kan gi muskelsmerter i brystkassen
  • Astma eller KOLS
    • Brystsmerter kan oppstå som følge av vedvarende tungpust der musklene i brystkassen belastes ekstra

Akutte brystsmerter, sjeldnere årsaker

  • Hjerteposebetennelse (perikarditt)
    • Opptrer oftest i etterforløpet av hjerteinfarkt eller virale luftveisinfeksjoner, sjeldnere på grunn av nyresvikt, kreftsykdom, bindevevssykdommer eller som komplikasjon til åpen hjertekirurgi
    • Gir feber, smerter sentralt i brystet som forverres ved pusting og i liggende stilling, bedres ved å sitte framoverbøyd
  • Aortadisseksjon
    • Skyldes en rift i veggen på innsiden av hovedpulsåren der blodet trenger inn og sprenger seg veg, "flerrer" opp (dissekerer) blodåren
    • Tilstanden gir kraftig og plutselig sentral brystsmerte, kan oppleves som om noe revner inne i brystet; smertene stråler ofte til rygg, hals eller armer
    • Sjokk oppstår raskt
  • Helvetesild
    • Utbruddet starter med brennede smerter i et skrått belte på den ene siden
    • Etter noen dager får du et typisk utslett i det samme området
  • Spiserørskramper
    • Er en sjelden tilstand, men hyppigheten tiltar mot alderdommen
    • Arter seg som episoder med brystsmerter og eventuelt svelgevansker
    • Plagene er ikke konstante. Det kan være perioder uten plager

Akutte brystsmerter, hva kan du gjøre selv?

  • Ved lette til moderate brystsmerter og liten sannsynlighet for ustabil angina kan du prøve om brystsmertene lindres med inntak av syrenøytraliserende. Eventuelt om du har tilgang til nitroglycerin, så kan du prøve det.
  • Stress, kav og mas, bekymringer gir lett brystsmerter som er ufarlige. Typisk for disse smertene er at de ofte er verre når du er i ro, når du prøver å slappe av. Ofte merker du ikke disse smertene når du er travelt opptatt med å gjøre noe eller når du anstrenger deg. Slike smerter er sjelden uttrykk for noe farlig, men det er likevel en hevet pekefinger om at du kanskje kjører deg selv for hardt. Du bør vurdere tiltak for å dempe stresset og maset.

Akutte brystsmerter, når bør du søke lege?

  • Akutt oppståtte, sterke brystsmerte r bør undersøkes av lege snarest - særlig hvis du har økt risiko for hjertesykdom i form av høyt blodtrykk, diabetes, røyker, overvektig, høyt kolesterol

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

  • Hvor intense er smertene?
    • Lette smerter
    • Moderate smerter
    • Sterke smerter !
    • Sterke, uutholdelige smerter !
  • Startet smertene akutt?
    • Ja, i løpet av sekunder
    • Ja, i løpet av minutter
    • Nei
  • Hvor i brystet er smertene lokalisert?
    • På venstre side
    • Midt i brystet !
    • På høyre side
  • Hvilken karakter har smertene?
    1. Verkende
    2. Stikkende
    3. Sviende
    4. Trykkende
    5. Klemmende
    6. Skjærende
    7. Annet
  • Er dette første gang du har hatt slike smerter?
    • Ja 
    • Nei, jeg har hatt det noen få ganger tidligere
    • Nei, jeg har hatt det ofte tidligere
  • Hvor lenge har du hatt de nåværende smertene?
    • Noen minutter
    • Ca. en time
    • Flere timer
    • Ca. et døgn
    • I flere døgn
    • Ca. en uke
  • Mer om smertene?
    1. De er vedvarende
    2. De kommer og går
    3. Blir verre av å bøye på kroppen
    4. Blir verre når jeg ligger ned
    5. Blir verre ved fysisk anstrengelse !
    6. Blir verre ved å puste dypt inn
  • Smertene lindres av?
    1. Syrenøytraliserende
    2. Å bøye meg fremover
    3. Hvile
  • Stråler smertene ut noe sted?
    1. Ja, til halsen/kjeven !
    2. Ja, til venstre arm !
    3. Ja, til høyre arm
    4. Ja, til ryggen
    5. Ja, til magen
    6. Nei
  • Ledsagende symptomer?
    1. Hoste
    2. Tungpusthet, kortpustet
    3. Svett, klam
    4. Kvalme, oppkast
    5. Mye luft i magen
    6. Smertefullt å svelge
    7. Svimmelhet
    8. Tendens til å besvime !
    9. Hodepine
    10. Feber
  • Hoster du opp slim?
    • Ja, blankt slim
    • Ja, grønnfarget slim
    • Nei, jeg har tørrhoste
    • Nei, jeg hoster ikke
  • Mulige årsaker?
    1. Er eller har nettopp vært forkjølet
    2. Skade mot brystkassen
    3. Opphopning av hjertesykdom i familien (søsken, foreldre)
    4. Røyker
    5. Har høyt blodtrykk
    6. Har høyt kolesterol
    7. Har diabetes
    8. Angst og nervøsitet

Legeundersøkelsen

  • Ved mistanke om hjertesykdom vil legen undersøke hjerte og lunger, måle blodtrykk, vurdere sirkulasjonen
  • Ved mistanke om muskulære smerter i brystkassen vil legen klemme og trykke på brystkassen for å teste om det gjenskaper smertene dine

Andre undersøkelser

  • I en akuttsituasjon der mistanken om hjertesykdom er stor, vil legen gi deg midlertidig behandling før transport til sykehus. Det vil være aktuelt å gi deg en tablett med salisylat. Ved sterke smerter vil du som regel få morfin og oksygen. Ofte vil du få lagt inn en venflon i en blodåre
  • Blir du innlagt på sykehus med mistanke om akutt hjerteinfarkt, vil det bli tatt en lang rekke prøver de første dagene for å kunne avgjøre om det har vært et infarkt

Henvisning til spesialist eller innleggelse i sykehus

  • For en trenet lege vil det i de fleste tilfeller være mulig å stille en tilnærmet riktig diagnose, slik at de pasienter som har behov for sykehusbehandling, blir lagt inn på sykehus, og de som kan behandles uten innleggelse, får den nødvendige hjelp
  • Når det gjelder alle tilfellene med plager fra skjelett eller muskler vil en undersøkelse og bekreftelse av at det ikke er noen farlig sykdom som forårsaker plagene, oftest være god og tilstrekkelig hjelp
  • I noen situasjoner kan det være svært vanskelig, eller nærmest umulig å avgjøre hva som er årsaken til smertene uten at det blir foretatt avanserte undersøkelser. I slike situasjoner vil pasientene i de fleste tilfeller bli innlagt i eller henvist til sykehus.