Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon, veiviser

Høyt blodtrykk

Høyt blodtrykk (hypertensjon), betyr at trykket i kroppens pulsårer er høyere enn det som defineres som normalt. De fleste med høyt blodtrykk har ikke noen symptomer.

Illustrasjonsfoto av en kvinnelig pasient som er hos legen og måler blodtrykket.
I de fleste tilfeller finner man ingen årsak til det høye blodtrykket. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Sist oppdatert:

8. nov. 2022

Hva er høyt blodtrykk?

  • Høyt blodtrykk regnes ikke som en sykdom i seg selv, men det er en belastende faktor for hjertet og medfører økt risiko på sikt for utvikling av hjerneslag og hjerteinfarkt.
  • Blodtrykket varierer hos alle mennesker fra dag til dag, også i løpet av dagen. Lavest er trykket ved hvile om natten. Det skal lite til av anstrengelser eller aktivitet før blodtrykket stiger. Psykisk stress fører også til blodtrykksstigning. Dette er normale og forbigående stigninger som ikke har noen negative virkninger. På grunn av variasjonene er det svært viktig at blodtrykk blir målt når du som pasient er avslappet, og etter faste prosedyrer. En definerer derfor heller ikke et blodtrykk som for høyt før dette er vist ved gjentatte målinger.
  • Blodtrykk angis med to tall adskilt av en skråstrek. Overtrykket er trykket i blodkarene når hjertet trekker seg sammen (det systoliske trykket). Undertrykket er trykket i pulsåren mellom hjerteslagene (det diastoliske trykket). Et blodtrykk på 150/90 betyr altså at trykket er 150 på det høyeste, og 90 på det laveste.
  • For de aller fleste av oss er et blodtrykk lavere enn 140/90 et normalt blodtrykk. Et trykk mellom 140-159/90-100 betegnes som mildt forhøyet blodtrykk. Om dette skal behandles, avhenger av hvor mange øvrige risikofaktorer du har for å utvikle hjerte- og karsykdom. Blodtrykk høyere enn 160/100 skal i de fleste tilfeller behandles med medisiner.

Animasjon om blodtrykket

Annonse

Risikoberegning

Denne kalkulatoren brukes til å beregne din totalrisiko for hjerte- og karsykdom og er viktig i de tilfeller hvor det er usikkerhet om blodtrykket skal behandles medikamentelt eller ikke:

Kalkulator for beregning av totalrisiko for hjertekarsykdom.

Hvilke plager medfører høyt blodtrykk?

  • De aller fleste med høyt blodtrykk har ingen symptomer eller plager
  • Ved meget høye trykk, som er sjelden, kan man imidlertid oppleve svimmelhet og hodepine
  • Når man behandler høyt blodtrykk, er det ikke for å lindre plager, men for å senke risikoen for senere utvikling av hjerneslag eller hjertesykdom

Forekomst

  • Forhøyet blodtrykk er svært vanlig, men forekomsten avhenger av hvor grensen settes mellom for høyt og normalt. Denne grensen er det ikke full enighet om
  • I Norge er det vanlig å bruke en tabell hvor grensen for å behandle blodtrykk øker med økende alder og øvrige risikofaktorer, og hvor det også er noe forskjell mellom kjønnene
  • Flere hundretusener behandles med blodtrykksenkende medisiner i Norge

Hva kan årsaken være?

Vanlig årsaker

  • Høyt blodtrykk av ukjent årsak
    • Utgjør mer enn 95 prosent av alle tilfeller med diagnosen forhøyet blodtrykk
    • Vi finner altså hos mer enn 95 prosent av alle tilfellene ingen egentlig årsak til forhøyet trykk
    • Noen faktorer har betydning. Dette gjelder arvelige forhold, mangel på mosjon, overvekt
Annonse

Sjeldne årsaker

  • Dette er underliggende sykdommer i kroppen som medfører høyt blodtrykk. Disse årsakene utgjør til sammen færre enn 5 prosent av alle tilfellene med høyt blodtrykk.
  • I de fleste tilfeller vil det ikke bli foretatt utredning for å lete etter disse diagnosene, men det kan være aktuelt ved uvanlig høye blodtrykksverdier, når høyt blodtrykk oppstår i ung alder, eller når blodtrykket viser seg unormalt vanskelig å behandle
  • Tilstandene er

Hva kan du gjøre selv?

  • Høyt blodtrykk er en av flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Høyt blodtrykk uten at det foreligger andre risikofaktorer, innebærer liten risiko for komplikasjoner
  • Det er summen av risikofaktorer som er avgjørende for din risiko for å utvikle angina pectoris, hjerteinfarkt eller hjerneslag
    • Her kan du beregne din egen risiko
  • Du kan påvirke flere av risikofaktorene:
    • Røyking - å slutte å røyke er det viktigste enkelttiltaket for å redusere risikoen
    • Vektreduksjon - er du overvektig, vil det minske risikoen dersom du klarer å gå ned i vekt
    • Mosjon - daglig fysisk aktivitet reduserer risikoen din
    • Stressreduksjon - kan du legge om livsstilen slik at du stresser mindre, er det også gunstig
    • Kosthold - spis sunn mat, det vil si rikelig med grønnsaker og frukt, mindre kaloririk og feit mat

Når bør jeg kontakte lege?

  • Høyt blodtrykk er en tilstand du svært sjelden merker selv. Symptomene kommer først ved svært høyt blodtrykk
  • Du bør få målt blodtrykket ditt hos legen - kanskje når du er der av en annen grunn
  • Er blodtrykket ditt normalt, vil det holde å kontrollere det med noen års mellomrom
  • Har du et blodtrykk som ligger i øvre normalområde, bør du avtale med legen din når du skal komme til neste kontroll

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille:

  • Føler du deg frisk?
    • Ja
    • Nei
  • Har du noen av disse symptomene?
    1. Brystsmerter ved anstrengelse
    2. Hodepine
    3. Tungpusthet utover det du anser normalt
  • Har du kjent hjerte- og karsykdom?
    1. Nei
    2. Ja, tidligere påvist høyt blodtrykk
    3. Ja, angina pectoris
    4. Ja, tidligere blokket for trange koronarårer
    5. Ja, tidligere hjerteinfarkt
    6. Ja, tidligere hjerneslag
  • Har du risikofaktorer for å få hjerte- og karsykdom?
    1. Urinsyregikt, podagra
    2. Røyker
    3. Høyt kolesterol
    4. Overvekt
    5. Mosjonerer ikke
    6. Har usunt kosthold
    7. Har mye salt i maten
    8. Høyt alkoholforbruk
    9. Mye stress
  • Er det kjent hjerte- og karsykdom i familien (foreldre, søsken)?
    • Ja
    • Nei
  • Har du noen av disse sykdommene?
    1. Type 2-diabetes
    2. Nyresykdom
  • Opplever du stress/spenning når legen måler blodtrykket?
    • Ja
    • Nei
Annonse

Legeundersøkelsen

  • Legen/sykepleieren måler blodtrykket ditt
    • Hvis blodtrykket er like ved eller over grensen, vil legen foreta en noe grundigere måling - bl.a. måles blodtrykket 2-3 ganger for å få en så nøyaktig måling som mulig
    • I noen tilfeller utstyrer legen deg med et automatisk blodtrykksapparat som måler blodtrykket ditt flere ganger i løpet av 24 timer - en undersøkelse som er blitt stadig vanligere
    • Andre ganger kan legen anbefale at du måler blodtrykket selv med et apparat som automatisk leser av blodtrykksverdien
  • Ved forhøyet trykk
    • Vil legen foreta en grundig kroppsundersøkelse av hjerte, lunger, puls i bena, eventuelt undersøkelse av øyenbunnen
  • Gir deg råd om livsstilsendringer - jfr. "hva du kan gjøre selv?"
  • Hvis blodtrykket holder seg høyt på tross av dine egne tiltak, vil legen etter ca. 3 til 6 måneder vurdere om du bør begynne med blodtrykkssenkende medisin

Andre undersøkelser

  • Ta noen enkle blodprøver for å kontrollere innholdet i blodet av kalium og natrium (elektrolytter), nyrefunksjonen (kreatinin), blodsukkeret, kolesterol
  • Ta en enkel urinprøve for å utelukke nyresykdom
  • Som regel vil det også bli tatt EKG for å få en pekepinn på om hjertet har tatt skade av det høye blodtrykket

Henvisning til spesialist

  • I de fleste tilfeller vil allmennlegen utrede og behandle pasienter med høyt blodtrykk
  • Unntaksvis når blodtrykket ikke lar seg senke med de vanlige medisinene, vil pasienten henvises til spesialist

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Høyt blodtrykk . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Nasjonale retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer. Helsedirektoratet, 2017. www.helsedirektoratet.no
  2. Viera AJ, Neutze DM. Diagnosis of secondary hypertension: an age-based approach. Am Fam Physician 2010; 82: 1471-8. American Family Physician
  3. Folkehelseinstituttet. Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer. Høyt blodtrykk (indikator 11). Sist oppdatert febr. 2021. Siden lest 16.03.2022 www.fhi.no
  4. NCD Risk Factor Collaboration (NCD-RisC). Worldwide trends in blood pressure from 1975 to 2015: a pooled analysis of 1479 population-based measurement studies with 19,1 million participants, The Lancet 2016: doi: 10.1016/S0140-6736(16)31919-5 DOI
  5. Wills AK, Lawlor DA, Matthews FE, et al. Life course trajectories of systolic blood pressure using longitudinal data from eight UK cohorts. PlosMed 2011; 8: e1000440. PubMed
  6. Powers B, Olsen MK, Smith VA, et al. Measuring blood pressure for decision making and quality reporting: where and how many measures. Ann Intern Med 2011; 154: 781-8. Annals of Internal Medicine
  7. Bibbins-Domingo K, Chertow GM, Coxson PG, et al. Projected effect of dietary salt reductions on future cardiovascular disease. N Engl J Med 2010; : NEJMoa0907355.
  8. He FJ, Li J, MacGregor GA. Effect of longer term moderat salt reduction on blood pressure. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013; 4: CD004937. doi:10.1002/14651858.CD004937.pub2 DOI
  9. Klatsky AL, Gunderson E. Alcohol and hypertension: a review. J Am Soc Hypertens 2008; 2: 307-17. PubMed
  10. Xin X, He J, Frontini MG, Ogden LG, Motsamai OI, Whelton PK. Effects of alcohol reduction on blood pressure: a meta-analysis of randomized controlled trials. Hypertension 2001; 38: 1112-7. PubMed
  11. Jones DW, Appel LJ, Sheps SG, Roccella EJ, Lenfant C. Measuring blood pressure accurately. New and persistent challenges. JAMA 2003; 289: 1027-30. PubMed
  12. Ohkubo T, Kikuya M, Metoki H, et al. Prognosis of "masked" hypertension and "white-coat" hypertension detected by 24-h ambulatory blood pressure monitoring 10-year follow-up from the Ohasama study. J Am Coll Cardiol 2005; 46: 508-15. PubMed
  13. Williams B, Mancia G, Spiering W, et al. 2018 ESC/ESH Guidelines for the management of arterial hypertension. Eur Heart J 2018; 39: 3021-104. pmid:30165516 PubMed
  14. Boffa RJ, Constanti M, Floyd CN, et al. Hypertension in adults: summary of updated NICE guidance. BMJ 2019; 367: l5310. pmid:31636059 PubMed
  15. Gerdts E, Omvik P, Mo R, Kjeldsen SE . Hypertensjon og hjertesykdom. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 802-5. PubMed
  16. Yokoyama Y, Nishimura K, Barnard ND, et al. Vegetarian Diets and Blood Pressure: A Meta-analysis. JAMA Intern Med. 2014 Feb 24.
Annonse
Annonse