Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon, veiviser

Heshet - hva kan årsaken være?

Heshet er vanlig, og noe de fleste har opplevd ved forkjølelse eller halsbetennelse. Kraftig stemmebruk kan føre til heshet, og en sjelden gang kan det være alvorlig sykdom som forårsaker hesheten.

Forkjølet
Heshet skyldes i de fleste tilfeller en godartet eller selvbegrensende tilstand.

Sist oppdatert:

19. nov. 2020

Hva er heshet?

  • Med heshet menes svekket eller svak stemme
  • Årsakene til heshet er forandringer på stemmebåndene eller området like rundt stemmebåndene, eller skade på nerver eller nervebaner som er nødvendige for normal funksjon av stemmebåndene
  • Heshet skyldes sykelige endringer som følge av irritanter og betennelsesprosesser, nevromuskulære og psykiatriske tilstander, systemiske tilstander og svulster
Annonse

Forekomst

  • Heshet er vanlig, men det er ingen hyppig årsak til legekontakt. Stort sett er det bare personer som er spesielt avhengig av stemmen i forbindelse med yrket, som oppsøker lege på grunn av heshet
  • De fleste har opplevd heshet i forbindelse med øvre luftveisinfeksjoner som forkjølelser eller halsbetennelser
  • Heshet er også vanlig ved overbruk av stemmen eller ved misbruk av stemmen
  • Langtidsrøykere blir ofte hese

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker

  • Overdreven stemmebruk
    • Fonasteni er et vanlig problem i yrker som krever mye stemmebruk
    • Det kan også ha sammenheng med nervøst betinget anspenthet
  • Aldersrelatert heshet
    • Skyldes normale endringer i strupen som kan endre stemmekvalitet, tonehøyde og stemmekraft
  • Funksjonell dysfoni
    • Skyldes spenningstilstander i nedre del av svelget og ved stemmebåndene
    • Psykogene stemmeforandringer skyldes ofte en reaksjon på stress eller som en manifestasjon på andre psykiske tilstander
  • Kronisk irritasjon i strupen (kronisk laryngitt)
    • Er i de fleste tilfeller forårsaket av overbruk av stemmen, tobakksbruk eller alkoholmisbruk
    • Du har ikke mistet stemmen, men den er blitt gradvis grovere og skurrete
  • Akutt strupebetennelse hos voksne (akutt laryngitt)
    • Virusinfeksjon som fører til rask utvikling av heshet. Forbigående tilstand som varer noen få dager
    • Det er sjelden smerter, av og til ømhet på halsens utside, ingen allmennpåvirkning, tørrhoste er vanlig
  • Akutt strupebetennelse hos små barn (falsk krupp)
    • Kan oppstå akutt hos småbarn i forbindelse med en forkjølelse
    • Barnet våkner gjerne etter noen timers søvn og har pipende pust og tørr gjøende hoste, feber er som regel moderat, men liten allmennpåvirkning. Tilstanden bedrer seg ofte fort når barnet kan puste inn kjølig luft
  • Stemmebåndsknuter, -cyste, -polypp
    • Godartete forandringer
    • Stemmebåndsknuter er symmetriske hevelser på stemmebåndene 
    • Stemmebåndscyste er vanligvis en ensidig og avgrenset fortykkelse i det ene stemmebåndet
    • Stemmebåndspolypp er en gelé-aktig utvekst, som regel lokalisert på det ene stemmebåndet
  • Lavt stoffskifte (hypotyreose)
    • Oftest blant middelaldrende og eldre kvinner
    • Typiske symptomer er tiltaksløshet, kuldeintoleranse, muskelsmerter, økt søvnbehov, vektøkning (vanligvis moderat), forstoppelse, svimmelhet, håravfall, uklar stemme
  • Kronisk bihulebetennelse
    • Bihuleplager lengre enn tre måneder
    • Kan føre til stadig renning av puss fra bakre del av nesen og skape irritasjon i struperegionen
  • Medikamentbivirkning
    • Spesielt kortisonholdig medisin som inhaleres - jfr. astma

Sjeldnere årsaker

  • Strupekreft
    • Forekommer først og fremst hos eldre, storrøkere - og er også overrepresentert hos alkoholikere
    • Gir langvarig og ofte økende heshet
  • Lammelse av nerven til stemmebåndene (recurrensparese)
    • For eksempel etter operasjoner på halsen
Annonse

Hva kan du gjøre selv?

  • Akutt heshet går som regel over etter få dager dersom stemmebåndene brukes lite, men ved mye bruk av stemmen kan hesheten vare i flere uker
  • Visking er ofte vel så belastende som vanlig tale
  • Lærere og andre som bruker stemmen mye i arbeidet, kan ha behov for noen dagers sykmelding
  • Eventuell tørrhoste bør dempes med hostemedisin
  • Ved langvarig heshet kan en logoped gi råd om riktig stemmebruk
  • Kronisk heshet er en god grunn til å slutte å røyke

Når bør du søke lege?

  • Ved økende heshet over lengre tid
  • Heshet uten klar årsak

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

  • Hvor lenge har hesheten vart?
    • Noen dager
    • Ca. en uke
    • Flere uker
    • Ca. en måned
    • Flere måneder
    • Lengre enn et halvt år
  • Hvordan har tilstanden utviklet seg den senere tid?
    • Økende
    • Avtakende
    • Uendret
  • Var det noe spesielt som utløste hesheten?
    1. En luftveisinfeksjon
    2. Overbelastet stemmen
    3. Ukjent
    4. Nei
  • Andre endringer med stemmen enn heshet?
    1. Svakere stemme
    2. Klarer ikke synge høye toner som før
    3. Klarer ikke å rope eller snakke høyt
    4. Blir raskt sliten i stemmen
    5. Stemmen brister ofte
  • Andre symptomer?
    1. Smerter i halsen
    2. Ubehag i halsen
    3. Tungpusthet
    4. Piper i halsen når jeg puster
    5. Lavt stoffskifte, fryser lett, har treg mage, håret er påfallende tørt og livløst
    6. Det er vanskelig eller smertefullt å svelge
    7. Hoster opp blod
    8. Har hatt et ufrivillig vekttap på mer enn 3 kg de siste ukene
  • Røyker du?
    • Ja
    • Nei, men jeg har tidligere røkt
    • Nei, jeg har aldri røkt
  • Andre mulige årsaker?
    1. Høyt alkoholforbruk
    2. Plages mye med sure oppstøt og halsbrann
    3. Operert i øvre del av brysthulen eller på halsen
    4. Strålebehandling mot halsen
    5. Stress
    6. Nervøsitet
    7. Parkinsons sykdom
    8. Annen nevrologisk sykdom

Legeundersøkelsen

  • Ved uklar årsak vil legen foreta en undersøkelse av halsen og svelget ditt. Det innebærer blant annet at legen vil gjøre en speilundersøkelse (indirekte laryngoskopi) der han/hun kan inspisere stemmebåndene
  • Ved mistanke om generell sykdom vil legen gjøre en mer omfattende undersøkelse

Andre undersøkelser

  • Er i de fleste tilfeller ikke nødvendig
  • Blodprøver har ofte liten verdi
  • Røntgen og/eller CT ved mistanke om alvorlig sykdom

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • Ved uklarhet om diagnosen vil du bli henvist til spesialist

Illustrasjon

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Heshet og dysfoni . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. House SA, Fisher EL. Hoarseness in adults. Am Fam Physician. 2017 Dec 1;96(11):720-728. PMID: 29431404. PubMed
  2. Schwartz SR, Cohen SM, Deutsch ES, et al. Clinical practice guideline: Hoarseness (dysphonia). Otolaryngology Head Neck Surgery 2009; 141: S1-S31. PMID: 19729111 PubMed
  3. Dworkin JP. Laryngitis: types, causes, and treatments. Otolaryngol Clin North Am 2008; 41: 419–36. PMID: 18328379 PubMed
  4. Gallivan GJ, Gallivan KH, Gallivan HK. Inhaled corticosteroids: hazardous effects on voice–an update. J Voice 2007; 21: 101–111. PMID: 16442776 PubMed
  5. Adams N, Lasserson TJ, Cates CJ, Jones PW. Fluticasone versus beclomethasone or budesonide for chronic asthma in adults and children. Cochrane Database Syst Rev, issue 4, 2007. CD002310. Cochrane (DOI)
  6. Ford CN. Evaluation and management of laryngopharyngeal reflux. JAMA 2005; 294: 1534–40. PMID: 16189367 PubMed
  7. Cohen SM, Garrett CG. Hoarseness: is it really laryngopharyngeal reflux? Laryngoscope 2008; 118: 363–6. PMID: 18025948 PubMed
  8. Pontes P, Brasolotto A, Behlau M. Glottic characteristics and voice complaint in the elderly. J Voice. 2005;19:84-94. PubMed
  9. Davids T, Klein AM, Johns MM III. Current dysphonia trends in patients over the age of 65: is vocal atrophy becoming more prevalent? Laryngoscope. 2012;122(2):332–335. PMID: 22252988. PubMed
  10. Zelazny SK, Thibeault SL, Dailey S. Assessment of hoarseness and dysphonia. BMJ Best Practice, last updated 22 Jun 2018. bestpractice.bmj.com
  11. Kamalipour H, Mowla A, Saadi MH, Davari HR, Kamali K. Determination of the incidence and severity of hoarseness after cardiac surgery. Med Sci Monit 2006; 12: 206–9. PMID: 16641877 PubMed
  12. Altman KW, Atkinson C, Lazarus C. Current and emerging concepts in muscle tension dysphonia: a 30-month review. J Voice 2005; 19: 261–7. PMID: 15907440 PubMed
  13. Grillone GA, Chan T. Laryngeal dystonia. Otolaryngol Clin North Am 2006; 39: 87–100. PMID: 16469657 PubMed
  14. Altieri A, Garavello W, Bosetti C, Gallus S, La Vecchia C. Alcohol consumption and risk of laryngeal cancer. Oral Oncol 2005; 41: 956–65. PMID: 15927525 PubMed
  15. Qadeer MA, Colabianchi N, Strome M, Vaezi MF. Gastroesophageal reflux and laryngeal cancer: causation of association? A critical review. Am J Otolaryngol 2006; 27: 119–28. PMID: 16500476 PubMed
  16. Trail M, Fox C, Ramig LO, et al. Speech treatment for Parkinson's disease. NeuroRehabilitation. 2005;20:205-221. PubMed
  17. Bartels H, Dikkers FG, van der Wal JE, Lokhorst HM, Hazenberg BP. Laryngeal amyloidosis: localized versus systemic disease and update on diagnosis and therapy. Ann Otol Rhinol Laryngol 2004; 113: 741–8. PMID: 15453534 PubMed
  18. Andrus JG, Shapshay SM. Contemporary management of laryngeal papilloma in adults and children. Otolaryngol Clin North Am 2006; 39: 135–58. PMID: 16469660 PubMed
Annonse
Annonse