Nedsatt opptak av næring, malabsorpsjon, veiviser

Hva er malabsorpsjon?

Malabsorpsjon betyr manglende opptak av næringsmidler fra tarmkanalen. Maten vi inntar må brytes ned til små bestanddeler som kan tas opp gjennom slimhinnene i tarmkanalen og deretter over i blodet. Oppløst i blodet sendes næringsstoffene rundt til alle kroppens celler hvor de er nødvendige for vekst og utvikling, og for å holde cellene i live. Dersom det er sykdom i noen deler av for fordøyelsessystemet, kan det føre til manglende næringsopptak, og dermed feilernæring eller underernæring. 

De typiske symptomene ved malabsorpsjon er at veksten stanser opp eller reduseres hos barn, og at vekten avtar hos voksne. Langvarig diaré er også vanlig.  

Normal fordøyelse

For å forstå sammenhengen mellom malabsorpsjon og ulike sykdommer kan det være nyttig å kjenne til hvordan fordøyelsen virker hos friske. Hovednæringsmidlene våre er karbohydrater, proteiner og fett. Dessuten er vi avhengig av jevnlig tilførsel av noen vitaminer og mineraler. 

Karbohydrater (sukker og stivelse) finner vi blant annet i frukt, grønnsaker, brødmat og pasta. For at karbohydrater skal tas opp fra tarmen, må de først brytes ned til enkeltsukker (monosakkarider). Dette skjer ved tygging i munnhulen og ved et enzym i spytt (spyttamylase). Etter blanding med væske i magesekken kommer maten over i tynntarmen. Her skjer ytterligere nedbrytning ved enzym fra bukspyttkjertelen (pankreasamylase), og ved enzymer som lages i tarmslimhinnen. Til slutt transporteres monosakkaridene glukose, fruktose og galaktose over i blodet. 

Proteiner er lange kjeder av aminosyrer. I magesekken brytes proteiner ned ved hjelp av enzymet pepsin, og videre nedbrytning til aminosyrer skjer ved hjelp av enzymer fra bukspyttkjertelen når maten er kommet over i tynntarmen. Aminosyrene transporteres så gjennom tarmveggen og over i blodet - og brukes til å bygge nye proteiner i kroppen.

Fett i maten er avhengig av gallesalter fra leveren og fettnedbrytende enzym fra bukspyttkjertelen (lipase) for å kunne spaltes ned til så små partikler (mono- og diglyserider) at de kan tas opp gjennom tarmveggen. I tarmveggen bygges fettstoffene opp på ny, og skilles over i lymfesystemet, og deretter over i blodbanen.

Ufordøyelige komponenter i maten fortsetter ned i tykktarmen, hvor det blandes med væske og tarmbakterier, og etter hvert skilles ut som avføring.  

Symptomer og tegn

Når kroppen ikke klarer å ta til seg alle de nødvendige næringstoffene, fører det hos barn til at veksten svekkes eller stanser opp. Det er også vanlig med mistrivsel hos de minste og svekket allmenntilstand. Hos voksne vil man etter hvert merke vekttap på tross av at man spiser nok mat. 

Når det passerer ufordøyde matrester gjennom tarmsystemet, drar dette ofte med seg masse væske, og tarmpassasjen blir raskere. Avføringen blir derfor løs og hyppig (diaré). Dersom det er mer fett enn normalt i avføringen, kan den bli grålig og skummende, og fettrik avføring flyter, det vil si at den ikke synker i toalettet. 

Andre symptomer avhenger av den underliggende sykdommen.

Hva kan årsaken være?

For å ha et normalt næringsopptak er vi med andre ord avhengig av at tarmkanalen, inkludert lever og bukspyttkjertel, er friske og kan gjøre jobben sin. En lang rekke sykdommer kan føre til sviktende næringsopptak: 

• Sykdommer i munnhule kan føre til manglende tygging og dermed nedsvelging av store biter som er vanskelige å bryte ned. Dessuten kan det svekke karbohydratnedbrytningen på grunn av mangel på spyttamylase
• Sykdommer i magesekken kan føre til mangelfull nedbrytning av protein, og mangelfullt opptak av vitamin B12
• Sykdommer i lever eller galleveier (eks.: kronisk leversvikt) kan føre til mangelfull nedbrytning og redusert opptak av fett
• Sykdommer i bukspyttkjertelen (eks. kronisk betennelse) kan føre til redusert utskillelse av enzymer som er nødvendige for opptak av både karbohydrater, protein og fett
• Sykdommer i tynntarmen (eks. cøliaki og Crohns sykdom) kan føre til mangelfullt opptak av alle typer næringsmidler fordi slimhinnen er skadet
• Det skjer ubetydelig opptak av næringsmidler fra tykktarmen. I tykktarmen tas det opp vann fra tarminnholdet som derfor blir gradvis mer fast og formet etter som det nærmer seg endetarmen

Aktuelle diagnoser

• Cøliaki er en kronisk betennelse i slimhinnen i tynntarmen som utløses av inntak av gluten. Større eller mindre deler av slimhinnen i tynntarmen blir skadet, og dermed blir også opptaket av næringsmidler redusert
• Crohns sykdom er en betennelsessykdom i slimhinnen i tynntarmen og ofte også i tykktarmen. Årsaken er ukjent. Skaden av slimhinnen i tynntarmen kan føre til svekket opptak av alle typer næringsstoffer
• Kronisk leverbetennelse og ev. skrumplever kan føre til redusert utskillelse av galle, og dermed nedsatt opptak av fettstoffer fra tarmen
• Kronisk bukspyttkjertelbetennelse kan etter hvert føre til nedsatt utskillelse av fordøyelsesenzymer til tarmen, noe som kan medføre manglende opptak av både fett, proteiner og karbohydrater
• Bakteriovervekst i tynntarmen kan skyldes operasjoner, stråling eller skadet bevegelighet i tarmen. Dette kan medføre manglende næringsopptak, blant annet ved nedbrytning av gallesalter, og derved redusert opptak av fettstoffer og fettløselige vitaminer
• Magekatarr - atrofisk gastritt - kan føre til redusert dannelse av en faktor som er nødvendig for opptak av vitamin B12. Dette kan igjen føre til blodmangel, såkalt pernisiøs anemi
• Laktoseintoleranse er en arvelig tilstand hvor man mangler enzymet laktase som er nødvendig for nedbrytning av melkesukker (laktose). Mangelfull nedbrytning av melkesukker fører til oppblåsthet og løs mage
• Giardiasis er en tarminfeksjon med en såkalt protozo (Giardia lamblia). Denne kan gi kronisk infeksjon som medfører betennelse og svekket funksjon av tynntarmslimhinnen, og dermed redusert næringsopptak
• Stråleskadet tarm etter strålebehandlng for kreft kan føre til nedsatt næringsopptak og diaré, avmagring og magesmerter
• Kort tarm etter overvektskirurgi fører til forkortet kontakttid mellom næringsmidler og tarm, og mellom næringsmidler, galle og enzymer fra bukspyttkjertelen, slik at opptaket av næringsmidler og vitaminer kan bli betydelig redusert. Dette fører til et ønsket vekttap, men det kan også føre til feilernæring og mangel på viktige næringsstoffer

Gallesaltsdiaré

• Gallesalter finnes i gallen som utskilles fra leveren og til tynntarmen, og er viktige for å sikre normalt opptak av fett fra tarmen
• Normalt suges gallesalter opp fra siste del av tynntarmen, og bringes tilbake til leveren
• Dersom opptaket av gallesyrer er svekket, eller dersom det er for mye gallesalter, kommer overskuddet over i tykktarmen
• Økt mengde gallesalter i tykktarmen tiltrekker seg væske og mineraler, og kan også føre til irritasjon og økt aktivitet i tykktarmen - dette medfører vandig diaré, luftplager, og kan medfører økt avføringstrang og eventuelt lekkasjer
• Årsaken er enten sykdom i tynntarmen (eks. Crohns sykdom), økt produksjon av gallesyrer i leveren, eller det kan være en følge av annen sykdom som bukspyttkjertelbetennelse, galleblæreoperasjon med mer
• I noen tilfeller finner man ingen sikker årsak
• Denne tilstanden kan lindres med medisiner som binder gallesyrer i tarmen

Hva kan du gjøre selv?

Malabsorpsjon er et tegn på en tilstand som krever utredning for finne årsaken og bestemme behandlingen.

Når bør du søke lege?

Ved symptomer som kronisk diaré, kroniske magesmerter, ufrivillig vekttap, eller manglende vekst hos barn, anbefales å ta kontakt med lege for utredning. Det kan være svært mange årsaker til slike symptomer. 

Hva gjør legen?

Behandling og forløp

Behandling av malabsorpsjon avhenger av hvilken årsak man finner. Noen av tilstandene er ufarlige og lette å behandle. Andre kan kreve livslang behandling med dietter eller medisiner, og i noen tilfeller kan operasjoner være nødvendig.