Nedsatt opptak av næring, veiviser: Normal fordøyelse

For å forstå sammenhengen mellom malabsorpsjon og ulike sykdommer kan det være nyttig å kjenne til hvordan fordøyelsen virker hos friske. Hovednæringsmidlene våre er karbohydrater, proteiner og fett. Dessuten er vi avhengig av jevnlig tilførsel av noen vitaminer og mineraler. 

Karbohydrater (sukker og stivelse) finner vi blant annet i frukt, grønnsaker, brødmat og pasta. For at karbohydrater skal tas opp fra tarmen, må de først brytes ned til enkeltsukker (monosakkarider). Dette skjer ved tygging i munnhulen og ved et enzym i spytt (spyttamylase). Etter blanding med væske i magesekken kommer maten over i tynntarmen. Her skjer ytterligere nedbrytning ved enzym fra bukspyttkjertelen (pankreasamylase), og ved enzymer som lages i tarmslimhinnen. Til slutt transporteres monosakkaridene glukose, fruktose og galaktose over i blodet. 

Proteiner er lange kjeder av aminosyrer. I magesekken brytes proteiner ned ved hjelp av enzymet pepsin, og videre nedbrytning til aminosyrer skjer ved hjelp av enzymer fra bukspyttkjertelen når maten er kommet over i tynntarmen. Aminosyrene transporteres så gjennom tarmveggen og over i blodet - og brukes til å bygge nye proteiner i kroppen.

Fett i maten er avhengig av gallesalter fra leveren og fettnedbrytende enzym fra bukspyttkjertelen (lipase) for å kunne spaltes ned til så små partikler (mono- og diglyserider) at de kan tas opp gjennom tarmveggen. I tarmveggen bygges fettstoffene opp på ny, og skilles over i lymfesystemet, og deretter over i blodbanen.

Ufordøyelige komponenter i maten fortsetter ned i tykktarmen, hvor det blandes med væske og tarmbakterier, og etter hvert skilles ut som avføring.