Informasjon, veiviser
Colourbox
Svelgevansker, hva kan det være?
Svelgevansker kan referere til følelsen av å ikke være i stand til å svelge, at maten "klistrer" seg fast eller ikke passerer gjennom svelget, eller kvelningsepisoder etter å ha svelget vrangt. I denne artikkelen kan du lese om ulike årsaker til svelgevansker.

Sist oppdatert:
30. mai 2023
Hva er svelgevansker?
- Svelgevansker omtales som dysfagi på legespråket
- Forstyrrelser i svelgingen som vanskeliggjør en persons evne til å spise eller drikke
- Det kan være subjektivt eller objektivt og kan referere til følelsen av å ikke være i stand til å svelge, maten "klistrer" eller passerer ikke, kvelningsepisoder etter å ha svelget vrangt
- Kan skyldes enhver sykdom/forandringer fra leppene til nedre lukkemuskel i spiserøret
Annonse
Forekomst
- Svelgevansker rapporteres å forekomme hos 8-10 prosent av befolkningen over 50 år og er enda høyere blant pasienter i sykehjem
- Hjerneslag er den hyppigste årsaken og forekommer hos 40-70 prosent
Hva kan årsaken være?
Vanlige årsaker
- Infeksjon eller betennelse i munnhule og svelg
- Kan skyldes sår hals ved øvre luftveisinfeksjon, soppinfeksjon i munnhulen
- Store og hovne mandler
- Reflukssykdom
- En tilstand som skyldes at syre fra magesekken kommer opp i spiserøret og forårsaker halsbrann og sure oppstøt. Kan over tid føre til svelgevansker
- Aldersforandringer
- Økte svelgevansker som følge av normal aldring
- Forekommer hos en relativt stor andel av pleietrengende eldre
- Akalasi
- Er en slags krampetilstand i nedre del av spiserøret som hindrer nedsvelging av mat og etter hvert drikke
- Plagene øker vanligvis langsomt over tid, og fører etter hvert til at mat blir liggende i spiserøret
- Tilstanden debuterer hyppigst etter 60 års alder
- Hjerneslag
- Svelgevansker som følge av lammelser i svelgmuskulaturen etter et hjerneslag
Sjeldne årsaker
- Spiserørskreft
- Ondartet svulst i spiserøret. Utgjør 1 prosent av alle krefttilfeller
- Gir økende svelgevansker, vekttap og etterhvert smerter
- Kreftsykdom i munnhule eller svelg
- Svulstforandringer kan bli store nok til å forårsake obstruksjon og hindre passasje av mat
- Strålebehandling og kjemoterapi kan også forårsake betennelse og gi svelgevansker
- Forstyrrelser i muskelsammentrekningene i spiserøret
- Kan være forbundet med sentrale brystsmerter og systemsykdom som sklerodermi eller dermatomyositt
- Utposning på spiserøret (spiserørsdivertikkel)
- Utvikler seg langsomt og gir svelgevansker, eventuelt også hoste, heshet, dårlig ånde
- Eosinofil betennelse i spiserøret
- Betennelsestilstand i spiserøret som kan skyldes allergisk reaksjon på matvarer
- Tilstanden rammer typisk barn og unge voksne
- Sykdommer i nervesystemet
- Kan føre til lammelser i svelget og spiserøret
- Kan forekomme ved Alzheimers sykdom, cerebral parese, Parkinsons sykdom, amyotrofisk lateral sklerose (ALS), multippel sklerose (MS), myasthenia gravis
- Forekommer også ved skader på nervetråder ved diabetes (diabetesnevropati)
- Ulike muskelsykdommer
- Kan gi lammelser i svelg og spiserør
- Kan forekomme ved muskeldystrofier (Becker og Duchenne) , polymyositt, dermatomysitt
Hva kan du gjøre selv?
- Ved de fleste tilstandene er det lite du kan gjøre selv, men ved refluksplager kan du forsøke syrenøytraliserende medisin
Når bør du søke lege?
- Ved brått innsettende og langsomt økende svelgevansker over tid, bør du søke lege
- Det samme gjelder om du har en kronisk sykdom som har blitt forverret med svelgevansker
Annonse
Hva gjør legen?
Sykehistorien
Spørsmål legen kan stille deg:
- Hvordan arter svelgevanskene seg?
- Vanskelig å svelge fast føde
- Vanskelig å svelge flytende føde
- Hosting, harking, kvelningstendens før svelging
- Hosting, harking, kvelningstendens under svelging
- Hosting, harking, kvelningstendens etter svelging
- Må ofte harke og rense halsen
- Medfører sikling
- Følelse av en klump i nedre del av svelget
- Oppgulp av "gammel" mat
- Må spise langsommere
- Måltidene tar lengre tid på grunn av svelgevanskene
- Ledsagende symptomer
- Ingen
- Brystsmerter
- Gjentatte nedre luftveisinfeksjoner
- Halsbrann
- Sure oppstøt
- Sviende smerter bak brystbeinet, øverst i magen
- Har du en fornemmelse av hvor det stopper opp?
- Nei
- Bak i munnen
- I øvre del av svelget
- I midtre del av brystet
- Øverst i magen
- Hvor lenge har plagene vart?
- Noen dager
- Ca. en uke
- Noen uker
- Ca. en måned
- Flere måneder
- Debuterte plagene brått eller over tid?
- Kom brått
- Kom langsomt over lengre tid
- Er du verre enn før?
- Verre
- Bedre
- Uendret
- Mulige årsaksfaktorer?
- Langvarige syreplager
- Hjerneslag
- Demens
- Parkinsons sykdom
- Annen nevrologisk sykdom
- Strålebehandling
- Diabetes
- Muskelsykdom
- Røyking
- Høyt alkoholforbruk
- Konsekvenser?
- Vekttap
- Ubehagelig å spise sammen med andre
- Hvilke tanker eller bekymringer har du om årsaken til oppfylningen?
- Hvilke forventninger har du til hva legen skal gjøre med deg?
Legeundersøkelsen
- Legen vil undersøke munnhule og svelg
- Legen vil i de fleste tilfeller foreta en helkroppsundersøkelse og se etter tegn til underliggende sykdom
Andre undersøkelser
- Legen vil som regel ta noen enkle blodprøver
- Det kan være aktuelt å henvise deg til røntgenundersøkelse eller endoskopi
Henvisning til spesialist eller sykehus
- En rekke spesialiteter kan være aktuelle å henvise til:
- Magetarmspesialist, ØNH-lege, logoped, ernæringsekspert, nevrolog
- Ved nyoppståtte svelgevansker hos pasienter over 40-50 år anbefales rask henvisning til gastroskopi
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Svelgevansker, kroniske . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
Referanser
- Charous SJ. Assessment of dysphagia. BMJ BestPractice, last updated 15 Oct 2021. bestpractice.bmj.com
- Eek E, Arenaz Bua B. ABC om Orofaryngeal dysfagi. Lakartidningen.se 2021-04-13
- Feng HY, Zhang PP, Wang XW. Presbyphagia: Dysphagia in the elderly. World J Clin Cases. 2023;11(11):2363-2373. PubMed
- ASGE Standards of Practice Committee; Pasha SF, Acosta RD, Chandrasekhara V, et al. The role of endoscopy in the evaluation and management of dysphagia. Gastrointest Endosc. 2014;79:191-201. PubMed
- Yazaki E, Woodland P, Sifrim D. Uses of esophageal function testing: dysphagia. Gastrointest Endosc Clin N Am. 2014;24(4):643-654. PubMed
- Han MS, Peters JH. Ambulatory esophageal pH monitoring. Gastrointest Endosc Clin N Am. 2014;24(4):581-594. PubMed
- Karaho T, Nakajima J, Satoh T, Kawahara K, Nakayama T, Kohno N. Mano-videoendoscopic assessment in the evaluation of the pharyngeal contraction and upper esophageal sphincter function in dysphagic patients. Auris Nasus Larynx. 2017;44(1):79-85. PubMed