Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Svelgevansker, veiviser: Hva gjør legen?

Innhold i artikkelen

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

  • Hvordan arter svelgevanskene seg?
    1. Vanskelig å svelge fast føde
    2. Vanskelig å svelge flytende føde
    3. Hosting, harking, kvelningstendens før svelging
    4. Hosting, harking, kvelningstendens under svelging
    5. Hosting, harking, kvelningstendens etter svelging
    6. Må ofte harke og rense halsen
    7. Medfører sikling
    8. Følelse av en klump i nedre del av svelget
    9. Oppgulp av "gammel" mat
    10. Må spise langsommere
    11. Måltidene tar lengre tid på grunn av svelgevanskene
  • Ledsagende symptomer
    1. Ingen
    2. Brystsmerter
    3. Gjentatte nedre luftveisinfeksjoner
    4. Halsbrann
    5. Sure oppstøt
    6. Sviende smerter bak brystbeinet, øverst i magen
  • Har du en fornemmelse av hvor det stopper opp?
    • Nei
    • Bak i munnen
    • I øvre del av svelget
    • I midtre del av brystet
    • Øverst i magen
  • Hvor lenge har plagene vart?
    • Noen dager
    • Ca. en uke
    • Noen uker
    • Ca. en måned
    • Flere måneder
  • Debuterte plagene brått eller over tid?
    • Kom brått
    • Kom langsomt over lengre tid
  • Er du verre enn før?
    • Verre
    • Bedre
    • Uendret
  • Mulige årsaksfaktorer?
    1. Langvarige syreplager
    2. Hjerneslag
    3. Demens
    4. Parkinsons sykdom
    5. Annen nevrologisk sykdom
    6. Strålebehandling
    7. Diabetes
    8. Muskelsykdom
    9. Røyking
    10. Høyt alkoholforbruk
  • Konsekvenser?
    1. Vekttap
    2. Ubehagelig å spise sammen med andre
  • Hvilke tanker eller bekymringer har du om årsaken til oppfylningen?
  • Hvilke forventninger har du til hva legen skal gjøre med deg?
Annonse

Legeundersøkelsen

  • Legen vil undersøke munnhule og svelg
  • Legen vil i de fleste tilfeller foreta en helkroppsundersøkelse og se etter tegn til underliggende sykdom

Andre undersøkelser

  • Legen vil som regel ta noen enkle blodprøver
  • Det kan være aktuelt å henvise deg til røntgenundersøkelse eller endoskopi

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • En rekke spesialiteter kan være aktuelle å henvise til:
    • Magetarmspesialist, ØNH-lege, logoped, ernæringsekspert, nevrolog
  • Ved nyoppståtte svelgevansker hos pasienter over 40-50 år anbefales rask henvisning til gastroskopi

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Svelgevansker, kroniske . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Charous SJ. Assessment of dysphagia. BMJ BestPractice, last updated 15 Oct 2021. bestpractice.bmj.com
  2. Eek E, Arenaz Bua B. ABC om Orofaryngeal dysfagi. Lakartidningen.se 2021-04-13
  3. Feng HY, Zhang PP, Wang XW. Presbyphagia: Dysphagia in the elderly. World J Clin Cases. 2023;11(11):2363-2373. PubMed
  4. ASGE Standards of Practice Committee; Pasha SF, Acosta RD, Chandrasekhara V, et al. The role of endoscopy in the evaluation and management of dysphagia. Gastrointest Endosc. 2014;79:191-201. PubMed
  5. Yazaki E, Woodland P, Sifrim D. Uses of esophageal function testing: dysphagia. Gastrointest Endosc Clin N Am. 2014;24(4):643-654. PubMed
  6. Han MS, Peters JH. Ambulatory esophageal pH monitoring. Gastrointest Endosc Clin N Am. 2014;24(4):581-594. PubMed
  7. Karaho T, Nakajima J, Satoh T, Kawahara K, Nakayama T, Kohno N. Mano-videoendoscopic assessment in the evaluation of the pharyngeal contraction and upper esophageal sphincter function in dysphagic patients. Auris Nasus Larynx. 2017;44(1):79-85. PubMed
Annonse
Annonse