Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Syreplager (refluks), veiviser: Hva gjør legen?

Innhold i artikkelen

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

  • Hvilke syreplager har du?
    1. Halsbrann
    2. Sure oppstøt
    3. Sviende smerter øverst i magen
    4. Rask lindring av syrenøytraliserende middel
  • Hvor intense er syreplagene?
    • Milde
    • Moderate
    • Betydelige
  • Hvor lenge har du vært plaget?
    • Noen dager
    • Ca. en uke
    • Flere uker
    • Ca. en måned
    • Flere måneder
    • Lengre enn et halvt år
  • Er plagene konstante eller forekommer de bare i perioder?
    • Konstante
    • Kommer og går
  • Er du verre eller bedre enn før?
    • Verre
    • Bedre 
    • Uendret
  • Ledsagende symptomer?
    1. Nattlige plager med halsbrann og sure oppstøt
    2. Søvnforstyrrelser
    3. Svelgevansker
    4. Plagene forverres ved fysiske anstrengelser
    5. Hoste
    6. Heshet
    7. Nattlig tungpusthet
    8. Astma
    9. Brystsmerter
  • Faktorer som forverrer plagene dine?
    1. Fremoverbøyning
    2. Tunge løft
    3. Å legge meg ned
    4. Store måltid
    5. Kaffe
    6. Te
    7. Alkohol
    8. Sure drikker
    9. Sure bær eller frukter
  • Mulige årsaksfaktorer hos deg?
    1. Bivirkning av medisiner (angi over)
    2. Høyt alkoholforbruk
    3. Påvist betennelse i spiserøret (øsofagitt)
    4. Påvist mellomgulvsbrokk (hiatushernie)
    5. Overvekt
    6. Graviditet
    7. Prostataplager
    8. Røyker
    9. Høyt alkoholforbruk
    10. Bivirkning av medisin
    11. Infeksjon med Helicobacter pylori-bakterien
  • Konsekvenser?
    1. "Forsurer" tilværelsen, nedsatt livskvalitet
    2. Hemmer meg i å utføre daglige aktiviteter
    3. Gjør det vanskelig for meg å være i arbeid
  • Hvilke tanker eller bekymringer har du om årsaken til oppfylningen?
  • Hvilke forventninger har du til hva legen skal gjøre med deg?
Annonse

Legeundersøkelsen

  • Legen vil vurdere om syreplagene kan skyldes andre sykdommer eller overvekt, forstoppelse, prostatabesvær

Andre undersøkelser

  • Blodprøver er av liten verdi
  • Gastroskopi, hvor undersøkeren kan se ned i spiserør og magesekk, kan i noen tilfeller være ønskelig for å få en sikker diagnose og for å avklare om det foreligger skade på slimhinnen i spiserøret (øsofagitt)

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • I forbindelse med henvisning til gastroskopi vil du bli vurdert av indremedisiner eller spesialist på fordøyelsessykdommer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Gastroøsofageale reflukssymptomer . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Vakil N. Assessment of dyspepsia. BMJ BestPractice, last updated 18 Jan 2022. bestpractice.bmj.com
  2. Eusebi LH, Ratnakumaran R, Yuan Y, Solaymani-Dodaran M, Bazzoli F, Ford AC. Global prevalence of, and risk factors for, gastro-oesophageal reflux symptoms: a meta-analysis. Gut. 2018;67(3):430-440. PubMed
  3. National Institute for Health and Care Excellence. Gastro-oesophageal reflux disease and dyspepsia in adults: investigation and management. NICE. Last updated: 18 October 2019. www.nice.org.uk
  4. Chassany O, Shaheen NJ, Karlsson M, et al. Systematic review: symptom assessment using patient-reported outcomes in gastroesophageal reflux disease and dyspepsia. Scand J Gastroenterol. 2012;47:1412-1421. PubMed
  5. Sigterman KE, Pinxteren B van, Bonis PA, Lau J, Numans ME. Short term treatment with proton pump inhibitors, H2-receptor antagonists and prokinetics for gastro-oesophageal reflux disease-like symptoms and endoscopy negative reflux disease. Cochrane Database of Systematic Reviews : Issue 6 of 12, June 2013, CD002095.pub5. Cochrane (DOI)
Annonse
Annonse