Blod i urinen

Forekomst

• Mikroskopisk hematuri (ikke-synlig blod i urinen)
  • Mikroskopiske mengder av blod i urinen uten samtidige symptomer forekommer relativt hyppig (hos opp til 1 av 5). Undersøkelser blant pasienter hos allmennlegene finner at bare rundt to prosent av disse har alvorlige årsaker til hematurien
  • Hos nesten halvparten av de med ikke-synlig blod i urinen finner man ingen årsak, men finner man årsaken skyldes blodet infeksjon eller prostatasykdom hos de aller fleste. I omtrent 1 av 20 tilfeller skyldes blodet kreftsykdom
• Makroskopisk hematuri (synlig blod i urinen)
  • Det er anslått at 3 til 6 prosent av voksne opplever episoder med synlig blod i urinene
  • De vanligste årsakene er infeksjon (35 til 50 prosent), kreft (40 prosent), prostatasykdom (20 til 30 prosent)
  • Forekomsten av kreftsykdom øker med økende alder
  • Synlig blod i urinen vil forekomme hos 80 til 90 prosent av blærekreftpasienter, 20 til 40 prosent av nyrekreftpasienter og 10 prosent av prostatakreftpasienter
  • Steinsykdom, skader og nyresykdom er mer sjeldne årsaker
  • Med mindre det er en åpenbar forklaring på synlig blod i urinen er det behov for undersøkelser som kan utelukke alvorlige årsaker til dette

Vurdering av blod i urinen

• Hos ca. fire av ti voksne og ca. åtte av ti barn med ikke-synlig hematuri finner man ikke årsaken
• Ved synlig hematuri finner man årsaken til blod i urin hos flere, men ikke alle
• Ved synlig blod i urinen må du alltid oppsøke lege, slik at årsaken kan avdekkes
  • Svulst, stein i urinveiene, infeksjon eller nyresykdom er blant de mulige årsakene
• Man må forsøke å finne ut
  • hvor det blør fra
  • om blødningen er konstant eller sporadisk
  • hva slags sykdomsprosess som er skyld i blødningen
• Alder er en viktig faktor i årsaksvurderingen
  • nyrebetennelser (nefritter) er vanligst hos barn
  • kreft er svært sjelden årsaken om man er yngre enn 40 år
• Bruk av giktmedisiner og blodtynnende medisiner kan gi blod i urinen
• Andre årsaker til fargeendringer av urinen kan være matinntak, endringer i stoffskiftet og legemidler. Rødbeter, bjørnebær, melanin, galle, porfyrin, jern og flere forskjellige medikamenter kan være årsaken 

Vanlige årsaker

• Blødning fra skjeden
  • Hos kvinner kan det være vanskelig å avgjøre om blødningen skriver seg fra vagina eller fra urinveiene
  • Forklaringen kan være menstruasjon, eggløsningsblødning, uregelmessig menstruasjon eller sykdom i underlivet
• Urinveisinfeksjon
  • Er den vanligste årsaken til blod i urinen, selv om blod i urinen ikke er noe fremtredende trekk ved urinveisinfeksjon
  • En infeksjon er som regel ledsaget av svie ved vannlating og hyppig vannlating
  • Er urinprøve kan vise bakterier og pussceller i urinen
• Urinrørskatarr hos kvinner
  • Infeksjon i urinrøret, dette fører urinen fra blæren og ut
  • Tilstanden er vanligvis preget av sjenerende ubehag ved vannlating, men vannlatingsplager kan også være fraværende
• Urinrørskatarr hos menn
  • Infeksjon i mannens urinrør (fører urinen fra blæren og ut)
  • Tilstanden er vanligvis preget av sjenerende ubehag ved vannlating, men vannlatingsplager kan også være fraværende
• Stein i urinveiene
  • Tilstanden er hyppigst i aldersgruppen 30-50 år, og menn har dobbel så høy forekomst som kvinner
  • Intense, takvise smerter, kan stråle til rygg, lyske, pung, kjønnslepper. Iblant er det hyppig vannlating, bevegelsestrang, kvalme, eventuelt brekninger
  • Smertene kan komme fort og forsvinne fort hvis steinen flytter på seg
• Forstørret prostata
  • Eldre menn vil ha forstørret prostatakjertel som klemmer på urinrøret og kraften på urinstrålen avtar
  • Kan i noen tilfeller føre til små blødninger i urinrøret

Sjeldne årsaker

• Skade mot urinrøret
  • Eks. gutter som faller ned på sykkelstangen, noe som kan gi en plutselig strekk på urinrøret
  • Kan gi rifter og synlig blødning, senere arrdannelse og innsnevring av urinrøret - noe som øker sjansen for senere blødninger
  • Det er viktig å være klar over at kreftsvulster blør lettere enn normalt vev, derfor kan det være nødvendig å gjøre grundige undersøkelser selv om opphavet til blødningen virker ganske opplagt.
• Skade mot nyre
  • Slag, spark, fall med direkte skade mot nyrene kan gi sprekkdannelser i nyrevevet og blødning
• Nyrebekkenbetennelse
  • Selv om det kan påvises blod i urinen, så vil sykdomsbildet ofte være overskygget av andre symptomer
    • Svie ved vannlating, hyppig vannlating, ryggsmerter, allmennsymptomer og ev. feber preger sykdomsbildet
• Nyrebetennelse (glomerulonefritt)
  • Er vanligst hos barn, kan oppstå etter en luftveisinfeksjon
  • Symptomene varierer fra å være symptomfri til livstruende akutt nyresvikt - oftest tretthet, slapphet, hodepine, hevelse i bena og rundt øynene, rød urin
• Blærekreft
  • Vanligst i 60-års alderen og hyppigere blant menn, men forekomst blant kvinner øker
  • Blod i urinen er det dominerende symptomet, få pasienter har ubehag ved vannlating
• Prostatakreft
  • Gir typiske prostataplager som startvansker, svak stråle, følelse av ufullstendig tømming, avbrutt vannlating, behov for å presse/trykke, etterdrypp, svie eller smerte ved vannlating
  • Andre symptomer kan være ryggsmerter, blod i urinen og allmennsymptomer som tretthet og vekttap
• Nyrekreft
  • Vanligst i 60-års alderen og noe hyppigere blant menn
  • Bortsett fra blod i urinen og noen ganger flankesmerter er det lite symptomer tidlig i forløpet
• Svulst i urinleder eller nyrebekken
  • Sjelden tilstand der hovedsymptomene er blod i urinen og eventuelt smerter
  • Ca. 15-40% angir flankesmerter

Sykehistorien

Ved hjelp av din beskrivelse av sykehistorien skaffer legen seg nødvendig kunnskap for å kunne avklare diagnosen, eventuelt om dette er noe som bør utredes videre

Spørsmål legen vil stille deg

• Har du observert blod i urinen?
  • Ja
  • Nei, men urinprøve viser at det er blod i urinen
• Er du sikker på at blodet kommer fra urinen?
  • Ja
  • Nei
• Hos kvinner kan blodet komme fra skjeden. Kan følgende være en forklaring?
  1. Menstruasjon
  2. Blødning utenom menstruasjonen
  3. Eggløsningsblødning
  4. Kjent sykdom i underlivet
  5. Nei
• Hvor lenge har du merket blod i urinen?
  • Ikke sett blod i urinen
  • Noen dager
  • Ca. en uke
  • Flere uker
  • Ca. en måned
  • Lengre enn en måned
• Hvor ofte observerer du blod i urinen?
  • Ikke sett blod i urinen
  • Hver gang jeg tisser
  • Av og til når jeg tisser
  • Noen få ganger når jeg tisser
  • Jeg har kun observert det én gang
• Er urinen jevnt tilblandet med blod?
  • Ikke sett blod i urinen
  • Ja
  • Nei, det er blod kun når jeg starter å tisse
  • Nei, det er blod kun mot slutten når jeg tisser
  • Jeg vet ikke
• Ledsagende symptomer?
  1. Feber
  2. Føler meg syk
  3. Vektøkning
  4. Vekttap
  5. Vondt å tisse
  6. Må tisse oftere enn normalt
  7. Må opp for å tisse én gang om natta
  8. Må opp for å tisse flere ganger om natta
  9. Har problemer med vannlatingen til vanlig
  10. Smerter over urinblæren
  11. Hoven i kroppen, økt mengde væske i kroppen (ødem)
  12. Utslett
  13. Leddsmerter
• Har du plutselige, takvise smerter i magen / bak i ryggen som stråler ned i pungen eller kjønnsleppene?
  • Ja
  • Nei
• Hos menn: Hvordan er trykket på urinstrålen?
  • Normalt
  • Svekket
  • Betydelig svekket
• Mulige årsaker?
  1. Har hatt sykdom eller lidelser i nyrer/ urinveier/ underliv tidligere
  2. Har vært utsatt for skade mot underlivet, flanken eller ryggen de siste dagene
  3. Nylig hatt halsbetennelse
  4. Kjønnssykdom
  5. Intens fysisk trening
  6. Bruker blodfortynnende medisin
  7. Annen sykdom (angi over)

Legeundersøkelsen

• Legen vil undersøke magen din, eventuelt underlivet, ev. kjenne på prostatakjertelen eller opp i endetarmen
• Legen vil dunke mot nyrene for å avklare om du er påfallende øm der

Andre undersøkelser

• Urinprøve og blodprøver
  • Urinprøven bør helst være morgenurin. Ta prøven fra den midtre porsjonen av urinstrømmen, dvs. vent et sekund eller så etter at det har begynt å renne før du tar prøven
  • Jo ferskere prøven er som du innleverer til undersøkelse, jo bedre. Hvis det er mer enn én times opphold mellom prøvetaking og innlevering, bør prøven mellomlagres i kjøleskap
• Cystoskopi eller andre bildeundersøkelser kan være aktuelt

Henvisning til bildeundersøkelse, spesialist eller sykehus

• Synlig blod i urinen uten åpenbar årsak utredes alltid, og kan være behov for videre undersøkelser hos spesialist på sykehuset
  • Unntaksvis kan det være aktuelt med innleggelse
• Om det er behov for videre undersøkelser begynner man ofte med en kikkehullsundersøkelse (cytoskopi) før man ev. følger opp med andre undersøkelser