Hørselstap, akutt, veiviser

Om øret

• Øret består av ytre øret, øregangen, trommehinnen, ørebenskjeden (hammeren, ambolten og stigbøylen), sneglehuset, hørselsnerven og hørselssenteret i hjernen
• Lyd som kommer inn øregangen, setter trommehinnen i bevegelser. Hammeren som er festet til innsiden av trommehinnen, beveger seg i takt med trommehinnen og bevegelsene overføres via ambolten og stigbøylen til lymfevæsken i det indre øret. Bevegelser i lymfevæsken oppfattes av nervetråder som elektriske signaler, og disse sendes via hørselsnerven til hørselssenteret i hjernen, som omgjør de elektriske signalene til hørselsinntrykk

Definisjon

• Hørselstap måles i desibel (dB) - målenheten for lydtrykk (lydstyrke)
  • 0-24 dB hørselstap: Normal/god hørsel
  • 25-39 dB hørselstap: Mild hørselsnedsettelse
  • 40-54 dB hørselstap: Moderalt hørselsnedsettelse
  • 55-69 dB hørselstap: Betydelig hørselsnedsettelse
  • 70-89 dB hørselstap: Stor hørselsnedsettelse
  • Over 90 dB hørselstap: Alvorlig nedsatt hørsel, inkludert døvhet
• Spennivået for normal hørsel er mellom 0-25 dB. Lyder under 20 dB oppleves som helt stille. En mygg på 2 meters avstand avgir en lyd mellom 10-20 dB. Ved hørseltap over 60-70 dB hører du ikke normal tale, og over 90-100 dB kan man ikke høre høye rop
• Årsakene til hørselstap kan inndeles i to hovedgrupper:
  • Mekanisk svikt i overføringen fram til det indre øret. Hørselstapet er mest markert for lave lyder (basslyder). Vanlige forklaringer er ørevoks, forandringer i trommehinnen, sykdom eller skade i ørebenskjeden
• Nevrogent hørselstap skyldes svikt i det indre øret eller i overføringen innover til hjernen
• Hørselstap kan være medfødt eller ervervet

Animasjon om hørselstap:

Forekomst

• Når personer søker lege for hørselstap vil de fleste har forbigående svekket hørsel som følge av ørevoks eller forkjølelsesykdom
• Varig nedsatt hørsel skyldes oftere støyskader enn sykdom i ytre eller indre øre
• Omtrent 10% av den norske befolkning angis å ha hørselstap. Forekomsten øker med alderen
  • Forekomst av svekket hørsel er cirka 0,8 prosent blant menn 18-24 år
  • Forekomst av svekket hørsel er cirka 18 prosent blant menn 75-79 år

Vanlige årsaker som vanligvis ikke krever behandling

• Akutt katarr i mellomøret (akutt serøs otitt)
  • Er vanligst blant småbarn, men er heller ikke uvanlig blant ungdommer og voksne. Skyldes forkjølelse der øretrompeten (kanalen mellom mellomøret og nesen) tettes igjen, det blir undertrykk i mellomøret og væske fyller mellomøret
  • Gir nedsatt hørsel, sjeldnere annet ubehag som øresting
• Akutt mellomørebetennelse (akutt otitis media)
  • Vanligst blant småbarn. Oppstår i tilslutning til forkjølelse
  • Medfører øresmerter og nedsatt hørsel, oftest ensidig
• Øre som har smelt for i forbindelse med flytur, biltur opp på fjellet, etc. (barotraume)
  • Dårlig fungerende øretrompet, for eksempel i forbindelse med forkjølelse, gjør at du ikke klarer å utjevne trykkforskjellene som oppstår under flyging eller bilturer over fjellparti
  • Dottfornemmelse og nedsatt hørsel. Ofte på begge sider

Vanlige årsaker til mekanisk hørselstap som kan kreve behandling

• Ørevoks (cerumen)
  • Er den vanligste årsaken
  • Som regel ensidig akutt oppstått hørseltap
• Fremmedlegeme i øregangen
  • Barn kan putte gjenstander inn i øregangen. Insekter kan komme seg inn i øregangen
  • Symptomene kan bli ubehag, kløe, dottfølelse, ev. utvikling av infeksjon med væsking

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

• Omfatter hørselstapet bare det ene eller begge ørene?
  • Bare venstre øre
  • Bare høyre øre
  • Begge ører
• Om symptomene?
  1. Forkjølet
  2. Feber
  3. Øresmerter
  4. Tetthetsfølelse i øret
  5. Renner blank væske ut av øret
  6. Renner puss ut av øret
  7. Blør fra øret
  8. Rød og hoven ytre øregang
  9. Ringelyd i øret
  10. Svimmel
• Hvor lenge har plagene vart?
  • Ca. et døgn
  • Noen dager
  • Ca. en uke
• Mulige årsaker?
  1. Hørselstapet har sammenheng med plutselige trykkforskjeller i øret, f.eks. i forbindelse med en flytur
  2. Skade
  3. Høyt, plutselig smell

Legeundersøkelsen

• Legen vil foreta en grundig undersøkelse av øret: Titte inn gjennom øregangen (otoskopi), eventuelt vurdere bevegeligheten i trommehinnen, foreta stemmegaffelundersøkelser

Andre undersøkelser

• Det vil bli gjort hørselsmåling
• Unntaksvis kan det være behov for å utelukke andre sykdommer og da kan både blodprøver og bildeundersøkelser bli utført

Henvisning til spesialist eller sykehus

• De fleste tilfeller behandles av allmennlegen
• Ved mer kroniske plager kan det være aktuelt å henvise deg til spesialist