Informasjon, veiviser
Synstap eller synsreduksjon, hva kan det være?
Synstap eller synsreduksjon er nedsatt syn i form av svekket avstandssyn eller innskrenket synsfelt.

Sist oppdatert:
4. apr. 2023
Hva er synstap eller synsreduksjon?
- Nedsatt syn i form av svekket avstandssyn eller innskrenket synsfelt
- Nærsynthet eller langsynthet (brytningsfeil) og grå stær er de hyppigste årsaker til nedsatt syn
- Synstap eller synsreduksjon øker i hyppighet med økende alder
Annonse
Animasjon av nærsynthet og langsynthet
Om øyet

- Øyet består av flere hinner, de viktigste er:
- Den ytterste hinnen, konjunktiva, som kler utsiden av øyeeplet og innsiden av øyelokkene
- Senehinnen, sklera, som ligger innenfor konjunktiva og som er "hviten" på øyet
- Hornhinnen, kornea, som vi ser gjennom, og som dekker
- regnbuehinnen og pupillen
- Ved endringer i synsskarpheten er forklaringen at synsinntrykket blir endret ett eller annet sted på veien gjennom øyet og til hjernen
- Et synsinntrykk passerer gjennom hornhinnen, øyets linse, glasslegemet, netthinnen, via synsnerven til hjernen
- Sykdom, skade eller aldersforandringer i en av disse delene av øyet gir synsforstyrrelser
Tegn på alvorlig øyesykdom
- Raskt innsettende eller plutselig synstap
- Sterke eller dype smerter
- Lysskyhet
- Regnbuesyn og gardinskygge
- Ensidighet, men det behøver ikke bety alvorlig sykdom
Hva kan årsaken være?
Vanlige årsaker som kan kreve behandling
- Nærsynthet eller langsynthet (brytningsfeil)
- Kan kreve korreksjon med briller eller kontaktlinser, ev. laserbehandling
- Grå stær (katarakt)
- Er svært vanlig blant eldre og skyldes aldersbetinget fordunkling av øyets linse
- Tilstanden utvikler seg langsomt, ensidig eller dobbelsidig, etter hvert tilkommer synsvansker og hos mange overfølsomhet for sterkt lys. Kan etter hvert bli behandlingstrengende
- Betennelse i hornhinnen (keratitt)
- Skyldes en akutt betennelse i hornhinnen, oftest forårsaket av herpesvirus. Tilstanden kan komme tilbake senere
- Er vanligvis ensidig, ofte smertefull, lysskyhet, tåreflod, ev. synsforstyrrelse
- Krever snarlig behandling hos spesialist
- Betennelse i regnbuehinnen (iridosyklitt)
- Er en alvorlig og ikke uvanlig årsak til rødt øye. Skyldes en akutt betennelse i regnbuehinnen (iris og corpus ciliare - fremre uveitt), kan komme tilbake flere ganger. Ofte ingen kjent forklaring på hvorfor betennelsen oppstår, men i noen tilfeller har tilstanden sammenheng med revmatisk sykdom eller kronisk betennelse i tarmen
- Symptomene kan tidlig være beskjedne - oftest ensidig, smerte (kan mangle tidlig), rødt øye, lysskyhet, tåreflod, ev. tåkesyn
- Krever behandling hos øyelege straks
- Kronisk grønn stær (glaukom)
- Forekommer hos ca 1-2% over 40 år. Årsak er ukjent. Det foreligger forhøyet trykk i øyet
- Tilstanden gir snikende og varige synsfeltutfall over lang tid. Ubehandlet vil det utvikle seg "kikkertsyn" - det vil si at synsfeltet innskrenkes, du ser bare rett frem
- Langtidsskade ved diabetes (diabetisk retinopati)
- Oppstår etter mange års diabetes. Etter 20 år har 80% av de med type 1 og 50% av de med type 2 utviklet skader på netthinnen. Tilstanden skyldes skader på de små blodårene i øynene (som i andre organer i kroppen)
- Tilstanden gir ingen andre symptomer enn redusert syn
- Alderdomsforandringer på netthinnen (makuladegenerasjon)
- Oppstår hos eldre mennesker
- Synstap som utvikler seg snikende over uker og måneder, gir varig utfall, forvrengte bilder, lesevansker, skarpsynsvansker. Hos noen kan utviklingen bremses med behandling
Annonse
Sjeldne årsaker som krever snarlig behandling
- Netthinneløsning (amotio retinae)
- Kan oppstå uten kjent årsak eller sekundært f.eks. til betennelser, blødninger, skader, svær nærsynthet
- Ensidig. Arter seg som lysglimt og flekker som flyter, kan opptre forut for løsningen. Skarp avgrensning av synstap, gardinaktig skygge
- Trenger umiddelbar behandling
- Blodpropp i øyets arterier (akutt arteriell okklusjon i retinale kar)
- Forekommer hos eldre mennesker. Atrieflimmer (hjerteflimmer) og åreforkalkning disponerer for tilstanden
- Det oppstår et ensidig synstap som er raskt forbigående eller varig, omfanget er avhengig av hvilken blodåre i øyet som er rammet
- Trenger umiddelbar behandling
- Blodpropp i øyets vener (sentralvenetrombose)
- Oppstår vanligvis hos eldre mennesker. Åreforkalkning, høyt blodtrykk, diabetes og grønn stær (glaukom) kan være disponerende faktorer
- Det oppstår et ensidig synstap som er raskt forbigående eller varig. Typisk våkner vedkommende om morgenen med nedsatt syn på et øye
- Trenger umiddelbar behandling
- Betennelse i tinningpulsåren (arteritis temporalis)
- Opptrer hos eldre mennesker. Betennelse i tinningpulsåren
- Plutselig synsnedsettelse over noen timer, variabelt sykdomsbilde - kan være smerte og sårhet i tinningregionen og hodebunn, noen har symptomer forenlig med muskelrevmatisme (polymyalgia revmatika)
- Krever rask behandling
- Betennelse i hele øyet (endoftalmitt)
- Tilstanden skyldes at en ytre gjenstand har kommet inn i øyet (splint som har trengt inn i øyet), eller det skyldes komplikasjon til en operasjon
- Gir ensidig uttalt smerte, rødhet og synsreduksjon
- Krever umiddelbar behandling
- Betennelse i synsnerven (optikusnevritt)
- Tre av fire er kvinner, debutalder ca. 30 år
- Vanligvis nedsatt syn på det ene øyet som kommer i løpet av timer til dager, smerter eller ubehag ved øyebevegelse, sviktende evne til å gjenkjenne farger (sideforskjell). Synet kommer nesten alltid tilbake i løpet av dager, uker, måneder
- Andre sjeldne årsaker
- Svulst i hypofysen
- Forgiftning med metanol
Når bør du søke lege?
- Synstap eller synsreduksjon tilsier legeundersøkelse. Unntaket er i de tilfeller hvor forklaringen er langsynthet eller nærsynthet, der det er tilstrekkelig å bli undersøkt av optiker
Hva gjør legen?
Sykehistorien
Spørsmål legen kan stille deg:
- Hva består synsproblemet i?
- Svekket syn høyre øye
- Svekket syn venstre øye
- Uklart syn av fjerne objekter, nærsynt
- Uklart syn av nære objekter, nedsatt lesesyn eller langsynt
- Nedsatt sentralsyn
- Forstyrrelser i deler av synsfeltet
- "Fluer" i synsfeltet
- Plutselig synstap !
- Synstapet er kommet gradvis over tid
- Kortvarig, forbigående synstap
- Dobbeltsyn
- Oppleves som en nedtrukket gardin
- Forvrengning av synsinntrykkene
- Innskrenket synsfelt. Ved blikk rett frem skimter jeg mindre ut til sidene enn før
- Når startet synssvekkelsen?
- For noen minutter siden
- For noen timer siden
- For ca. et døgn siden
- For noen dager siden
- For ca. en uke siden
- For noen uker siden
- For ca. en måned siden
- For mer enn en måned siden
- Hvor svekket er synet ditt?
- Litt
- Moderat
- Betydelig !
- Synstapet?
- En forbigående episode
- Vedvarende
- Ledsagende symptomer?
- Øyesmerter
- Rødt øye
- Tåreflod
- Lysskyhet
- Hodepine
- Mulige årsaker?
- Øyeskade
- Arvelig øyesykdom i familien
- Diabetes
- Høyt blodtrykk
- Hjerneslag eller drypp
- Skjeling hos barn
- Metanolforgiftning
- Bivirkning av medisin
- Annen underliggende kronisk sykdom (angi over)
Annonse
Legeundersøkelsen
- Legen vil undersøke øyet, titte inn på øyenbunnen, sjekke synet, måle trykket på øyet
- Øyeutredning
Andre undersøkelser
- Er sjelden nødvendig
Henvisning til spesialist eller sykehus
- Ved mistanke om alvorlig øyesykdom blir du henvist til øyelege eller innlagt sykehus umiddelbart
Illustrasjoner

Synsbaner og synsfelt
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Synstap eller synsreduksjon . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
Referanser
- Rosenberg EA, Sperazza LC. The visually impaired patient. Am Fam Physician 2008; 77: 1431-6. PubMed
- Senra H, Barbosa F, Ferreira P, et al. Psychologic adjustment to irreversible vision loss in adults: a systematic review. Ophthalmology. 2015;122(4):851–861.
- Pedula KL, Coleman AL, Yu F, et al.; Study of Osteoporotic Fractures Research Group. Age-related macular degeneration and mortality in older women: the study of osteoporotic fractures. J Am Geriatr Soc. 2015;63(5):910–917.
- Taylor HR. Fred Hollows lecture. Eye care for the community. Clin Experiment Ophthalmol 2002; 30: 151-4. PubMed
- Pelletier AL, Rojas-Roldan L, Coffin J. Vision loss in older adults. Am Fam Physician 2016; 94: 219-26.
- Bourne RR, Jonas JB, Flaxman, et al. Prevalence and causes of vision loss in high-income countries and in Eastern and Central Europe: 1990-2010. Br J Ophtalmol 2014. pmid:24665132 PubMed
- Haugen OH, Bredrup C, Rødahl E. Nedsatt syn hos barn og unge i Norge. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 996-1000 . doi:10.4045/tidsskr.15.1243 DOI
- American Academy of Ophthalmology. Policy Statement. Frequency of Ocular Examinations. http://www.aao.org/about/policy/upload/2006_Frequency.pdf. Accessed January 25, 2008.