Hallusinasjoner, veiviser

Tegn på alvorlig psykisk lidelse

• Hallusinasjoner kan være symptom på alvorlig sinnslidelse som akutte sinnsforvirringer (psykoser), dyp depresjon, mani og schizofreni
• Hallusinasjoner forekommer også ved forandringer i hjernen som ved senil demens, hjernesvulster, alkoholisk delir, abstinensdelir og ved misbruk av alkohol og narkotiske stoffer. Alt som kan påvirke hjernefunksjonen alvorlig, vil kunne gi hallusinasjoner
• Pseudohallusinasjoner, der pasienten hører stemmer eller kjenner vond lukt, men vet med seg selv at disse følelsene er bedrag, ses blant annet hos rusmisbrukere og ved hjerneforandringer med intakt evne til å forstå og resonnere

Generelt om sinnsforvirring (psykoser)

• Hørselshallusinasjoner er vanligst ved psykotiske tilstander
• Ved mani og depresjon er stemningsleiet i tillegg betydelig avvikende
• Ved kortvarige psykoser er det ofte agitasjon og forvirring
• Ved schizofreni ses betydelig funksjonssvikt på mange felter uten at det kan forklares ved avvikende stemningsleie

Vanlige årsaker

• Demenstilstander
  • Forekommer hos eldre og utvikler seg over lengre tid
  • Det finner sted et gradvis tap av intellektuelle evner sammen med redusert hukommelse. Tidlige tegn er mangel på initiativ, tap av arbeidslyst, neglisjering av rutineoppgaver, økende glemsomhet. Senere tegn er tap av konsentrasjon, manglende evne til å delta i diskusjoner, uvesentligheter blir gjenstand for urimelig store bekymringer, vedvarende opptatt av de samme tingene. Grad av våkenhet er ikke påvirket
• Akutte og forbigående psykoser
  • Uensartet gruppe lidelser kjennetegnet av akutt (mindre enn 2 uker) innsettende psykotiske symptomer som vrangforestillinger, hallusinasjoner og sansebedrag, og med uttalte avvik fra vanlig atferd
  • Rådvillhet og forvirring er ofte tilstede, men desorientering med hensyn til tid, sted og egen person har gjerne begrenset varighet. Full helbredelse oppnås gjerne innen få måneder, og ofte i løpet av få uker eller dager. Hvis lidelsen vedvarer utover 2-3 måneder, må diagnosen endres
  • Lidelsen kan i noen tilfeller være forbundet med belastende livshendelser som har inntruffet kort tid før lidelsens debut
• Schizofreni
  • Generelt kjennetegnes de schizofrene lidelsene av grunnleggende og karakteristiske endringer av tenkning og virkelighetsoppfatning, og av inadekvat eller avflatet affekt. Klar bevissthet og intellektuell kapasitet er vanligvis opprettholdt, selv om visse tenkningsforstyrrelser (kognitive forstyrrelser) kan utvikles over tid
  • De viktigste psykiske sykdomsfenomenene omfatter tankeekko, tankepåføring eller tanketyveri, tankekringkasting, vrangforestillinger, hallusinasjoner - stemmer som kommenterer eller diskuterer pasienten i tredje person, tankeforstyrrelser og negative symptomer
• Rusmiddelbruk
  • Akutt rus med LSD, cannabis, PCP, ecstacy, fleinsopp og beslektede stoffer kan gi forbigående hallusinasjoner
  • Langvarig bruk av alkohol eller narkotika kan gi vedvarende syns- og hørselshallusinasjoner. Disse har ofte et dystert innhold
• Abstinensdelir, abstinenstilstander
  • En gruppe symptomer av variabel sammensetning og alvorlighet som oppstår ved absolutt eller relativt opphør av inntak av et psykoaktivt stoff etter vedvarende bruk av stoffet
  • Abstinenstilstandens start og forløp er tidsbegrenset og avhengig av type psykoaktivt stoff og inntatt dose like før inntaket tok slutt eller ble redusert. Abstinenstilstanden kan ledsages av kramper. Den er ofte kombinert med grov skjelving og synshallusinasjoner. Andre tegn på misbruk vanlige
• Organisk delir
  • Delirium som ikke er utløst av alkohol eller andre psykoaktive stoffer
  • Skyldes hjerneforandringer av ulike årsaker som kjennetegnes av samtidig forstyrrelse av bevissthet og oppmerksomhet, virkelighetsoppfattelse, tenkeevne, hukommelse, psykomotorisk atferd, følelsesliv og søvn-våkenhetsrytme. Varigheten er skiftende, og alvorlighetsgraden varierer fra mild til svært alvorlig. Tegn på alvorlig kroppslig lidelse er ofte uttalte og dominerer bildet
• Posttraumatisk stresslidelse
  • Oppstår som forsinket eller langvarig reaksjon på en belastende livshendelse eller situasjon av usedvanlig truende eller katastrofal art, som mest sannsynlig ville fremkalt sterkt ubehag hos de fleste. Tilstanden debuterer gjerne uker til måneder etter hendelsen
  • Symptomer av tilbakevendende opplevelse av hendelsen (traumet), irritabilitet, mareritt, følelsesmessig avflating, unngåelse av aktiviteter og situasjoner som minner om hendelsen. Det foreligger vanligvis en tilstand med forhøyet alarmberedskap og vaktsomhet og søvnløshet

Sjeldne årsaker

• Bivirkninger av medisiner
  • Oftest preg som ved organisk delir. Ved spesifikt virkende medikamenter som l-dopa, parlodel m. fl., kan ren hallusinatorisk tilstand ses
• Epilepsi
  • Kan unntaksvis gi hallusinasjoner

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

• Hvilken type hallusinasjoner?
  
  1. Synshallusinasjoner
  2. Hørselshallusinasjoner
  3. Lukthallusinasjoner
  4. Berøringshallusinasjoner
  5. Smertehallusinasjoner
  6. Annet
  7. Angst
  8. Forvirring, vrangforestillinger
  9. Agitasjon, sinne
  10. Tankene er påvirket og forstyrret
  11. Får beskjeder om å utføre handlinger !
  12. Stemmehallusinasjoner som kommer med oppfordringer om selvskade eller om å skade andre !

• Ja, litt
• Ja, moderat
• Ja, betydelig
• Nei

• Er det tegn til hyperenergisk eller manisk/unormlat oppstemt tilstand?
  • Ja
  • Nei
• Er vedkommende orientert for tid, sted og egen situasjon?
  • Ja
  • Nei
• Er hallusinasjonene vedvarende?
  
  • Ja
  • Nei, de kommer og går
• Har vedkommende tidligere vært hallusinert?
  
  • Ja
  • Nei
• Er det tegn til demens med betydelig nedsatt hukommelse og forvirring?
  • Ja
  • Nei
• Er bevisstheten nedsatt eller sløret?
  • Ja
  • Nei
• Hvor lenge har tilstanden vart?
  
  • Ca. et døgn
  • Noen dager
  • Ca. en uke
  • Noen uker
  • Ca. en måned
  • Flere måneder
  • Lengre enn et halvt år 
• Er hallusinasjonene kommet akutt eller snikende?
  • Akutt i løpet av noen timer/dager
  • Gradvis over noe lengre tid
• Hvordan har tilstanden utviklet seg?
  • Økende
  • Avtakende
  • Uendret
• Kan tilstanden ha oppstått som følge av mye stress og press den siste tiden?
  • Ja
  • Nei
• Er det skjedd en endring i fysisk helse den siste tiden?
  • Ja
  • Nei
• Er det tegn på kroppslig sykdom?
  • Ja
  • Nei
• Har vedkommende nylig startet med eller skiftet medikamentell behandling?
  • Ja
  • Nei
• Er vedkommende gravid eller har nylig gjennomgått en fødsel?
  • Ja
  • Nei
• Kan hallusinasjonene skyldes rusmisbruk?
  • Ja
  • Nei
• Hvordan fungerer vedkommende i forhold til vanlige daglige rutiner i hjemmet, på jobb eller skole?
  • Fungerer normalt
  • Noe nedsatt funksjon
  • Moderat nedsatt funksjon
  • Betydelig nedsatt funksjon
  • Fungerer ikke i det hele tatt

Andre samtidige symptomer?Er stemningsleiet senket?

Legeundersøkelsen

• Legen vil forsøke å danne seg et inntrykk av pasientens sinnstilstand:
  • Orientert for tid, sted og egen situasjon?
  • Få pasienten til å fortelle om hallusinasjonene og deres innhold
  • Vurdere om det foreligger andre tegn på alvorlig sinnslidelse
  • Vurdere om pasienten er til fare for seg selv eller andre
• En vanlig kroppsundersøkelse hører med for å utelukke underliggende kroppslig sykdom

Andre undersøkelser

• Ved behov for å utelukke kroppslig sykdom, kan enkelte blodprøver være aktuelle. Unntaksvis vil det bli foretatt CT eller MR av hjernen
• Forskjellige spørreskjema kan være aktuelle, f.eks. MMS, MADRS

Henvisning til spesialist eller sykehus

• Hallusinasjoner er i seg selv ikke farlige eller livstruende
• Ved mistanke om akutt psykose er det aktuelt med henvendelse eller innleggelse i spesialisthelsetjenesten
• Dersom pasienten er til fare for seg selv eller andre kan innleggelse være aktuelt
• Vis misbruk av rusmidler eller medikamenter vil behovet for innleggelse eller henvisning være individuelt varierende