Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Hallusinasjoner, veiviser: Hva gjør legen?

Innhold i artikkelen

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

  • Hvilken type hallusinasjoner?
    1. Synshallusinasjoner
    2. Hørselshallusinasjoner
    3. Lukthallusinasjoner
    4. Berøringshallusinasjoner
    5. Smertehallusinasjoner
    6. Annet
    7. Angst
    8. Forvirring, vrangforestillinger
    9. Agitasjon, sinne
    10. Tankene er påvirket og forstyrret
    11. Får beskjeder om å utføre handlinger !
    12. Stemmehallusinasjoner som kommer med oppfordringer om selvskade eller om å skade andre !
  • Ja, litt
  • Ja, moderat
  • Ja, betydelig
  • Nei
  • Er det tegn til hyperenergisk eller manisk/unormlat oppstemt tilstand?
    • Ja
    • Nei
  • Er vedkommende orientert for tid, sted og egen situasjon?
    • Ja
    • Nei
  • Er hallusinasjonene vedvarende?
    • Ja
    • Nei, de kommer og går
  • Har vedkommende tidligere vært hallusinert?
    • Ja
    • Nei
  • Er det tegn til demens med betydelig nedsatt hukommelse og forvirring?
    • Ja
    • Nei
  • Er bevisstheten nedsatt eller sløret?
    • Ja
    • Nei
  • Hvor lenge har tilstanden vart?
    • Ca. et døgn
    • Noen dager
    • Ca. en uke
    • Noen uker
    • Ca. en måned
    • Flere måneder
    • Lengre enn et halvt år 
  • Er hallusinasjonene kommet akutt eller snikende?
    • Akutt i løpet av noen timer/dager
    • Gradvis over noe lengre tid
  • Hvordan har tilstanden utviklet seg?
    • Økende
    • Avtakende
    • Uendret
  • Kan tilstanden ha oppstått som følge av mye stress og press den siste tiden?
    • Ja
    • Nei
  • Er det skjedd en endring i fysisk helse den siste tiden?
    • Ja
    • Nei
  • Er det tegn på kroppslig sykdom?
    • Ja
    • Nei
  • Har vedkommende nylig startet med eller skiftet medikamentell behandling?
    • Ja
    • Nei
  • Er vedkommende gravid eller har nylig gjennomgått en fødsel?
    • Ja
    • Nei
  • Kan hallusinasjonene skyldes rusmisbruk?
    • Ja
    • Nei
  • Hvordan fungerer vedkommende i forhold til vanlige daglige rutiner i hjemmet, på jobb eller skole?
    • Fungerer normalt
    • Noe nedsatt funksjon
    • Moderat nedsatt funksjon
    • Betydelig nedsatt funksjon
    • Fungerer ikke i det hele tatt
Annonse

Andre samtidige symptomer?Er stemningsleiet senket?

Legeundersøkelsen

  • Legen vil forsøke å danne seg et inntrykk av pasientens sinnstilstand:
    • Orientert for tid, sted og egen situasjon?
    • Få pasienten til å fortelle om hallusinasjonene og deres innhold
    • Vurdere om det foreligger andre tegn på alvorlig sinnslidelse
    • Vurdere om pasienten er til fare for seg selv eller andre
  • En vanlig kroppsundersøkelse hører med for å utelukke underliggende kroppslig sykdom

Andre undersøkelser

  • Ved behov for å utelukke kroppslig sykdom, kan enkelte blodprøver være aktuelle. Unntaksvis vil det bli foretatt CT eller MR av hjernen
  • Forskjellige spørreskjema kan være aktuelle, f.eks. MMS, MADRS

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • Hallusinasjoner er i seg selv ikke farlige eller livstruende
  • Ved mistanke om akutt psykose er det aktuelt med henvendelse eller innleggelse i spesialisthelsetjenesten
  • Dersom pasienten er til fare for seg selv eller andre kan innleggelse være aktuelt
  • Vis misbruk av rusmidler eller medikamenter vil behovet for innleggelse eller henvisning være individuelt varierende

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Hallusinasjoner . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Waters F, Fernyhough C. Hallucinations: A Systematic Review of Points of Similarity and Difference Across Diagnostic Classes. Schizophr Bull. 2017 Jan; 43(1): 32–43. www.ncbi.nlm.nih.gov
  2. McCleery A, Nuechterlein KH. Cognitive impairment in psychotic illness: prevalence, profile of impairment, developmental course, and treatment considerations
. Dialogues Clin Neurosci. 2019 Sep;21(3):239-248. PubMed
  3. Linscott RJ, van Os J. An updated and conservative systematic review and meta-analysis of epidemiological evidence on psychotic experiences in children and adults: on the pathway from proneness to persistence to dimensional expression across mental disorders. Psychol Med. 2013 Jun; 43(6):1133-49. PMID: 22850401. PubMed
  4. Mason OJ, Brady F. The psychotomimetic effects of short-term sensory deprivation. J Nerv Ment Dis. 2009 Oct; 197(10):783-5. PMID: 19829208 PubMed
  5. Smith MJ, Thirthalli J, Abdallah AB, et al. Prevalence of psychotic symptoms in substance users: a comparison across substances. Compr Psychiatry. 2009 May-Jun; 50(3):245-50. PMID: 19374969. PubMed
  6. Waters F, Allen P, Aleman A, et al. Auditory hallucinations in schizophrenia and nonschizophrenia populations: a review and integrated model of cognitive mechanisms. Schizophr Bull. 2012;38:683–693. www.ncbi.nlm.nih.gov
  7. Gjelstad K, Løvdahl H, Ruud T, Friis S. Tvangsinnleggelser til psykiatrisk observasjon - blir de opphevet dagen etter? Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 917 - 20. Tidsskrift for Den norske legeforening
  8. Helsedirektoratet. Psykisk helsevernlov med kommentarer. Etablering og opphør av tvungent psykisk helsevern. Sist faglig oppdatert 29. november 2017. www.helsedirektoratet.no
Annonse
Annonse