Hva er bloddoping?

Blodet vårt er en kompleks miks av vann, røde blodceller, hvite blodceller, blodplater, ulike proteiner, hormoner og næringsstoffer. I forbindelse med idrett og bloddoping, er det de røde blodcellene som er interessante. Innholdet i de røde blodcellene er et protein som kalles hemoglobin, som har en unik kapasitet til å binde og frigjøre oksygenmolekyler. De røde blodcellene frakter oksygen fra lungene og rundt i kroppen. Jo flere røde blodceller jo mer oksygen overføres til musklene, noe som øker utholdenheten, slik at idrettsutøvere kan jobbe raskere og over lengere tid.

Frem mot OL i Mexico City i 1968 (som ble avholdt på 2300 m høyde), ble treningsfysiologer oppmerksomme på at høydeopphold generelt hemmet/svekket prestasjoner i utholdenhetstrening, siden mindre oksygen var tilgjengelig til å bli levert til de muskelgruppene som brukes. Kort tid etter at de olympiske lekene var gjennomført, oppdaget de at det økte antallet røde blodceller som var i omløp hadde motsatt effekt, og forbedret prestasjonene. Siden den gang har utholdenhetsidrett vært preget av det som i dag er kjent som bloddoping.

Formålet med bloddoping er å øke mengden hemoglobin. Høydetrening vil naturlig øke antallet røde blodceller, men på ingen måte i nærheten av så mye som ved bloddoping. Bloddoping ble ikke forbudt før i 1986, etter at det amerikanske sykkellaget skrøt av sin bruk av blodoverføringer ved OL i Los Angeles.