Bakre korsbåndskade: trente seg frisk

Kristian Thanem Bjøru spilte i Eliteserien i Futsal da et sammenstøt på trening fikk alvorlige følger. Futsal minner om fotball, men spilles innendørs med fire spillere på hvert lag, mindre ball, og på hardt underlag med lite friksjon.

I et sammenstøt med en annen spiller fikk han et spark rett på kneet forfra. Foten sto støtt i bakken, dermed ble kneet trykket hardt bakover.

– Det gjorde veldig vondt, men jeg spilte litt til. I ettertid har jeg forstått at en slik skade skiller seg fra en del andre korsbåndskader. Funksjonaliteten blir ikke umiddelbart hemmet, sier Thanem Bjøru.

Først etter at han hadde sittet en stund på benken, blitt kaldere i kroppen, og skulle reise seg igjen, kjente han at noe var galt.

– Det var ingen støtte i foten, sier Thanem Bjøru.

Foten ble bare vondere og vondere. Is hjalp ikke.

– Smerten var liksom inni kneet, sier han.

Sammenstøt og kortvarige smerter er ikke uvanlig i Futsal. Han regnet med at det ville gå raskt over. Neste dag dro han på jobb som vanlig. Den gang jobbet han som personlig trener på 3T-treningssenter. Foten dro han etter seg.

Han jobbet sammen med flere fysioterapeuter. En av dem er samboeren hans. Hun ble bekymret da hun så at han hadde fått en utposning i knehasen på baksiden av kneet, en såkalt Baker cyste. I løpet av arbeidsdagen fikk han en av fysioterapeutene til å ta en titt på kneet.

Muskelstyrken kamuflerte skaden

Thanem Bjøru trente på den tiden veldig mye. I tillegg til Futsaltrening to ganger i uken og flere kamper i helgene, trente han styrke hver dag og jogget.

Funksjonstesten, som ble gjort for å finne ut om det kunne være en skade på leddbånd i kneleddet, ga ikke mye utslag. Men ettersom Thanem Bjøru hadde så mye muskler i området, mente fysioterapeuten at det likevel kunne være et røket korsbånd. Musklene kunne kompensere for en slik skade og gjøre at leddet virket mer funksjonelt enn det faktisk var. Rådet ble å ta kontakt med fastlegen.

– Fastlegen min, som også er idrettslege, sa det samme. Funksjonstesten slo ikke ut, men han trodde at det bakre korsbåndet kunne ha røket, sier Thanem Bjøru.

Fastlegen sendte han videre til Legevakten. Nok en gang gjennomgikk han den samme funksjonstesten. Legen som undersøkte han trodde ikke at han hadde røket korsbåndet, men sendte Thanem Bjøru videre til MR for sikkerhets skyld.

Bildene viste at korsbåndet hadde røket helt av.

Fikk skinne

Bakre korsbåndskade er langt sjeldnere enn fremre korsbåndskade. De fleste tilfeller oppstår i bilulykker der kneet treffer dashbordet i sammenstøtet. Andre viktige årsaker er idrettsskader. Total avrivning av bakre korsbånd, der det er en isolert skade behandles vanligvis med fysioterapi. Dersom flere ligamenter har røket, kan det være nødvendig med kirurgi der de skadde delene blir rekonstruert.

Legen på legevakten ringte til ortopedisk avdeling. Behandlingen Thanem Bjøru skulle ha, var en skinne som skulle være på foten døgnet rundt i åtte uker. Skinnen trykte leggbeinet fremover, slik at det ble midtstilt mot lårbeinet og kunne gro sammen igjen. Thanem Bjøru tvilte på behandlingsmetoden.

– Jeg forsto ikke at det skulle være nødvendig for meg. Jeg fikk jo til å gå. Skulle musklene i beina bare visne hen i de neste ukene? sier han.

På ortopedisk verksted møtte han den samme skepsisen hos han som ordnet med skinnen. "Du går jo som en prest", sa han.

– Han mente at skinne var for de som hadde problemer med å gå.

Men skinnen kom på. Det var ubehagelig å gå med den. Vanskelig å sove og vanskelig å dusje. Thanem Bjøru følte at han var i stand til å jobbe, med visse tilpasninger. Han hadde faste PT-kunder som han fortsatte å hjelpe, men ga dem beskjed om at de måtte booke andre trenere om de trengte spotting ved maksløft, eller annen hjelp som krevde mer enn råd og oppmuntring.

Da han møtte på jobb med skinne, var det først og fremst skinnen som gjorde det vanskelig.

Les også vårt intervju med Lars Engebretsen som er professor ved Norges Idrettshøgskole: Når bakre korsbånd ryker: trening er beste behandling

– Kvitt deg med den der

– Kvitt deg med den der, så trener vi istedenfor, sa fysioterapeuten som hadde gjort funksjonstesten. 

Thanem Bjøru har utdannelse fra California Lutheran University (CLU) innen Exercise Science & Sports Medicine. Han har mer enn 8000 gjennomførte PT timer bak seg. Med andre ord har han mye kunnskap om trening. Han bekymret seg for hva immobiliseringen av foten ville medføre.

– Lårmusklene bruker vi hele tiden. Det skal veldig lite immobilitet til før de begynner å visne hen. Åtte uker med skinne vil medføre et enormt muskeltap. Jeg ville bli svakere og ha et dårligere utgangspunkt for å trene meg opp igjen. Jeg synes ikke det hang på greip, sier han.

Thanem Bjøru begynte derfor et treningsregime som ble lagt opp av fysioterapeut Kay Arne Skagseth. Skagseth tok utgangspunkt i et opptreningsprogram som ble utviklet av FIFA for denne type skader.

– Helt sprøtt

Oppvarming før hver treningsøkt skulle gjennomføres på ergometersykkel. Tanken var at dette øker blodtilførselen i det skadde området og at det er gunstig for tilheling.

– Men jeg klarte ikke å sykle. Jeg hadde ikke fleksjon i kneleddet. Derfor brukte jeg den ene foten til å trykke frem, og den andre til å trykke ned. Målet var jo bevegelse, sier Thanem Bjøru.

Deretter startet selve opptreningen. En viktig øvelse var knebøy. Uten belastning. Han skulle gå så langt ned som han klarte. Første gang han forsøkte det, klarte han bare så vidt å bøye litt i kneet.

To dager før skaden løftet han 200 kilo i knebøy.

–Det var først da det gikk opp for meg hvor stor skaden var, sier han.

De trente etter en smerteskala som gikk fra en til ti. Smerter på fire, fem og seks var ok. Sterkere smerter enn dette var ikke ok.

De første ukene kom han ikke langt ned. Kneet ble hovent og måtte ises om kveldene.

– Det var helt sprøtt. Jeg hadde hatt 6-7000 PT timer, deriblant med eldre personer som har bevegelsesproblemer. Jeg følte meg som dem. Jeg fikk en helt annen forståelse for personer som har leddproblemer, sier han.

– Jeg skulle bli frisk

Først tre til fire uker etter at han begynte treningen, kunne han belaste med mer vekt enn kroppsvekten. Da begynte han å trene med stang. Altså 20 kilo ekstra. 

– Jeg følte at jeg ville kollapse om jeg hadde på mer vekt. Jeg var usikker på om jeg noen gang kom til å løfte tungt igjen. Og på om jeg kunne spille fotball igjen, sier Thanem Bjøru.

Tre uker etter skaden klarte han å komme ned til 90 grader i knebøy. Det opplevde han som en kjempestor seier.

– Mentalt ble fokuset mitt veldig fort at jeg skulle bli frisk igjen. Jeg skulle spille fotball igjen. Alle som sa at det ville ta lang tid, motiverte meg enda mer, sier han.

Målet i første omgang var å gå inn til kontrolltimen han skulle på etter åtte uker, med skinnen i hånden.

– Gjorde øvelser som virket banale

Blant andre øvelser han gjorde, var utspark i apparat. Her måtte de ta av alt av vekter, for at han skulle klare øvelsen.

– Jeg hadde ingen kraft. Men fysioterapeuten mente det var viktig at jeg fikk inn bevegelsen.

En annen øvelse han gjorde var å ligge på ryggen på gulvet og dra hælen opp mot baken. Her klarte han bare et par centimeter. Legcurl var helt uaktuelt.

– Jeg gjorde øvelser som virket banale. Gikk opp på en lav stepkasse og ned på den andre siden. Jeg kom meg opp, men ikke ned. Jeg måtte støtte meg på en stokk for å klare det. Jeg øvde på å gå i trapper. Å gå ned var helt forferdelig. Jeg følte meg som en pleiepasient, sier han.

Trener for å være funksjonsfrisk

For å komme seg opp og ned trapper brukte han krykker. En annen utfordring var at det var vinter og glatt ute. 

– Jeg kom meg ikke noe sted, sier han.

Seks uker etter at skaden oppsto ble han far for første gang. 

– Jeg trener først og fremst for å være funksjonsfrisk. Jeg vil være med ungene på gulvet, leke med dem og herje. På den tiden var ikke datteren min så mye på gulvet, men jeg var redd for at jeg ikke skulle klare det på sikt, sier han.

Enorm fremgang

Fremgangen på treningen opplevde han som enorm. Etter åtte uker hadde han vekter på knebøystangen.

Han kom inn til ortopeden slik han hadde planlagt, gående, uten krykker, med skinnen i hånda.

– Legen sa at hun aldri hadde hørt om noe sånt før. Det syntes jeg var litt rart, for jeg hadde jo hørt om fotballspillere som har trent seg opp. Etter åtte uker hadde jeg 30 prosent funksjon, fremfor null, slik jeg tenker det ville blitt med skinne, sier han.

Thanem Bjøru fortsatte opptreningen i et halvt år. Mot slutten laget fysioterapeuten løyper han måtte gjennom. Løyper der han hoppet sikk-sakk på ett bein, hoppet fra kasse på ett bein, og måtte snu underveis. I tillegg trente han markløft og bulgarsk utfall.

– Det handlet om å bygge stabilitet i hele kneet. Jeg gjorde ett-beins knebøy på balansepute, og etter hvert på halv balanseball. Dette var selvsagt når kneet begynte å bli ganske bra, sier han.

Etter hvert ble han utfordret til å jogge. Til å begynne med korte etapper der ett minutts jogging vekslet med ett minutts gange.

– Å jogge var vondt ganske lenge. I lang tid etter at jeg kom i gang med jogging, kunne jeg av og til få stikkende smerter. 

Ett år etter skaden tok han 185 kilo i knebøy.

– Da var jeg ekstremt glad. Jeg trodde aldri jeg skulle løfte så tungt igjen. Når du kommer dit, da er du bra, sier han.

Frisk

Han er veldig fornøyd med treningsopplegget og oppfølgingen han fikk fra fysioterapeut Skagseth.

– Det hadde alt å si. Med min bakgrunn innen idrett ville jeg helt sikkert begynt å trene meg opp selv, men jeg ville aldri klart å lage en så systematisk og gjennomført plan, sier han.

I dag er han helt frisk. Han trener styrke fire ganger i uken, løper, og spiller padeltennis to ganger i uken. Han spilte fotball seks dager i uken helt frem til breddeidretten ble stengt på grunn av koronapandemien. 

– Da kjente jeg at 11 mot 11 spillere var tungt for kroppen. Sånn sett påvirker det meg kanskje litt. Hardt underlag, sprinter og hyppige retningsforandringer kjente jeg. Men jeg er 37 år nå, og det var kanskje naturlig å trappe ned på fotballen uansett, sier han.

At han var så godt trent før skaden oppsto, tror han var en stor fordel.

- Da har du nok større forutsetning for å hente deg inn igjen. Dessuten tror jeg at opptreningen går raskere. God opptrening tror jeg også reduserer risikoen for at skaden skjer igjen, sier Thanem Bjøru.

Kristian Thanem Bjøru jobber i dag i salgsavdelingen til NHI.