Mindre skader er mest vanlig

De vanligste skadene ved terrengsykling var at man ble forslått, fikk skrubbsår og mindre rifter. Disse skadene utgjorde 45-74 prosent av de som ble rapportert i forbindelse med konkurranser og 8-67 prosent av skader som ble rapportert inn utenom konkurranser. Bruddskader utgjorde 1,5 til 43 prosent av alle skader. Flest fikk skader i de øvre kroppsdelene.

For de som løp eller gikk, var gnagsår og ankelforstuinger de vanligste skadene. Disse utgjorde 8-33 prosent av alle rapporterte skader. I denne gruppen var føttene det området på kroppen som oftest ble skadet.

Forfatterne konkluderer med at de fleste av skadene i begge typer aktivitet var mindre alvorlige. Likevel bør ikke den høye andelen skader i øvre kroppsdeler hos terrengsyklister, og ankelforstuinger i den andre gruppen, ignoreres.

Blant mer alvorlige skader hos terrengsyklister er typisk skader på skulderpartiet, inkludert kragebeinsbrudd, og at skulderen kommer ut av ledd.

For gruppen som løp eller gikk i terrenget, kan ankelforstuinger virke mindre alvorlig, men slike skader kan potensielt føre til ustabilitet i ankelen og gjentatte skader. Kneskader var også vanlig, særlig i terrengløp og orientering.