Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Tema

Bekymret for barnets språkutvikling?

Å følge et barn som lærer å snakke, er spennende. Men hvis ordene lar vente på seg, er det likevel mange foreldre som blir bekymret.

Liten gutt som sitter i en sofa og ser i en bildebok han har i fanget.
Illustrasjonsfoto: Colourbox/Levranii

Av:

Marthe Lein, journalist. Godkjent av medisinsk redaktør.

Sist oppdatert:

6. nov. 2024

Men språkutviklingen er også noe mange foreldre bekymrer seg for. Hva kan du forvente av barnet og hvordan kan du selv hjelpe til med språket?

Barn utvikler seg ulikt og i rykk og napp. Det finnes ingen fasit på hva som er normalt, og barn som venter lenge med å snakke kan hente inn de andre på et blunk.

Annonse

Det er fascinerende og morsomt å følge med på et barn som begynner å snakke og lærer språk, men hvis ordene lar vente på seg, er det likevel mange foreldre som blir bekymret.

Les også: Tale og språkforstyrrelser hos barn

Den amerikanske organisasjonen American Speech-Language-Hearing Association (ASHA)1 har utarbeidet en guide som kan brukes som en rettesnor for hva man kan forvente av barn i ulike aldre. På sine hjemmesider gir de også tips til hva du som voksen kan gjøre for å hjelpe barnet språklig.

NHI.no vil i en serie artikler fortelle om hva ASHA mener barn bør mestre, og hva foreldre selv kan bidra med på ulike utviklingsnivå hos barnet. I denne artikkelen handler det om barn fra to til tre år.

Les også de andre artiklene om språk og barn:

Fra ett og to år

Fra tre til fire år

Fra fire til fem år

Hva bør barnet kunne når det er mellom to og tre år?

  • Bruke ordkombinasjoner, men kan av og til gjenta noen ord eller setninger, som jeg - jeg vil - jeg vil ha juice.
  • Prøver å få oppmerksomheten din ved å si: Se på meg!
  • Sier navnet sitt når de blir spurt om det.
  • Bruker ord i flertall: fugler eller leker.
  • Bruker endinger i verb for å snakke om ting som har skjedd.
  • Gir forklaringer og gir hendelser en grunn. Som at de trenger en jakke siden det er kaldt ute.
  • Spør hvorfor og hvordan.
  • Svarer på spørsmål. 
  • Klarer å bruke de fleste vokaler riktig i ordene. 
  • Talen blir tydeligere, men forstås kanskje ennå bare av de nærmeste og de som kjenner barnet. 

Hva kan du som forelder gjøre for å hjelpe?

  • Bruk korte ord og setninger. Snakk tydelig.
  • Gjenta det barnet sier, og tilfør noe mer. Hvis det sier: Fin blomst, kan du si: «Ja, det er en fin blomst. Blomsten er rød. Det lukter godt også. Vil du lukte på blomsten?»
  • La barnet få vite at det de sier er viktig for deg. Be dem gjenta ting du ikke forstår. For eksempel:  "Jeg vet at du vil ha et eple. Fortell meg hvilket eple du vil ha."
  • Lær barnet nye ord. Les i bøker og snakk om det dere ser. Beskriv hvordan ting ser ut eller føles. Bruk ord som beskriver farge, form og størrelse.
  • Øv på å telle. Tell tær og fingre. Tell skrittene dere går.
  • Hjelp barnet med å gruppere gjenstandene i kategorier, som klær, mat eller dyr.
  • Se på familiebilder og fortell hva og hvem dere ser. Forklar hva som skjer på bildene: "Her svømmer Petter i bassenget."
  • Skriv enkle ord under bildet, som "Petter kan svømme" og "Gratulerer med dagen, pappa". Barnet vil etter hvert forstå at det er en sammenheng mellom talespråk og ord på papiret.
  • Spør barnet på en måte som krever at det svarer mer enn ja eller nei. I stedet for å spørre: "Vil du ha melk?" "Vil du ha vann?" Kan du spørre: "Vil du ha et glass vann eller et glass melk?"
  • Syng sanger, lek fingerleker og fortell historier og rim. Dette introduserer barnet for rytmer og lyd.
  • Snakk med barnet på de språkene du er mest komfortabel med å bruke. Det vil ikke forvirre barnet  eller stoppe det i å lære andre språk senere.  
Annonse
  1. ASHA, Communication Milestones: Age Ranges www.asha.org
Annonse
Annonse