Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Kan lære barn å spise grønnsaker

NHI.no

Vollrath, M.E., Stene-Larsen, K, et.al. Associations Between Temperament at Age 1.5 Years and Obesogenic Diet at Ages 3 and 7 Years. Journal of Developmental & Behavioral Pediatrics 2012. doi:10.1097/DBP.0b013e31826bac0d 

Caton SJ, Blundell P, et.al. Learning to Eat Vegetables in Early Life: The Role of Timing, Age and Individual Eating Traits. PLOS One 2014. 

En studie publisert i PLOS One i juni viser at om man introduserer grønnsaker til barna tidlig og ofte, er sjansen for at de blir grønnsakspisere størst.

Over 400 britiske, franske og danske barn i alderen fire måneder til tre år deltok i undersøkelsen. De fikk artisjokkpurè ved ulike anledninger, og ble observert i hvor stor grad de aksepterte den nye grønnsaken.

Det ble også testet ut om barna likte maten bedre om den ble tilsatt søtstoff og ekstra næring i form av fett.

Barna ble randomisert til en av tre grupper: En gruppe fikk gjentatte måltider med ren artisjokkpuré. Den andre fikk artisjokkpuré med ekstra sødme, og den tredje fikk artisjokkpuré med ekstra næring.

Barna fikk tilbud om maten på bestemte tider av døgnet. Hovedanalysen handlet om det å tilby barna maten flere ganger var knyttet til hvor mye de spiste. I tillegg til om søtstoff og ekstra næring hadde innvirkning.

Forskerne konkluderer med at de fleste barna, 40 prosent, spiste stadig mer av maten etterhvert som de ble vant til den.

Vel 20 prosent spiste opp det meste av det som ble tilbudt dem, mens 16 prosent spiste svært lite også etter det femte forsøket.

Alder var viktig for i hvor stor grad barna spiste den nye maten. De eldste barna var ikke like villige til å prøve det nye som de minste. Forskerne fant ut at det å tilsette søtstoff eller næringsstoffer til maten, ikke hadde noen innvirkning på hvor lysten barna var på den.

Forfatterne skriver at det er lurt til å starte tidlig, om man ønsker at barna skal spise grønnsaker. Og de må få tilbudet om slik mat ofte. Det viser seg at selv om barna ikke ser ut til å like grønnsakene med en gang, går det bedre etter ti forsøk.

Marion Hetherington er en av forfatterne bak studien og jobber ved Institute of Psychological Sciences ved universitetet i Leeds. Hun sier til BBC Health at barn ofte blir kresen og skeptisk til mat i en viss alder.

- Barn under to år vil gjerne spise nye grønnsaker fordi de har en tendens til å være villige og åpne for nye opplevelser. Etter 24 måneder blir barn motvillige til å prøve nye ting og begynne å avvise mat, sier hun.

Må bli vant til maten

Margarete Vollrath er seniorforsker ved Divisjon for psykisk helse i Folkehelseinstituttet. Hun er hovedforfatteren bak en studie fra 2012

 som har undersøkt om barns temperamentstrekk henger sammen med hvor mye søte matvarer og frukt og grønnsaker de får.

Hun understreker i en nyhetsmelding fra Folkehelseinstituttet at gode matvaner ikke kan etableres tidlig nok.

I denne studien, som ble publisert i Journal of Developmental & Behavioral Pediatrics, deltok nesten 7000 mødre gjennom Den norske mor og barn-undersøkelsen. De besvarte spørreskjema om barnas spisevaner og temperament da de var henholdsvis 18 måneder, tre år og sju år. Barna ble inndelt etter temperamentstrekk: Engstelige barn (sjenerte, redde), impulsive barn (irritable, raserianfall) og utadvendte barn (godt humør, aktive).

Forskerne fant ut at barnas temperamentstrekk ved 18 måneders alder hang sammen med inntak av søte drikker, søte matvarer og frukt og grønsaker. Det samme gjaldt da de var tre og sju år.

Både engstelige og impulsive barn spiste mer søt mat og drikke. De utadvendte barna spiste mer frukt og grønnsaker. Vollrath forteller i nyhetsmeldingen at inntak av søt mat og drikke virker stemningsregulerende både hos barn og voksne og at man gjerne føler seg mer tilfreds og avslappet

– For stressede foreldre er det av og til lettere å gi etter for barnas lyst på godsaker, enten for å roe masete barn i stressende situasjoner eller for å trøste engstelige og ulykkelige barn. Dette kan være med på å skape eller forsterke en preferanse for søt mat hos disse barna, sier hun.

De utadvendte barna var mye flinkere til å spise frukt og grønt enn de andre barna. Det kan være fordi utadvendte barn er generelt mer utforskende og nøler dermed mindre når det kommer til å prøve ut forskjellige matvarer.

Forskning om mat og temperament

Opplysningskontoret for Frukt og grønt har samlet noen råd om hvordan du som voksen kan hjelpe barna til å spise mer frukt og grønne saker.

Begynn med grønnsaker som ikke smaker så sterkt

. Barn liker gjerne grønt som ikke smaker så sterkt, som for eksempel agurk, gulrot, minimais, cherrytomater og sukkererter. Skjær dem opp i staver – det gjør dem lettere å spise.

 og du er redd for at småbiter skal løsne og sette seg i halsen, kan du knytte maten inn i en liten lerretsklut og la barnet tygge og suge på maten gjennom stoffet.

 og konsistensen på poteter, kålrot, gresskar, og grønn og gul squash. Disse grønnsakene kan du gjerne prøve som førstegangs fast føde for babyer.

 Barn tiltrekkes naturlig av mat som de kjenner fra før. Det kan derfor hende at du må tilby barna den samme maten tilberedt på ulike måter – som for eksempel i form av mos, lett stekt eller kokt – mange ganger før de godtar den. Problemet er at de fleste av oss gir opp etter omtrent tredje eller fjerde forsøk, og tror at de ikke liker den.

 Å vise barna at vi nyter frukt og grønnsaker og måten vi omtaler frukt og grønt på, har en stor innvirkning på hva barna våre liker og forbinder med hva som er godt. Mange foreldre forventer at barna ikke skal like grønnsaker, og forsterker denne troen ved måten de snakker om grønnsaker på. Unngå å si at barna er flinke eller lag ekstra oppstyr bare fordi de spiser grønnsakene sine. Og bruk ikke is og godterier som belønning! Dette forsterker bare troen om at grønnsaker ikke er godt.

 Barn liker som regel å delta i kjøkkenarbeidet. La barna noen ganger få være med å velge ut, vaske, skrelle, dele, lage skiver, tilberede og servere grønnsaker. Du kan bli overrasket over hvor mye agurk barna spiser bare de får være med på å skjære den opp selv.

Prøv å dyrke noen av grønnsakene selv.

 Det å dyrke sine egne grønnsaker kan bidra til å øke barnas interesse. La barna være med på hele prosessen fra innkjøp av frø, til planting, vekst og høsting, og lær dem om grønnsaken.

 Barn kopierer foreldrenes matvaner. Hvis du ikke spiser frukt og grønt, gjør ikke dine barn det heller. Tilby frukt og grønt i mindre biter, og spis av det selv slik at barna ser det.