Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Seksuelle overgrep mot barn: Diagnosen

Innhold i artikkelen

Det er kulturelle variasjoner og forskjeller mellom familier i forhold til hvor ofte barn ser sine foreldre nakne, opp til hvilken alder de blir vasket av foreldrene, får ligge i samme seng som foreldrene, og hvor gamle de er når de får ha et privatliv utenfor husets fire vegger.

Annonse

Legen kan få kjennskap til overgrep på ulike måter

  • Barnet forteller om overgrepet til et annet barn, en av foreldrene eller en annen voksen de stoler på, som lærer, helsesøster, og de voksne tar kontakt med lege
  • Endret atferd hos barnet gjør at omsorgsgivere eller skolen reagerer
  • Kroppslig sykdom som symptom på overgrep, for eksempel kjønnssykdom, er sjelden. Hos barn med symptomer fra urinveiene (urinveisinfeksjoner, barn som tisser seg ut eller lignende) som ikke kan forklares, vil legen også vurdere muligheten for overgrep
  • Graviditet hos svært unge

Legen forsøker å sammenfatte informasjonen

  • Barnets egenfortelling etter enkle introduksjonsspørsmål
  • Informasjon fra omsorgsgiver og andre som sitter på opplysninger om overgrep, eventuelle følelsesmessige reaksjoner og psykiske symptomer
  • Eventuelt egne observasjoner av barnet (symptomer, atferd) og situasjonen rundt barnet (familieopplysninger)

Funn ved legeundersøkelse

  • Undersøkelsen bør foretas av lege med erfaring innenfor feltet, vanligvis en barnelege
  • Det er stor variasjon i hvilke symptomer barnet eller ungdommen presenterer
  • De fleste symptomene er uspesifikke
  • Seksualisert atferd er det mest spesifikke symptomet, inkludert seksuell lek, språk, samspill og i tegninger. Hos de yngste barna er seksuelle overgrep den vanligste årsaken til upassende seksuell atferd.

Uspesifikke symptomer

  • Skyldfølelse, opplevelse av å ha ansvar for det som er skjedd (rammer først og fremst de eldre barna)
  • Følelse av hjelpeløshet, får ikke kontroll over det som skjer
  • Opplevelse av tap (for eksempel ved fosterhjemsplassering eller hvis mor støtter overgriper)
  • Isolasjon, ensomhetsfølelse
  • Manglende tillit til andre eller ukritisk klenging til andre
  • Sinne eller aggresjon

Psykiske symptomer

  • Depresjon
    • Sinne
    • Bekymring for fremtiden
    • Lavt selvbilde, særlig i forhold til egen kropp og i forhold til jevnaldrende
    • Kroppslige plager som søvnvansker, nedsatt appetitt, tretthet, bekymring for egen helse
  • Angst
    • Kroppslige plager, søvnvansker og nattlige mareritt
    • Fobier, som er ubegrunnet angst for gjenstander, dyr eller situasjoner
    • Smerter, særlig i mage, hode, muskler og underliv
    • Tvangspregede symptomer som overdreven renslighet
  • Posttraumatisk stresslidelse
    • Innebærer symptomer som gjenopplevelse av hendelsen, unngåelse av situasjoner og steder som kan minne en om hendelsen og økt aktivering (går i helspenn hele tiden)

Det finnes ingen sikker kunnskap om hvilke typer overgrep som er mest skadelige. Det antas at graden av risiko for senere psykiske problemer avhenger av i hvor stor grad og hvor målrettet den personlige (seksuelle) invadering er.

Atferdsendringer

  • Aggressiv atferd, vanligst hos gutter
  • Selvmordstanker og -handlinger, vanligst hos jenter
  • Selvskading
  • Generelle atferdsproblemer som rastløshet, ulydighet, mobbing av andre, irritabilitet
  • Prostitusjon, rusmisbruk
  • Vansker med et normalt seksualliv som voksen
Annonse

Fysiske funn

  • De fleste overgrep setter ikke spor, og en normal fysisk undersøkelse utelukker ikke at seksuelt misbruk har funnet sted
  • Undersøkelse kort tid etter overgrep er svært nyttig. Det er da lettere å oppdage skader, og gjøre funn av hår, sæd og blåmerker
  • Sikre fysiske funn
    • Sæd
    • Kjønnssykdommer (gonoré, klamydia)
  • Mer uspesifikke funn
    • Rødhet, oppsvulmethet omkring skjedeåpningen, sårhet, smerte
    • Utflod, blødning fra skjeden
    • Hudforandringer i skrittet, kløe
    • Rifter, sår, andre skader rundt kjønnsorganer eller endetarmsåpning eller i/rundt munnen
    • Merker/skader etter fysisk vold ellers på kroppen
  • Dersom overgrepene ligger mer enn to uker tilbake i tid eller er av en slik art at det ikke er sannsynlig å finne skader eller spor, kan medisinsk undersøkelse vente. Der barnevern eller politi er involvert bør de da først få gjøre det vesentligste av sine undersøkelser 

Andre undersøkelser

Kroppslig undersøkelse gjøres av barnelege med erfaring på området. Barnepsykolog eller -psykiater kobles inn etter behov, men særlig når det avdekkes overgrep.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Seksuelle overgrep mot barn . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Guidelines for medico-legal care of victims of sexual violence. World Health Organization. 2003. www.who.int
  2. Bufdir. Seksuelle overgrep mot barn. Sist oppdatert 28. desember 2017. bufdir.no
  3. Aanerød LMT, Mossige S. Nettovergrep mot barn i Norge 2015-2017. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. NOVA Rapport 10/2018. ISBN (elektronisk utgave) 978-82-7894-678-7. www.bufdir.no
  4. Priebe G, Svedin CG. Prevalence, characteristics and associations of sexual abuse with sociodemographics and consensual sex in a population-based sample of Swedish adolescents. J Child Sex Abuse 2009; 18(1): 19-39. PMID: 19197613 PubMed
  5. Pape, H., Stefansen, K. Den skjulte volden? Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Rapport nr. 1/2004 www.nkvts.no
  6. Myhre, M. C., Thoresen, S., & Hjemdal, O. K. (2015). Vold og voldtekt i oppveksten: En nasjonal intervjuundersøkelse av 16- og 17-åringer. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 1/2015). www.nkvts.no
  7. Hafstad, G. S., & Augusti, E. M. (Red.) (2019). Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 4/2019). www.nkvts.no
  8. Steine IM., Milde AM., Bjorvatn B. et al.. Forekomsten av seksuelle overgrep i et representativt befolkningsutvalg i Norge. Tidsskrift for Norsk Psykologforening 2012; 49: 950-957. www.psykologtidsskriftet.no
  9. Finkelhor, D.. The international epidemology of child sexual abuse. Child Abuse Negl 1994; 18: 409-17. pmid:8032971 PubMed
  10. Gorey, KM., Leslie, DR.. The prevalence of child sexual abuse: integrative review adjustment for potential response and measurement biases. Child Abuse Negl 1997; 21: 391-8. pmid:9134267 PubMed
  11. Kjellgren, C. Adolescent sexual offending. Prevalence, risk factors and outcome. Lund University, 2009. portal.research.lu.se
  12. Mossige, S., Ainsaar, M., Svedin CG. The Baltic Sea Regional Study on Adolescent's Sexuality. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. NOVA Rapport 18/2007 www.hioa.no
  13. Mossige, S., Stefansen, K. Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007-2015. NOVA Rapport 5/16 fagarkivet.oslomet.no
  14. Steine IM., Winje D., Nordhus IH et al. Langvarig taushet om seksuelle overgrep. Prediktorer og korrelater hos voksne som opplevde seksuelle overgrep som barn. Tidsskrift for Norsk psykologforening 2016; 53: 888-99. www.psykologtidsskriftet.no
  15. Finkel MA. "I can tell you because you're a doctor". Pediatrics. 2008 Aug;122(2):442. doi: 10.1542/peds.2008-1416. PMID: 18676562.
  16. Finkel MA. Putting it all together. J Child Sex Abus. 2011 Nov;20(6):643-56. doi: 10.1080/10538712.2011.622252. PMID: 22126108. PubMed
  17. Adams JA, Kellogg ND, Farst KJ, Harper NS, Palusci VJ, Frasier LD, Levitt CJ, Shapiro RA, Moles RL, Starling SP. Updated Guidelines for the Medical Assessment and Care of Children Who May Have Been Sexually Abused. J Pediatr Adolesc Gynecol. 2016 Apr;29(2):81-7. Epub 2015 Feb 12. PMID: 26220352. PubMed
  18. Myhre AK, Borgen G, Ormstad K. Seksuelle overgrep mot prepubertale barn. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2511-4. PubMed
  19. Al-Jilaihawi S, Borg K, Maguire S, Hodes D. The value of paediatric assessment in historic child sexual abuse. Arch Dis Child. 2017 Jun;102(6):550-555. Epub 2017 Jan 17. PMID: 28096105 PubMed
  20. Hanson RF, Saunders B, Kilpatrick D, Resnick H, Crouch JA, Duncan R. Impact of childhood rape and aggravated assault on adult mental health. Am J Orthopsychiatry 2001; 71: 108-19. PubMed
  21. Macfie J, Cicchetti D, Toth SL. Dissociation in maltreated versus nonmaltreated preschool-aged children. Child Abuse Negl 2001; 25: 1253-67. PubMed
  22. Molnar BE, Buka SL, Kessler RC. Child sexual abuse and subsequent psychopathology: results from the National Comorbidity Survey. Am J Public Health 2001; 91: 753-60. PubMed
  23. Johnson CF. Child sexual abuse. Lancet 2004; 364: 462-70. PubMed
  24. Ingram DM, Everett VD, Ingram DL. The relationship between the transverse hymenal orifice diameter by the separation technique and other possible markers of sexual abuse. Child Abuse Negl 2001; 25: 1109-20. PubMed
  25. Ladson S, Johnson CF, Doty RE. Do physicians recognize sexual abuse? Am J Dis Child 1987; 141: 411-15.
  26. Lentsch K, Johnson CF. Do physicians have adequate knowledge of child sexual abuse? Surveys of practicing physicians, 1986 and 1996. Child Maltreat 2000; 5: 72-78. PubMed
Annonse
Annonse