Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Slik er barns oppvekst i Norge i 2015

NHI.no

I UNICEFs sammenligning av 29 land i den rike del av verden, kommer Norge ut som nummer to. Å vokse opp i Norge byr på noen utfordringer og utallige muligheter. 

I denne artikkelen kan du lese om hva tallene forteller om barn og unges oppvekst i Norge i 2015. 

Visste du at tre av fire barn bor sammen med begge foreldrene sine? At færre barn og unge dør av sykdom og ulykker enn tidligere? Og at ni av ti elever sier at de trives på skolen?

Men det er også sider som bekymrer: Hver 20. person har blitt utsatt for alvorlig fysisk vold fra foreldrene sine, før de fylte 18 år. 1 av 6 barn i 3. klasse har overvekt eller fedme. Og mer enn 1 av 10 unge kvinner i alderen 16–24 år konsulterer psykolog i løpet av et år.

 - en ny side lansert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Målet er å samle harde fakta på hvordan barn og unges oppvekstvilkår er i Norge i dag, slik at et helhetsbilde av hvordan det er å vokse opp i Norge blir mer tilgjengelig. 

- Vi har jobbet med eksperter og forskere på feltet. Vi ønsket å samle informasjon om barn og unges oppvekst og legge det ut på nett slik at det blir lett tilgjengelig for politikere, beslutningstakere, fagfolk og andre som jobber med oppvekst og som har muligheter til å påvirke oppvekstvilkår, sier Mona Renolen (til høyre) og Lotte Cathrin Andersen ved Bufdir til NHI.no. 

Foreldrene er de viktigste personene i barnas liv, og norske foreldre er også mer involvert i barna enn noen gang før. Men dagliglivet i familien har i de siste tiårene gjennomgått forholdsvis store endringer. 

- Tre av fire barn bor sammen med begge foreldrene. Dette har vært stabilt over 10 år, men antall samboende par øker i forhold til gifte. Det er også mer delt omsorg enn før. Etter en skilsmisse har 25 prosent av foreldrene delt omsorg, men det er fremdeles slik at de fleste bor hos mor etter en skilsmisse, sier Andersen. 

Foreldre bruker i dag mer tid på barna enn tidligere. Til tross for at mødre er mer yrkesaktive enn tidligere, bruker de like mye tid på barna. Fedre bruker mer tid på barna, så summen blir at foreldrene bruker mer tid enn før. 

Og på sett og vis kan man si at foreldre får betalt for innsatsen sin: Ungdata viser at 80 prosent av barna er enten ganske eller veldig fornøyd med sine foreldre. 33 prosent av 10–12-åringene ser minst en av besteforeldrene ukentlig. 

Men samtidig viser også undersøkelsene at forholdsvis mange barn har oppvekstbetingelser som kan være vanskelige: En av fire norske barn har én eller to foreldre som har en psykisk lidelse eller misbruker alkohol. Stadig flere bekymringsmeldinger blir mottatt av barnevernet - som igangsetter tiltak for langt flere barn enn tidligere. De aller fleste får hjelpetiltak i sitt eget hjem fra barnevernet. Det er imidlertid usikkert om det at barnevernet får flere henvendelser, betyr at flere barn opplever omsorgssvikt, eller om det betyr at flere enn tidligere melder fra. 

Fornøyd med foreldrene

- Flere barn og unge får hjelp fra helsetjenesten. Vi ser høye tall på barn og unge med psykiske lidelser. Dette er et tall som gir grunn til bekymring. Det er også en helt tydelig trend at flere får hjelp. Særlig gjelder dette unge jenter, sier Renolen. 

Blant annet oppgir 4 av 10 jenter i 15–16-årsalderen at de sliter med depresjonssymptomer. Blant gutter i samme aldersgruppe oppgir nesten 1 av 10 at de har depressive symptomer. 

Ekspertene mener at fremtidsdisiplinering, altså at ungdommene har større fokus på å gjøre det bra på skolen for å oppnå sine fremtidige mål, kan gi utslag som mer depresjon, angst og søvnproblemer. På sidene oppveksttatus.no, skriver Bufdir at mye tilsier at et for sterkt fremtidsfokus kan føre til økt stress, angst og depresjon. 

- Fram til 12-årsalderen er det flest gutter som har problemer, og da med adferdsvansker som ADHD. Fra 12 år er det flest jenter som sliter, med angst og depresjoner. - Oppvekststatus samler kunnskapen og gir dermed mulighet til å følge tallene over tid og se hvordan dette utvikler seg, sier Andersen. 

Men når det kommer til rusbruk, viser bildet en positiv utvikling. Røyking, alkohol og narkotikabruk har gått ned fra årtusenskiftet. - Både røyking, alkohol og andre rusmidler har gått mye ned. Norge ligger godt an i forhold til andre land, sier hun. 

Barns psykiske helse

- Barnefattigdommen har økt fra 1996, men dette er faglig vanskelig - hva skal kalles fattigdom? I Norge er det sjelden at man ikke kan spise seg mett, men likevel er det alvorlig at barn ikke kan være med på aktiviteter på lik linje med andre, sier Renolen.

 - Barn av innvandrere er overrepresentert når det kommer til fattigdom, vi finner også en større andel barn av aleneforsørgere i denne gruppa, sier hun. 

Undersøkelser viser at ungdommer fra fattige familier opplever mer sosial isolasjon og ensomhet enn andre ungdommer. Disse ungdommene skårer lavere på flere viktige indikatorer for oppvekstkvalitet, som helse, utdanning og fritidsaktiviteter. 

I 2013 levde 13,4 prosent av alle barn under 18 år i risiko for fattigdom eller sosial ekskludering.

Halvparten av disse barna var barn med innvandrerbakgrunn.

1 av 5 enslige forsørgere har betalingsproblemer og synes det er vanskelig å få endene til å møtes.

Det viser seg at ganske mange sliter med søvnproblemer og at risikoen øker hvis barn og unge bruker mye tid bak skjermen. 

Vi vet at færre enn 6 av 10 fullfører videregående skole på normert tid, likevel fullfører mange videregående skole til slutt. 

- Den faktoren som har mest å si for om man fullfører videregående skoler, er hvordan man gjør det på grunnskolen. Her er kjønnsforskjellene store, færre gutter enn jenter fullfører videregående opplæring, sier Renolen. 

Noen hovedpunkter i barns barnehage og skolehverdag er: 

9 av 10 barn i alderen 1-5 år går i barnehage.

11 prosent av elevene i 10. klasse får spesialundervisning.

9 av 10 elever trives godt i skolehverdagen.

Over 200 barn i grunnskolen møtte ikke opp til skolestart i 2013.

Nær 4 prosent opplever seg mobbet på skolen to ganger i måneden eller oftere.

Nær 1 av 4 gutter har vært utsatt for fysisk vold fra annen ungdom det siste året.

Barnefattigdom

Barn og unge bruker mer tid på digitale medier og er derfor også mye hjemme. De er mindre fysisk aktive enn tidligere, men de har mer fritid enn før. Tallene viser at bare halvparten av 15-åringer får nok fysisk aktivitet.

- Blant barna på grunnskolen oppfyller 9 av 10 myndighetenes anbefaling om 60 minutter fysisk aktivitet hver dag. Men bare 50 prosent blant ungdom oppfyller denne anbefalingen, sier Andersen

90 prosent av 6-åringene er i fysisk aktivitet minst 60 minutter daglig. 

Blant 15-åringene er det bare halvparten som oppfyller Helsedirektoratets målsetting om 60 minutters daglig fysisk aktivitet. Gutter er mer fysisk aktive enn jenter i alle aldersgruppene. 

Barn er mer fysisk aktive enn ungdommer. 

86 prosent av ungdommer i alderen 16–24 år trener ukentlig, og andelen økte mellom 1998 og 2012. Dette gjelder både for menn og kvinner. Andelen 16–24-åringer som sier at de aldri mosjonerer, er redusert fra 15 prosent til 6 prosent i samme periode. 

Ung i Norge-undersøkelsen viser at egentrening er den mest utbredte treningsformen mellom 8. klasse og VG2. Over halvparten av 8. klassinger trener i idrettslag, men andelen som trener med idrettslag, synker med alderen (Seippel et al. 2013). Derimot øker andelen som trener på treningssenter med alderen. 

Men hva avgjør hvor aktive barna er på fritiden?

Ifølge oppvekststatus.no er det flere faktorer som påvirker aktivitetsnivået. Å oppleve støtte fra venner og foreldre (for de minste barna) bidrar til økt aktivitetsnivå. Det å oppleve glede og mestring ved fysisk aktivitet ser også ut til å påvirke aktivitetsnivået positivt. 

Tilgang til utendørs leke- og rekreasjonsareal øker ikke uventet barn og unges muligheter for å være fysisk aktive i oppveksten. Det viser seg at barn som bor nær naturområder som innbyr til variert aktivitet, har bedre motorisk utvikling enn barn som har mer funksjonsbestemte og opparbeidede omgivelser. Men i hvor høy grad barna utnytter grøntområdene, avhenger av avstanden til boligen. 