Barnløshet (infertilitet): Behandling

Når er tidspunktet der?

For å bli gravid må du ha samleie når du har eggløsning. Nøyaktig når hver enkelt kvinne har eggløsning kan være vanskelig å si, men vanligvis har du eggløsning rundt 14 dager før neste menstruasjon. Mange tror det er 14 dager etter første dag i forrige mens, men det er altså 14 dager før neste. For de som har 28-dagers syklus, vil forøvrig begge deler bli riktig.

Under eggløsningen har egget omtrent 24 timer på seg til å smelte sammen med en sædcelle. Siden sædceller kan overleve i livmoren og egglederne i to til tre dager, er det best å ha samleie jevnlig i dagene før eggløsningen. Har kvinnen regelmessig menstruasjon og dere har sex jevnlig, gjerne to til tre ganger i uken, så kan dere nesten være sikre på å lykkes på ett eller annet tidspunkt med mindre det foreligger nedsatt fertilitet hos en eller begge av partene.

Hormonstimulering

Hvis årsaken til barnløsheten skyldes sviktende eggløsning er hormonbehandling aktuelt. Kvinnen får da hormoner for å fremme eggløsning, og derved øke sjansen for befruktning og graviditet.

Korreksjon av anatomiske forhold

Dersom det forligger forhold som kan korrigeres ved hjelp av større eller mindre inngrep, og inngrepet er vist å øke sjansen for graviditet, kan operasjon være aktuelt. Det kan for eksempel være fjerning av muskelknuter eller polypper (slimhinneutposninger) i kvinnens underliv eller operasjon av tette eggledere. Operasjon av eggledere har gjerne best effekt hvis skaden er begrenset.

Assistert befruktning

Det finnes ulike metoder for assistert befruktning. Her er noen begreper som er sentrale:

• Inseminasjon: sæd fra partner eller donor plasseres i kvinnens livmor for å bedre sjansen for befruktning.
• In vitro fertilisering/IVF: egget befruktes utenfor kvinnens kropp, for så å plasseres i livmoren etter befruktning og embryodyrkning. 
• Intracytoplasmatisk spermieinjeksjon/ICSI: egget befruktes utenfor kvinnens kropp ved at sæd injiseres direkte inn i eggcellen.
• Sæduthenting: sæd hentes ut fra bitestikkel eller testikkel.
• Egguthenting: egg hentes ut fra kvinnens eggstokk for befruktning utenfor kvinnens kropp eller nedfrysning for fremtidig bruk.
• Embryo transfer/ET: embryo settes tilbake i kvinnens livmor.
• Eggdonasjon: egg fra en ukjent partner er aktuelt der kvinnen har minimal eller ingen mulighet til å få barn med egne egg. Hos et lesbisk par kan et egg hentes ut fra en av kvinnene, og settes inn i den andre kvinnens livmor etter befruktning. 

Inseminasjon

Inseminasjon innebærer at sæd fra partner eller donor plasseres i kvinnens livmor for å bedre sjansen for befruktning. Dette skjer etter nøye kartlegging av tidspunkt for eggløsning. Kvinnen kan i tillegg få hormonbehandling. Donorsæd (sæd fra en annen mann) er aktuelt hos lesbiske par eller heterofile par der mannen har sterkt redusert sædkvalitet.

In vitro fertilisering (IVF)

In vitro fertilisering betyr at egget befruktes utenfor kvinnens kropp, for så å plasseres i livmoren etter befruktning og embryodyrkning. Her kan sæden befrukte egget i en liten skål, eller sæd kan sprøytes direkte inn i eggcellen (intracytoplasmatisk spermieinjeksjon, ICSI-teknikk). In vitro fertilisering er spesielt verdifull ved nedsatt sædkvalitet, men er aktuelt nærmest uavhengig av årsak, så lenge kvinnen har egg som kan brukes.

Eggdonasjon

Eggdonasjon ble tillatt i Norge fra 1. januar 2021. Eggdonasjon er blant annet aktuelt når kreftbehandling, tidlig overgangsalder hos kvinnen eller fare for å overføre alvorlig arvelig sykdom til barnet, fører til at kvinnens egne egg ikke kan benyttes.

Eggdonasjon kan også være et alternativ hos et likekjønnet par, der et egg kan hentes ut fra en av kvinnene og settes inn i den andre kvinnens livmor etter befruktning.

Animasjon om assistert befruktning