Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Brystbetennelse: Årsaker

Brystbetennelse utvikler seg ofte i flere stadier. Først i form av melkespreng/melkestase når produksjonen av melk er større enn uttømmingen. Melkestase kan føre til tilstoppede melkeganger, som kjennes som områder i brystet med ømme kuler. Det økte trykket i melkegangene ved melkestase og tilstoppede melkeganger vil kunne føre til hevelse i vevet rundt melkegangene, noe som bidrar til at trykket øker ytterligere og det blir vanskeligere å amme.

Annonse

Dersom problemet vedvarer vil det utvikles en betennelse og hevelsen, trykket og smertene øker. En slik betennelse skyldes ikke nødvendigvis bakterier, men kan ytterligere forverres dersom det det kommer bakterier inn i brystet. Melk som ikke blir tømt ut, gir gode vekstbetingelser for bakterier. Det diskuteres om ubalanse i den naturlige bakteriefloraen i melken er årsak til bakterieinfeksjon i brystet. I tillegg har vi sett at det er en sammenheng mellom sprekker og sår på brystknoppen og økt risikoen for bakterieinfeksjon. De vanligste bakteriene som forårsaker infeksjon ved brystbetennelse er gule stafylokokker. 

Både ineffektiv og/eller for sjelden amming/utmelking og overproduksjon av melk, overstimulering av brystet kan medføre brystbetennelse. Dårlig sugetak hos barnet kan bidra til at områder i brystet tømmes utilstrekkelig, eller føre til sår på brystvorten. Men man kan få brystbetennelse selv om ammeteknikken er god. Brystbetennelse i tidligere svangerskap disponerer noe for nye episoder.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Mastitt . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Helsedirektoratet (2023). Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i primærhelsetjenesten nettdokument. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 12. september 2023. Siden lest 19.12.2024).
  2. Folkehelseinstituttet. Brystspreng, melkespreng/stase, mastitt og abscess. Sist oppdatert 11.11.2022. Siden lest 19.12.2024 www.fhi.no
  3. Livesay, EB, Prestaasen, R, Aasen, IL, Løland, BF. Amming, morsmelk, mastitt og abscess. Veileder i fødselshjelp (NGF), sist oppdatert 30.10.2024. Siden lest 19.12.2024 metodebok.no
  4. Branch-Elliman W, Golen TH, Gold HS, et al. Risk factors for Staphylococcus aureus postpartum breast abscess. Clin Infect Dis. 2012; 54: 71-77. PubMed
  5. Jiménez E, Arroyo R, Cárdenas N et al. Mammary candidiasis: A medical condition without scientific evidence?. PLoS One 2017; 12: e0181071. pmid:28704470 PubMed
  6. Andrews JI, Fleener DK, Messer SA et al. The yeast connection: is Candida linked to breastfeeding associated pain?. Am J Obstet Gynecol 2007; 197: 424. PubMed
  7. Folkehelseinstituttet. Smerter i brystene. Sist oppdatert 09.12.2022. Siden lest 19.12.2024 www.fhi.no
  8. Dixon JM. Lactational mastitis. UpToDate, last reviewed Sept 2019. Siden besøkt 07.10.19 UpToDate
  9. Louis-Jacques AF, Berwick M, Mitchell KB. Risk Factors, Symptoms, and Treatment of Lactational Mastitis. JAMA. 2023 Jan 26. Epub ahead of print. PMID: 36701134 PubMed
  10. Jahanfar S, Ng CJ, Teng CL. Antibiotics for mastitis in breastfeeding women. Cochrane Database Syst Rev 2013; 2: CD005458. doi: 10.1002/14651858.CD005458.pub3 DOI
  11. Mitchell KB, Johnson HM, Rodríguez JM et al.; Academy of Breastfeeding Medicine. Academy of Breastfeeding Medicine Clinical Protocol #36: The Mastitis Spectrum, Revised 2022. Breastfeed Med. 2022 May;17(5):360-376. PMID: 35576513 PubMed
  12. Wilson E, Woodd SL, Benova L. Incidence of and Risk Factors for Lactational Mastitis: A Systematic Review. J Hum Lact. 2020 Nov;36(4):673-686. Epub 2020 Apr 14. PMID: 32286139 PubMed
Annonse
Annonse