Brystbetennelse: Egenbehandling
Kunnskapen om årsaker til og hvordan best behandle brystbetennelse er noe mangelfull. Det kommer stadig ny kunnskap, og nylig ble det gjort endringer i anbefalingene om behandling av brystbetennelse. Tidligere var hyppig og grundig brysttømming ansett å være avgjørende. Nå anbefales internasjonalt og i Norge at normal amming/uttømming bør opprettholdes. Det er viktig å optimalisere ammeteknikk, avdekke eventuelle underliggende årsaker som uhensiktsmessig ammemønster eller feil sugetak og korrigere disse. Det anbefales å fortsette ammingen også om det puss i melken eller om du må bruke antibiotika mot en infeksjon i brystet.
Tiltak som demper smerter og letter ammingen anbefales. Kjølige omslag mellom ammingene kan lindre smerter og redusere hevelsen. Varme på brystet kan hos noen lette melkeutdrivingen. Du bør bruke brystholder som gir brystet god støtte uten å klemme eller presse på brystet. Det anbefales å unngå dyp massasje av brystet, det kan skade brystvevet og føre til økt hevelse og melkestase.
Les mer om amming.
Det anbefales bruk av smertestillende ved behov i form av paracetamol for å lette ammingen -stress og smerter hemmer melkeutdrivingen. Paracetamol kan kombineres med ibumetin som er en betennelsesdempende som kan redusere hevelse i brystvevet. Det er trygt å amme ved bruk av disse legemidlene innenfor anbefalt dosering.
Dersom tiltakene nevnt over ikke har effekt i løpet av 12 til 24 timer og symptomer og funn tilsier at det foreligger en bakterieinfeksjon, anbefales antibiotikabehandling. Dersom du har alvorlige symptomer med svekket allmenntilstand, høy feber og sterke smerter bør du kontakte lege med det samme for vurdering av behov for antibiotikabehandling.
Les mer om amming og legemidler.
Vil du vite mer
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Mastitt . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Helsedirektoratet (2023). Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i primærhelsetjenesten nettdokument. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 12. september 2023. Siden lest 19.12.2024).
- Folkehelseinstituttet. Brystspreng, melkespreng/stase, mastitt og abscess. Sist oppdatert 11.11.2022. Siden lest 19.12.2024 www.fhi.no
- Livesay, EB, Prestaasen, R, Aasen, IL, Løland, BF. Amming, morsmelk, mastitt og abscess. Veileder i fødselshjelp (NGF), sist oppdatert 30.10.2024. Siden lest 19.12.2024 metodebok.no
- Branch-Elliman W, Golen TH, Gold HS, et al. Risk factors for Staphylococcus aureus postpartum breast abscess. Clin Infect Dis. 2012; 54: 71-77. PubMed
- Jiménez E, Arroyo R, Cárdenas N et al. Mammary candidiasis: A medical condition without scientific evidence?. PLoS One 2017; 12: e0181071. pmid:28704470 PubMed
- Andrews JI, Fleener DK, Messer SA et al. The yeast connection: is Candida linked to breastfeeding associated pain?. Am J Obstet Gynecol 2007; 197: 424. PubMed
- Folkehelseinstituttet. Smerter i brystene. Sist oppdatert 09.12.2022. Siden lest 19.12.2024 www.fhi.no
- Dixon JM. Lactational mastitis. UpToDate, last reviewed Sept 2019. Siden besøkt 07.10.19 UpToDate
- Louis-Jacques AF, Berwick M, Mitchell KB. Risk Factors, Symptoms, and Treatment of Lactational Mastitis. JAMA. 2023 Jan 26. Epub ahead of print. PMID: 36701134 PubMed
- Jahanfar S, Ng CJ, Teng CL. Antibiotics for mastitis in breastfeeding women. Cochrane Database Syst Rev 2013; 2: CD005458. doi: 10.1002/14651858.CD005458.pub3 DOI
- Mitchell KB, Johnson HM, Rodríguez JM et al.; Academy of Breastfeeding Medicine. Academy of Breastfeeding Medicine Clinical Protocol #36: The Mastitis Spectrum, Revised 2022. Breastfeed Med. 2022 May;17(5):360-376. PMID: 35576513 PubMed
- Wilson E, Woodd SL, Benova L. Incidence of and Risk Factors for Lactational Mastitis: A Systematic Review. J Hum Lact. 2020 Nov;36(4):673-686. Epub 2020 Apr 14. PMID: 32286139 PubMed