Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Fødsel, normal: Fødselen

Åpningsfasen

Fødselen deles inn i tre stadier. Det første stadiet kalles åpningsfasen eller stadium I. Denne fasen starter med de første sammentrekningene, riene, som bidrar til å åpne livmorhalsen som fosteret skal passere gjennom på sin vei ut av livmoren. For hver rie åpner livmorhalsen seg litt. Livmorhalsen blir stadig kortere og videre.  Åpningsfasen deles inn i to faser, latent fase og aktiv fase:

Annonse
  • Latent fase: Kvinnens oppfattelse av smertefulle sammentrekninger frem til livmorhalsen er avflatet og utvidet til 4 cm
  • Aktiv fase: Når sammentrekningene er regelmessige (over 2/10 minutter), livmorhalsen er avflatet, med en utvidelse på 4 cm, frem til full åpning (10 cm)

Dette kan jordmor eller lege bedømme ved underlivsundersøkelsen. Ved full åpning presser hodet seg ned i skjeden.

Den aktive fasen av stadium I varer vanligvis ikke lengre enn 12 timer hos første- og 10 timer hos flergangsfødende. Median varighet er 4 timer ved førstegangsfødsler og 3 timer ved andre og påfølgende fødsler. Når det gjelder latensfasen er det stor variasjon fra kvinne til kvinne, og WHO har valgt å ikke oppgi noen standard varighet fordi vi mangler dokumentasjon av god kvalitet. Latensfasen er vanligvis den lengste fasen av en fødsel.

Generelt anbefales å ta kontakt med sykehuset når riene er etablert eller kommer hvert 5.-6.  minutt. Imidlertid er det flere faktorer som kan gjøre at det er lurt å kontakte tidligere. Eksempler er lang reisevei til sykehuset, rask fødsel tidligere, komplikasjoner i tidligere svangerskap eller fødsler, eller ved usikkerhet.

Utdrivningsfasen

Når livmorhalsen er fullt åpen, kommer en overgangsperiode der det ser ut til at fødselen stopper. Så starter det andre stadiet, utdrivningsfasen. Det skilles mellom passiv og aktiv fase:

  • Passiv fase: Varer fra livmorhalsen har full åpning frem til kvinnen starter aktiv trykking
  • Aktiv fase: Varer fra kvinnen starter å trykke til barnet er født

Sammentrekningene ledsages nå av en trang til å presse barnet ut og ned fødselskanalen. Etter som barnet flytter seg nedover, presser det på endetarmen og det oppleves som om du skal ha avføring. Du får beskjed om å trykke kun når riene setter inn. På den måten får du utnyttet livmorens og dine andre krefter samtidig, og du kan hvile mellom takene. Mot slutten av utdrivningsfasen vil man i mange tilfeller klippe den ytre skjedeåpningen (episiotomi) for å lage større åpning. Episiotomi anlegges for å unngå ukontrollerte rifter i skjedeveggen, som kan bli vanskelige å reparere, og som også kan skape fremtidige problemer. Utdrivningsfasen avsluttes med at barnet fødes. Ved førstegangsfødsler fullføres fødselen vanligvis innen 3 timer, mens ved påfølgende fødsler fullføres den vanligvis innen 2 timer.  Kunnskapsgrunnlag av moderat kvalitet indikerer at gjennomsnittlig varighet hos førstegangsfødende er 14 -66 minutter.  Kunnskapsgrunnlag av lav kvalitet indikerer at gjennomsnittlig varighet hos flergangsfødende er 6-30 minutter.  Etter at barnet er født, blir navlesnoren knyttet igjen og klippet over.

Annonse

Etterbyrden

Den tredje fasen av fødselen er utstøtingen av morkaken, etterbyrden. Livmoren trekker seg sammen og utstøter morkaken. Det kan blø litt. Denne fasen av fødselen varer gjerne 5-15 minutter. Etter at morkaken er ute, blir det som regel gitt medisin for å hindre kraftige blødninger. Episiotomi og eventuelle rifter blir så rengjort og sydd igjen.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Spontan vaginal fødsel . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. White SW. What is normal birth, and why does it matter? Aust N Z J Obstet Gynaecol. 2022 Aug;62(4):463-465. doi: 10.1111/ajo.13582. PMID: 36004424 PubMed
  2. Oppegaard KS, Dögl M, Sun C et al. Induksjon/igangsettelse av fødsel - Modning av cervix/livmorhalsen før fødsel. Veileder i fødselshjelp. Oslo: Norsk gynekologisk forening; revidert april 2022. Siden besøkt 30.08.2024 www.legeforeningen.no
  3. eHåndbok. Normal fødsel. Oslo: Oslo Universitetssykehus; sist oppdatert des 2022. Siden besøkt 29.08.2024 ehandboken.ous-hf.no
  4. Folkehelseinstituttet. Medisinsk fødselsregister. Oslo: Folkehelseinstituttet. Siden besøkt 23.05.2024 statistikkbank.fhi.no
  5. Folkehelseinstituttet. Helse i svangerskap og fødsel. I: Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet; oppdatert 01.02.2023. Siden besøkt 30.08.2024 www.fhi.no
  6. Macsali F, Laine K, Sugulle M et al. Keisersnitt. Veileder i fødselshjelp. Oslo: Norsk gynekologisk forening; revidert april 2023. Siden besøkt 29.08.2024 www.legeforeningen.no
  7. Folkehelseinstituttet. Herpes simplexvirus-infeksjoner – håndbok for helsepersonell. Smittevernhåndboka. Oslo: Folkehelseinstituttet; sist oppdatert 17.04.2019. Siden besøkt 07.08.2024 www.fhi.no
  8. Findal G, Nodenes K, Kro GAB, Barlinn R. Virale infeksjoner hos gravide. Genital herpes. Veileder i fødselshjelp. Oslo: Norsk gynekologisk forening; februar 2020. Siden besøkt 23.08.2024 www.legeforeningen.no
  9. Findal G, Hesvold KV, Reikvam DH. Virale infeksjoner hos gravide. Hepatitt B. Veileder i fødselshjelp. Oslo: Norsk gynekologisk forening; februar 2020. Siden besøkt 23.08.2024 www.legeforeningen.no
  10. Findal G, Bowen C, Kvalvik SA, et al. Virale infeksjoner hos gravide. Hiv. Veileder i fødselshjelp. Oslo: Norsk gynekologisk forening; revidert april 2023. Siden besøkt 23.08.2024 www.legeforeningen.no
  11. Siegfried N, van der Merwe L, Brocklehurst P, Sint TT. Antiretrovirals for reducing the risk of mother-to-child transmission of HIV infection. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 7. Art. No.: CD003510. DOI: 10.1002/14651858.CD003510.pub3. DOI
  12. Dresang LT, Yonke N. Management of Spontaneous Vaginal Delivery. Am Fam Physician. 2015 Aug 1;92(3):202-8. PMID:26280140. PubMed
  13. Rossen J, Eggebø TM, Ellingsen L, et al. Stimulering av rier. Veileder i fødselshjelp. Oslo: Norsk gynekologisk forening; revidert april 2022. Siden besøkt 28.08.2024 www.legeforeningen.no
  14. WHO. WHO recommendations: intrapartum care for a positive childbirth experience. Geneva: World Health Organization; 2018. Siden besøkt 29.08.2024 www.who.int
  15. Ullensvang K, Sjøen GH, Sørbye IK et al. Smertelindring. Veileder i førselshjelp. Oslo: Norsk gynekologisk forening; revidert februar 2020. Siden besøkt 30.08.2024 www.legeforeningen.no
  16. Cluett ER, Burns E, Cuthbert A. Immersion in water during labour and birth. Cochrane Database Syst Rev. 2018 May 16;5(5):CD000111. PMID: 29768662 PubMed
  17. Anim‐Somuah M, Smyth RMD, Cyna AM, Cuthbert A. Epidural versus non‐epidural or no analgesia for pain management in labour. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018, Issue 5. Art. No.: CD000331. PMID: 29781504 PubMed
  18. Kessler J, Blix E, Jettestad M, et al. Fosterovervåkning under fødsel, avnavling og syre-baseprøver fra navlesnor. Veileder i fødselshjelp. Oslo: Norsk Gynekologisk Forening; hurtigrevidert april 2024. Siden besøkt 30.08.2024 www.legeforeningen.no
  19. Henry DE, Cheng YW, Shaffer BL, Kaimal AJ, Bianco K, Caughey AB. Perinatal outcomes in the setting of active phase arrest of labor. Obstet Gynecol 2008; 112: 1109-15. PubMed
  20. Lemos A, Amorim MM, Dornelas de Andrade A, et al. Pushing/bearing down methods for the second stage of labour. Cochrane Database Syst Rev. 2017 Mar 26;3(3):CD009124. PMID: 28349526 PubMed
  21. Gupta JK, Sood A, Hofmeyr GJ, Vogel JP. Position in the second stage of labour for women without epidural anaesthesia. Cochrane Database Syst Rev. 2017 May 25;5(5):CD002006. PMID: 28539008 PubMed
  22. Laine K, Spydslaug AE, Baghestan E et al. Perinealskade og anal sfinkterskade ved fødsel. Veileder i fødselshjelp. Oslo: Norsk gynekologisk forening; revidert februar 2020. Siden besøkt 29.08.2024 www.legeforeningen.no
  23. Jiang H, Qian X, Carroli G, Garner P. Selective versus routine use of episiotomy for vaginal birth. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 2. Art. No.: CD000081. PMID: 28176333 PubMed
  24. Lundquist M, Olsson A, Nissen E, Norman M. Is it necessary to suture all lacerations after a vaginal delivery? Birth 2000; 27: 79-85. PubMed
  25. Kettle C, Dowswell T, Ismail KMK. Continuous and interrupted suturing techniques for repair of episiotomy or second-degree tears. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 11. Art. No.: CD000947. PMID: 23152204 PubMed
  26. Begley CM, Gyte GML, Devane D, McGuire W, Weeks A. Active versus expectant management for women in the third stage of labour. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 3. Art. No.: CD007412. PMID: 25730178 PubMed
  27. Smith JR, Brennan BG. Management of the Third Stage of Labor. Medscape, sist oppdatert 03.06.2024. Siden besøkt 30.08.2024 emedicine.medscape.com
  28. WHO. A Roadmap to combat postpartum haemorrhage between 2023 and 2030. Geneva: World Health Organization; 2023. Siden besøkt 30.08.2024 www.who.int
  29. Nyfløt LT, Aase TA, Jacobsen AF, et al. Postpartum blødning (PPB). Veileder i fødselshjelp. Oslo: Norsk gynekologisk forening; revidert 18.02.2020. Siden besøkt 30.08.2024 www.legeforeningen.no
  30. Soltani H, Poulose TA, Hutchon DR. Placental cord drainage after vaginal delivery as part of the management of the third stage of labour. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 9. Art. No.: CD004665. PMID: 21901693 PubMed
Annonse
Annonse