Å miste barnet i mors liv

Forekomst

Et normalt svangerskap varer i 40 uker, og fødselen regnes å være til rett tid dersom den skjer i perioden 38-42 uker. Dersom et foster dør i mors liv etter 22 fullgåtte svangerskapsuker, eller fosteret veier mer enn 500 gram, kalles dette en dødfødsel. Dersom fosteret dør tidligere enn 22 svangerskapsuker eller fosteret veier under 500 gram, kalles det en abort. 

Dødfødsel forekommer i cirka 0,3 prosent av graviditeter. I Norge var det i 2023 totalt 150 dødfødte av 52 568 fødte barn. I forhold til andre land har Norge få dødfødsler. 

Mulige årsaker

Det kan være vanskelig å fastslå årsaken i det enkelte tilfelle og trolig er årsaken i mange tilfeller en kombinasjon av ulike faktorer.

Den hyppigste årsaken synes å være patologi i morkaken, for eksempel morkakeløsning eller sviktende morkakefunksjon med veksthemming av barnet. Årsakene til sviktende morkakefunksjon kan være mange.

Kromosomforandringer eller medfødte misdannelser utgjør også en del av tilfellene. Kromosomforandringer kan for eksempel være trisomi 13, 18 og 21. Eksempler på medfødte misdannelser er bukveggsdefekter og nevralrørsdefekter. 

Infeksjonssykdommer i svangerskapet står for omtrent 50 prosent av dødfødsler i lav- og mellominntektsland og 10 -25 prosent av dødfødsler i høyinntektsland. Eksempler på slike infeksjoner er parvovirus, røde hunder, toksoplasmose, cytomegalovirus og tropesykdommer. 

Det er også en mistanke om at noen kroniske sykdommer, som for eksempel diabetes type 1 og høyt blodtrykk hos mor, kan utgjøre en risiko. Dersom disse sykdommene behandles og følges godt under svangerskapet, er risikoøkningen liten.

Røyking, alkohol eller bruk av narkotiske stoffer i svangerskapet er også forbundet med økt risiko for fosterdød. Det sammen gjelder noen former for medikamenter.

Det er vanskelig å skille mellom hva som er årsaker og hva som er risikofaktorer. En rekke forhold, utover det som er nevnt over, regnes som risikofaktorer. Eksempler er høy alder hos mor, overvekt hos mor, svangerskapsforgiftning og overtidig svangerskap.

Samlet regner vi med at årsaken til dødfødsel forblir uoppklart i opptil 15 prosent av tilfellene.

Diagnosen

De aller fleste tilfellene av fosterdød merkes av mor ved at fosterbevegelsene er opphørt. Dersom fosterbevegelsene er borte, anbefales kontakt med lege/jordmor eller fødeavdeling. Diagnosen bekreftes ved ultralyd-undersøkelse. Fødsel av det døde barnet skjer i de fleste tilfeller med såkalt hinnerivning, og riestimulerende medisiner.

Etter at et barn har dødd i livmoren, bør det gjøres en grundig legeundersøkelse for å se etter faktorer som kan gi en forklaring, og som man eventuelt kan påvirke i senere svangerskap.

Under en samtale vil en forsøke å kartlegge uvanlige tegn i svangerskapet. Var det på noe tidspunkt noen hendelser eller akutte sykdommer, eventuelle utenlandsopphold, eventuelt medikamentbruk i svangerskapet. Røyke- og drikkevaner vil også bli kartlagt.

Alle anbefales obduksjon av barnet. Dette er den metoden hvor man oftest kan påvise årsaker eller medvirkende faktorer til dødsfallet. I forbindelse med sykehusoppholdet tas det også prøver fra fostervann og morkake, og det tas bakterie/virus-prøver av mor. I tillegg vil det også bli tatt en rekke blodprøver av mor for å utrede eventuell underliggende sykdom.

Behandling

Utredningen tar sikte på å kunne påvise en forklaring, og å kunne identifisere faktorer som man kan påvirke i et eventuelt senere svangerskap.

Det er svært sjelden at mor har gjort noe galt, eller har noe "skyld" i det som har skjedd. Men det er en del tilstander hvor det kan gis behandling eller støtte i senere svangerskap for å redusere risiko for at dødfødsel skal skje igjen.

Det er til stor hjelp for de fleste å beholde god kontakt med lege, jordmor, fødeavdeling og eventuelle andre helsearbeidere, for å komme gjennom en slik hendelse. Det er nyttig å diskutere og prate om dette, og det er viktig at også partner og øvrige nære familiemedlemmer blir involvert. Noen har også behov for og nytte av behandling hos psykolog eller psykiater. Det er verdt å merke seg retten til foreldrepenger i 30 dager ved dødfødsel i svangerskapsuke 22 eller senere. Dersom kvinnen ikke har opptjent retten til foreldrepenger, kan hun ha rett til engangsstønad.

Det finnes ingen god dokumentasjon for hva som er galt eller riktig i en slik situasjon. Skal man se og holde på det døde barnet, fotografere, hvordan skal begravelse foregå, hva slags ritualer skal benyttes? Dette må man diskutere i det enkelte tilfellet og finne en framgangsmåte som føles riktig.