Behandling i svangerskapet

For kvinner med bipolar sykdom innebærer det å vente barn et risikosvangerskap. Det krever ekstra nøye oppfølging, fortrinnsvis i et samarbeid der helsestasjon, fastlege og psykiater er de mest sentrale aktørene. Også fødeavdelingen bør involveres tidlig¹.

Medikamentell behandling er helt nødvendig i svangerskapet for å unngå en psykotisk episode. Stans av slik behandling, særlig bråstans, innebærer en betydelig risiko for å utløse psykose. Andre faktorer som gir økt risiko, er lang sykehistorie, tidlig sykdomsdebut, kort tid siden siste sykdomsepisode, tidligere selvmordsforsøk og samtidig bruk av flere medikamenter (polyfarmasi)².

Tidligere advarte man kvinner med bipolar lidelse mot å bli gravid. I dag er advarselen begrenset til å gjelde kvinner som nylig har fått diagnosen bipolar lidelse, og der en tilrår å vente noen måneder med å bli gravid. Kvinnen bør være i en stabil fase når hun blir gravid, og man bør ha funnet en behandling som gir god effekt.

Litium anbefales vanligvis som førstevalg under svangerskapet⁴. Tidligere mente man at litium var forbundet med økt risiko for fosterskader, men dagens kunnskap kan tyde på at det ikke er tilfelle. Det diskuteres hvorvidt litiumbehandlingen bør stanses omkring fødselen, men den betydelig økte risikoen for utbrudd av psykose gjør at det anbefales å fortsette den forebyggende behandlingen med litium rundt fødselen.

Bruk av legemidlet valproat (Orfiril), som vanligvis brukes i behandlingen av bipolar lidelse, frarådes i svangerskapet. Det finnes imidlertid gode alternativer.