Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Vil du vite mer

Fostervannsprøve

Undersøkelser

Svangerskap og fødsel

NHI.no

--&gt; https://www.helsedirektoratet.no/tema/bioteknologi/fosterdiagnostikk/informasjon-om-fosterdiagnostikk-til-helsepersonell-i-svangerskapsomsorgen-i-den-kommunale-helse-og-omsorgstjenesten/non-invasiv-prenatal-test-nipt-for-trisomi-13-18-og-21

Helsedirektoratet. Informasjon om fosterdiagnostikk til helsepersonell i svangerskapsomsorgen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Non-Invasiv Prenatal Test (NIPT) for trisomi 13, 18 og 21. Sist faglig oppdatert: 02. juni 2022. 

Fostervannsprøve og morkakeprøve gjøres for å få svar på om et foster har kromosomavvik eller tegn til andre alvorlig medfødt sykdom. Dette er såkalte invasive tester, prøven tas fra innsiden av kroppen, og prøvetaking er forbundet med økt risiko for spontanabort på om lag en halv prosent.

Blant de hyppigste kromosomavvikene er trisomi. I stedet for to utgaver av samme kromosom, foreligger tre kromosomer. Blant de tre hyppigste typer trisomier barn kan fødes med, er trisomi 21 (Down syndrom), trisomi 18 og trisomi 13. Down syndrom er det vanligste og forekommer hos ett av 700 til 800 fødte barn i Norge. Det er velkjent at sannsynligheten for å få et barn med Down syndrom øker med økende alder hos kvinnen.

Alle gravide får tilbud om en tidlig ultralydundersøkelse i uke 11 til 14. Gravide som er 35 år eller mer ved termin, får tilbud om en blodprøve, 

 (non-invasiv prenatal test), en prøve av fosterets DNA for å undersøke om fosteret kan ha en trisomi. Det tilstrebes at tidlig ultralyd tas før NIPT-testen, da svangerskapslengden og antall fostre er avgjørende for å kunne få et pålitelig svar fra NIPT.

NIPT for trisomi 13, 18 og 21 er en tilleggsundersøkelse som er tillatt for alle og som kvinnen kan takke ja eller nei til. Gravide som er 35 år eller eldre ved termin, eller har annen indikasjon for NIPT for trisomi 13, 18 og 21, har rett til å få denne NIPT-testen gratis i offentlig helsetjeneste.

Dersom tidlig ultralyd gir mistanke om at fosteret kan ha et utviklingsavvik, blodprøven NIPT påviser en trisomi hos fosteret eller ved annen økt risiko for alvorlig sykdom anbefales invasiv diagnostisk test (fostervannsprøve eller morkakeprøve) for en avklaring.

I livmoren ligger barnet og flyter i en pose med fostervann. Fosterhinnene er veggene i denne posen. Ved en fostervannsprøve hentes en liten mengde av fostervæsken ut og analyseres. Prøven tas ved at det føres en tynn nål gjennom mors magehud og fremre vegg i livmoren, og inn til hulrommet med fostervæske. En benytter 

 under hele prosedyren slik at en kan se at nålen ikke kommer borti fosteret.

Hva er fostervannsprøve?

I prøven måles blant annet proteiner som kan gi en pekepinn på om fosteret har tilstander som åpent ryggmargsbrokk. I fostervæsken finnes også celler fra fosteret. Disse cellene inneholder de samme kromosomene (arvestoffet) som i barnets celler, og prøven kan dermed fortelle oss om det foreligger kromosomfeil (bl.a. Downs syndrom). Enkelte sjeldne arvelige sykdommer kan en også påvise ved en slik undersøkelse.

Det er viktig å være klar over at normalt kromosomsvar etter undersøkelsen ikke er noen garanti for å få et friskt barn. De viktigste svarene en fostervannsprøve kan gi deg, er om barnet har åpent ryggmargsbrokk, kromosomavvik eller enkelte andre arvelige sykdommer

Hva kan fostervannsprøven fortelle?

Fosterdiagnostikk kan innvilges på grunnlag av en helhetlig vurdering av foreldreparet og risikofaktorer, men følgende grupper skal uansett få et tilbud:

Kvinner som fyller 35 år eller mer det året de har termin, får generelt tilbud om fosterdiagnostikk

Foreldre med barn med kromosomsykdom eller ryggmargsbrokk

Foreldrepar hvor en eller begge er bærere av et kromosomavvik

Kvinner som behandles med spesielle legemidler (eks. epilepsimedikamentene Valproat og Karabamazepin), fordi disse medfører økt fare for å få barn med åpent ryggmargsbrokk

Foreldre med barn med alvorlig sykdom som følge av feil ved kjønnskromosomet (X-kromosomet). I slike tilfeller vil ofte mor være helt frisk, men bærer det syke genet. Kvinner har to X-kromosom, bare ett av disse føres videre til barnet. Guttebarn har bare ett X-kromosom (det andre er Y-kromosom fra far), og får de mors syke gen, vil de dermed utvikle sykdom.

Kvinner/par som tidligere har fått et barn med medfødt stoffskiftesykdom, hvor det er mulig å undersøke for sykdommen.

Dersom en ultralydundersøkelse har vist tegn på mulig kromosomavvik hos fosteret.

Dersom kvinnen/paret er i en svært vanskelig livssituasjon, kan fosterdiagnostikk innvilges i spesielle tilfeller.

Selve prøven vil i de fleste tilfeller utføres i 14. til 16. svangerskapsuke. Det tar rundt to uker å få svar, og dersom undersøkelsen viser alvorlige utviklingsavvik hos fosteret, vil foreldrene snarest bli innkalt til genetisk veiledning

Når gjøres fosterdiagnostikk?

Prøven er lite smertefull og tar i underkant av 20 minutter. Det er ikke nødvendig med bedøvelse for å gjøre denne prøven. Legen benytter et ultralydapparat for å sikre seg at en stikker rett, og ikke kommer i berøring med barnet. Det er en liten risiko for abort som følge av inngrepet, ca. 1 av 100 til 200 som gjennomgår prøven, aborterer.