Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Rhesus uforlikelighet i svangerskapet: Årsak

En rhesus negativ kvinne som blir eksponert for rhesus positivt blod, kan altså utvikle antistoffer som i senere svangerskap passerer morkaken og angriper fosterets røde blodceller. Dette kan forløpe mildt, men det er risiko for at fosteret i verste fall kan bli blodfattig, få store væskeansamlinger i kroppen, utvikle hjertesvikt, og i verste fall dø i livmoren. En tilstand som betegnes hydrops føtalis.

Annonse

Dersom det skjer en reaksjon hos barnet med ødeleggelse av røde blodceller, vil dette føre til økt produksjon av gallefargestoff (bilirubin). Det nyfødte barnets lever klarer ikke håndtere store mengder gallefargestoff, som dermed hoper seg opp i kroppen og forårsaker gulsott. Dersom dette ikke behandles raskt og effektivt etter fødselen, kan det føre til hjerneskade. 

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Rhesus D immunisering . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Kahrs BH, Tiller H, Haugen G et al. Alloimmunisering mot erytrocytt-antigener. Norsk gynekologisk forening Veileder i fødselshjelp (2020). ePub. ISBN 978-82-692382-0-4. Hentet 31. august 2021 www.legeforeningen.no
  2. Landsteiner K, Weiner AS. An agglutinable factor in human blood recognised by immune sera for Rhesus blood. Proc Soc Exp Biol Med 1940; 43: 223. PubMed
  3. Arentz-Hansen H, Brurberg KG, Kvamme MK, et al. Rhesus typing av foster basert på blodprøve fra rhesus negative gravide. Rapport fra Kunnskapssenteret - Metodevurdering nr. 25 - 2014.
  4. Heier HE, Berge LN, Hervig T et al. Immunisering i svangerskapet. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2016-8. Tidsskrift for Den norske legeforening
  5. McBain RD, Crowther CA, Middleton P. Anti‐D administration in pregnancy for preventing Rhesus alloimmunisation. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 9. Art. No.: CD000020. DOI: 10.1002/14651858.CD000020.pub3. DOI
  6. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen. Sist faglig oppdatert 10. november 2021. www.helsedirektoratet.no
  7. Salvesen, KÅ. Fosterdiagnostikk med blodprøver. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:388 – 9 doi:10.4045/tidsskr.13.1646 DOI
  8. Nasjonal arbeidsgruppe for foster RHD-genotyping og RhD-profylakse. Informasjon om anbefalt administrasjonsmåte for RhD-profylakse ved BMI ≥ 30. Brev til primærhelsetjeneste og landets føde- og barselavdelinger; 21. august 2024 www.legeforeningen.no
Annonse
Annonse