Ulike prevensjonsmetoder

P-implantat, p-stav

P-stav er et prevensjonsmiddel som inneholder samme type hormon som minipiller (gestagen). Hormonet er støpt inn i en fire centimeter lang plaststav som legges inn under huden på innsiden av overarmen (implanteres ved hjelp av en tykk nål). Daglig skilles det ut en liten mengde hormon fra staven. På det norske markedet selges per oktober 2022 kun én type p-stav med virketid på tre år.

P-staven virker ved å hemme eggløsning og ved å gjøre slimet i livmorhalsen mindre gjennomtrengelig for sædceller. Blødningsmønstret endres og noen opplever regelmessige men mindre blødninger, andre får uregelmessige blødninger og en andel blir blødningsfrie. Den gir svært sikker prevensjonseffekt og regnes som den mest effektive prevensjonsmetoden sammen med hormonspiral.

P-staven settes inn og fjernes i lokalbedøvelse og dette gjøres hos lege, jordmor eller helsesykepleier.

Livmorinnlegg, hormonspiral

Spiral anses som en svært trygg og sikker prevensjonsmetode, og hormonspiral er sannsynligvis det sikreste tilgjengelige prevensjonsmiddelet.

Hormonspiral plasseres inn i livmorhulen av lege, helsesykepleier eller jordmor. Den slipper kontinuerlig ut små mengder hormoner som tas opp via slimhinnen i livmoren. Svangerskap forebygges ved at spiralen forstyrrer sædcellenes bevegelighet, og hindrer et eventuelt befruktet egg i å feste seg til livmorveggen. Hormonet i spiralen fører til at slimet i livmorhalsen fortykkes og hindrer sædcellene i å passere.

Ved bruk av hormonspiral vil blødningen i de fleste tilfeller bli mindre enn vanlig. Blødningen kan også helt utebli i lange perioder. Hormonspiral kan gi prevensjonseffekt i tre til seks år avhengig av spiraltype.

Spiralen beskytter ikke mot graviditet utenfor livmorhulen eller mot smitte med seksuelt overførbare infeksjoner. Tidligere ble spiral først og fremst anbefalt til kvinner som allerede hadde fått barn, og som levde i et fast forhold. Etterhvert har vi fått mer og mer data på at spiral også er sikkert og trygt brukt hos unge kvinner. Både internasjonalt og i Norge anbefales nå at langtidsvirkende prevensjon som hormonspiral og p-stav bør være førstevalg ved bruk av hormonell prevensjon, også hos yngre kvinner og kvinner som ikke har født barn. Ved skifte av partner anbefales uansett å bruke kondom som tilleggsbeskyttelse mot kjønnssykdom.

P-sprøyte

P-sprøyte inneholder samme type hormon som minipiller, og virker som minipillene, men fører oftere til stans av eggløsning sammenlignet med minipiller. P- sprøyten settes i en muskel i setet eller på overarmen hver tredje måned, og krever at du går til legekontoret eller helsestasjonen for å få sprøyte.

Den medfører ofte at menstruasjonen stopper opp etter en startperiode med uregelmessige blødninger. Det kan ta opptil åtte til ti måneder, i noen tilfeller enda lenger tid, før befruktningsevnen gjenvinnes. Av denne grunnen brukes p-sprøyte i stadig mindre grad.

P-piller

P-piller er piller som inneholder hormonene østrogen og gestagen/progesteron. Disse hormonene forekommer normalt i kvinnens kropp, og er avgjørende for eggløsning og svangerskap. P-pillen hindrer eggløsning. Oppbygningen av livmorslimhinnen og slimet i livmorhalsen påvirkes også. Totalt sett gir dette god beskyttelse mot svangerskap.

P-piller har en positiv effekt på menstruasjonssmerter og blødningsmengde. De har muligens en viss beskyttende effekt overfor eggstokk- og livmorkreft.

P-piller kan gi alvorlige bivirkninger. Faren for blodpropp øker fra rundt tre tilfeller per 10 000 kvinneår blant ikke-brukere til rundt seks tilfeller per 10 000 kvinneår blant p-pillebrukere. Risiko for brystkreft øker, men i svært liten grad.

Kvinner over 35 år som røyker, anbefales ikke å bruke p-piller på grunn av økt fare for blodpropp. Dette gjelder også kvinner i alle aldre som har hatt blodpropp eller som er arvelig belastet med økt risiko for å få blodpropp.

Vaginalring

P-ring inneholder de samme hormonene som p-piller og er like effektivt som prevensjonsmiddel. Fordi hormonene tilføres direkte i skjeden kan man bruke mindre hormonmengder, og av den grunn blir det også noe færre bivirkninger.

Ringen settes inn i skjeden én gang i måneden av deg selv. Den første vaginalringen settes inn mellom første og femte dag i menstruasjonssyklus og brukes sammenhengende i tre uker. Etter en uke uten p-ring settes en ny ring inn i skjeden på samme ukedag og til omtrent samme tid. I løpet av den ringfrie uken vil en menstruasjonslignende blødning inntreffe.

Om du starter med p-ring på et annet tidspunkt i syklusen bør mekanisk tilleggsprevensjon brukes de første syv dagene.

Ringen er aktiv uansett hvor den blir plassert i skjeden. Det kreves ingen spesielle ferdigheter for å sette inn eller fjerne ringen. Har ringen falt ut, bør den rengjøres og settes inn igjen så snart som mulig. Har ringen vært utenfor skjeden i mer enn tre timer, må mekanisk tilleggsprevensjon brukes de kommende syv dagene.

P-plaster

P-plaster er i prinsippet det samme som p-piller, men hormonene tilføres kroppen på en annen måte. Plasteret inneholder østrogen og gestagen. Hormonene tas opp i kroppen gjennom huden, og fører til at eggløsningen opphører.

Plasteret limes på huden en fast dag hver uke i tre uker, på dag 1, dag 8 og dag 15. Den fjerde uken brukes ikke plaster. I denne uken vil det komme en liten menstruasjonsblødning.

Virkninger og bivirkninger er som ved p-piller. Plasteret er noe dyrere i bruk sammenlignet med piller.

Minipiller

Minipiller er piller som kun inneholder hormonet gestagen/progesteron, og ikke østrogen. Disse påvirker livmorslimhinnen og slimet i livmorhalsen slik at sædceller ikke trenger gjennom til livmorhulen. Etter en tids bruk vil også eggløsningen i mange tilfeller bli borte

Kvinner som bruker minipiller kan ofte oppleve uregelmessige blødninger, men preparatet gir sjelden alvorlige bivirkninger.

Minipiller medfører ikke økt risiko for blodpropp, og kan være et godt alternativ til p-piller, særlig om du røyker, er over 35 år eller som er i en ammeperiode.

Nødprevensjon

Angrepillen er en nødløsning som kan benyttes etter ett enkelt ubeskyttet samleie. Angrepillen er egentlig minipiller (inneholder levonorgestrel eller ulipristal) med noe høyere hormoninnhold enn de vanlige minipillene. Angrepille kan kjøpes uten resept.

En regner at denne metoden mer enn halverer sjansen for å bli gravid. Legemiddelverket advarte i 2013 om at angrepille med levonorgestrel kunne ha nedsatt effekt hos overvektige kvinner. Dette er senere tilbakevist og denne advarselen er fjernet både i Norge og i det øvrige Europa.

Kobberspiral kan benyttes som nødprevensjon. Dersom spiralen settes inn innen fem dager etter ubeskyttet samleie, reduseres sjansen for svangerskap til én promille.

Kobberspiral

Kobberspiral plasseres inn i livmorhulen. Svangerskap forebygges ved at spiralen forstyrrer sædcellenes bevegelighet, og hindrer et eventuelt befruktet egg i å feste seg til livmorveggen. Kobberspiral gir prevensjonseffekt i fem år.

Både hormonspiral og kobberspiral anses som en svært trygg og sikker prevensjonsmetode.

Ulemper med kobberspiralen er at den vanligvis gir økt blødning ved menstruasjon, i noen tilfeller økte menstruasjonssmerter. Spiralen beskytter ikke mot graviditet utenfor livmorhulen. Den beskytter heller ikke mot smitte med seksuelt overførbare sykdommer. Ved skifte av partner anbefales uansett å bruke kondom som tilleggsbeskyttelse mot kjønnssykdom.

Kobberspiral er i tillegg godt egnet som nødprevensjon når den settes inn innen fem dager etter ubeskyttet samleie.

"Naturmetodene"

Naturmetodene omfatter avbrutt samleie og bruken av såkalte "sikre perioder". Disse metodene beskytter ikke mot smitte, og effektiviteten er lav. Som en følge av dette egner disse metodene seg bare for godt informerte, stabile par, som kan akseptere en uventet graviditet.

Det har nå kommet noen hjelpemidler som gjør at man i større grad skal kunne fastsette eggløsningstidspunktet. Bruken av slike målinger vil muligens øke sikkerheten hos dem som benytter "sikre perioder".

Ammeperioden uten menstruasjon er en relativt sikker periode, men forutsetter fullamming, ingen menstruasjon og mindre enn seks mnd siden fødsel. Dersom ett av disse punktene ikke er tilfredsstilt, avtar sikkerheten betydelig.

Barrieremetoder

Barrieremetodene er kondom for menn og pessar for kvinner. Kondomet er det eneste prevensjonsmidlet som beskytter mot smitte. Enkelte sykdommer, slik som HPV (humant papillomavirus) er svært smittsomme og kan smitte ved intim hudkontakt. Kondom vil gi delvis beskyttelse mot HPV. Kondom bør benyttes av alle som har samleie med personer hvor muligheten for smitte med seksuelt overførbare infeksjoner er til stede. 

Pessaret plasseres som et skjold foran livmorhalsen og skal hindre sædceller i å komme inn i livmorhulen. Det må settes inn før samleie og ligge inne noen timer etter samleie. Det er litt omstendelig i bruk.

Barrieremetodenes sikkerhet avhenger i stor grad av riktig bruk, men brukt riktig regnes disse som gode prevensjonsmetoder som er fri for bivirkninger.

Sæddrepende krem øker sikkerheten ved kondom eller pessarbruk, men sæddrepende krem alene er ikke tilstrekkelig prevensjon.

Stønad til prevensjonsmidler

• Bidragsordningen gir gratis prevensjon, eller prevensjon til redusert pris, for unge i aldersgruppen 16-22 år (fra måneden etter fylte 16 til og med måneden før fylte 22)
• HELFO yter en fast bidragssats for følgende prevensjonsmidler: p-piller, p-plaster, p-ring, p-stav, hormonspiral eller kobberspiral
• For unge i aldersgruppen 16-19 år skal de listede prevensjonsmidlene være gratis.
• Ved bruk av prevensjonsmiddel som er dyrere enn bidragssatsen, må brukeren betale mellomlegget selv
• I aldersgruppen 20-22 år gis en prisreduksjon i henhold til bidragssatsen 
  • Apoteket beregner hvor mye som eventuelt må betales i mellomlegg
• Bidragssatsen per 1. januar 2022 er 500 kroner for prevensjon i ett år
• Les mer hos HELFO eller på Helsenorge

Tallene i tabellen bygger på prislister fra oktober 2022 og er omtrentlige

• Noen p-piller koster mer enn 500 kroner per år, kvinner som er 20 år eller eldre må da betale mellomlegget selv.
• Ved kjøp av spiral eller p-stav er virketid 3, 5 eller 6 år. Innkjøpspris reduseres med hhv 1000 kroner for kvinner 21 år og 500 kr for kvinner 22 år
• Spiral og p-stav må settes inn hos lege. Konsultasjon hos lege må betales, men selve prevensjonsmiddelet er gratis eller subsidiert, avhengig av alder