Mangler et språk for overgrep

Arvid Nikolai Kildahl er psykologspesialist ved Regional seksjon psykiatri, utviklingshemming/autisme, Oslo universitetssykehus. Han er snart ferdig med sin doktorgrad om traumer hos personer med autisme og utviklingshemming.

Han sier symptomene på overgrep kan være vanskelig å tolke hos barn i denne gruppen. Tegnene som er enklest å se, er også svært uspesifikke.

- Det som er enklest å observere, er en endret aktivering hos den som er utsatt for overgrep. Endret aktivering er et begrep som brukes i traumefeltet. Det er at man framstår som mer urolig, rastløs, irritabel, redd, utrygg eller på vakt. Det innebærer også ofte at man sover dårligere, sier Kildahl.

Irritabelheten og uroligheten kan også føre til problematisk atferd som utfordrer andre. Selvskading kan forekomme hos noen.

Kildahl forteller at atferdsendringer forbundet med endret aktivering kan være forbundet med overgrep i tid. Men hos noen kan det komme gradvis i etterkant.
- Det er ikke alltid slik at reaksjonen kommer umiddelbart, sier han og forteller at en annen gruppe traumesymptomer er negativ endring i tanker og følelser.

- Når noen ikke har det bra, kan man bli mer utrygg på andre mennesker, sier Kildahl. Man kan bli mer lei seg, fortvila, sint, eller opptatt av om man har gjort noe galt. Noen vegrer seg for å gjøre ting de egentlig liker eller synes det blir vanskeligere å være sammen med andre. Det kan vise seg som sosial tilbaketrekning eller unnvikelse.

Men en slik endret adferd forekommer ikke kun ved overgrep.

- Dette vil også være vanlige reaksjoner på andre skremmende hendelser eller andre belastninger og vansker som angst og depresjon, sier han, samtidig som han understreker at det er lett at symptomene på overgrep tilskrives diagnosen.

- Dette er en grøft vi har en tendens til å gå i. I litteraturen kalles fenomenet diagnostisk overskygging: en tendens helsepersonell har til å forklare vanskene med vedkommendes grunndiagnose – at man putter alle vanskene en person sliter med i samme boks. Hvis noen har autisme, er det lett å tilskrive de vanskene denne personen har til autismediagnosen. Dette er en utfordring som gjelder alle typer tilleggsvansker hos denne gruppa, sier han.