Falske diagnoser og overdiagnostikk etter mammografi: Unødvendig stråleterapi
Artikkelforfatterne mener ensidig framstillingen av brystscreening er et globalt fenomen. Per-Henrik Zahl deler oppfatning med de danske forskerne. Norge startet med screening for brystkreft i 1996 i fylkene Akershus, Oslo, Rogaland og Hordaland. Senere er screening blitt utvidet til andre fylker.
Zahl mener at kvinner i Norge også blir feilinformert om reduksjonen i dødelighet. I invitasjonen får kvinnene vite at mammografi reduserer dødeligheten av brystkreft, men dette er ifølge Zahl basert på en upålitelig og foreldet studie. Nyere studier viser at muligheten for å redusere dødeligheten er langt mindre.
Overdiagnostikk fører til at mange kvinner blir unødvendig behandlet med stråleterapi. Økt bruk av strålebehandling kan medføre økt dødelighet av andre årsaker enn brystkreft. Strålebehandling er farlig, særlig i brystregionen der det også treffer hjertet. Den nyeste oversikteartikkelen av stråleterapi viser 10 prosent overdødelighet som følge av behandlingen de får, sier Zahl.
Han mener vi står overfor et stort dilemma: Alle kvinner blir invitert til å delta på mammografiscreening, men det er usikkert om fordelene (reduksjonen i dødelighet) ved screening er større enn ulempene (overdiagnostikk og økt dødelighet av andre årsaker). Overdiagnostikken kan føre til at flere friske kvinner dør enn antallet syke man klarer å redde syke, sier Zahl.
Vil du vite mer
- Gøtzsche PC, Hartling OJ, Nielsen M et al. . Breast screening: the facts - or maybe not. . BMJ 2009; 338: b86..