Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Ryggen fri

Både leger og pasienter har det til felles at de er bekymret for å overse diagnoser, at en sykdom skal kunne utvikle seg så langt at prognosen blir mye dårligere. Også media fokuserer på det samme i mediaoppslag: "Legen overså hjerteinfarktet!" "Legefeil førte til at barnet døde av hjernehinnebetennelse." "Ingen av legene reagerte på tegnene til mishandling av barnet."

Annonse

Konsekvensen av dette er at legene ofte foretar ekstra undersøkelser, tar ekstra prøver. De gjør heller en undersøkelse for mye enn en for lite. De vil ha ryggen fri - de vil forhindre anklager om at de tok for lett på oppgaven. Men hvilke konsekvenser har det?

Den gode tingen er at jo flere undersøkelser og tester man tar, jo større sannsynlighet for at man til slutt får napp og oppdager sykdom. Den dårlig nyheten er at for hver ekstra diagnose man på denne måten fanger opp, så vil mange flere pasienter få beskjed om at de er syke - uten å være det. Med andre ord, jo mer intensivt leger leter etter sykdom, jo flere falske positive resultater får man. Men på det tidspunkt legen stiller diagnosen, kan ikke legen vite om resultatet er et sant eller falskt positivt resultat. For å finne ut av det, trengs gjerne flere undersøkelser, ofte i form av mer kostbare og ressurskrevende undersøkelser. Først senere i utredningen blir det klart at det for de fleste dreide seg om falske diagnoser.

Konsekvensene er økte utgifter til helsetjenesten, kostnadsøkninger, ressursknapphet, lengre ventelister på poliklinikker og sykehus. Egentlig de sentrale utfordringene norsk helsetjeneste strever med. Forklaringen er selvfølgelig ikke bare overnevnte, men den sterke fokuseringen på ikke å overse diagnoser har altså sin pris.

  1. Singh H, Thomas EJ, Wilson L, Kelly PA, Pietz K, Elkeeb D, Singhal G.. Errors of Diagnosis in Pediatric Practice: A Multisite Survey. Pediatrics 2010; forhåndspublisert på nett: . pubmed.ncbi.nlm.nih.gov
Annonse
Annonse