Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Tre av fire influensasmittede har ingen symptomer

NHI.no

Horby P W. Community studies of influenza: new knowledge, new questions. The Lancet Respiratory Medicine  2014. 

Hayward AC, Fragaszy EB, et al.. Comparative community burden and severity of seasonal and pandemic influenza: results of the Flu Watch cohort study. The Lancet Respiratory Medicine 2014. 

http://www.eurekalert.org/pub_releases/2014-03/tl-tqo031314.php 

Studien er publisert i The Lancet Respiratory Medicine Journal. Studien er en del av prosjektet "FLU Watch" - en stor, pågående studie som ser på hvilken betydning 

I denne studien ble omtrent 1000 personer fulgt opp i fem influensasesonger. Det ble tatt blodprøver før og etter influensasesongen for å kunne måle mengden av antistoffer i blodet. I tillegg ble deltagerne fulgt opp og kontaktet hver uke, for å rapportere om ulike symptomer på influensa, som hoste, forkjølelse eller sår hals. 

Resultatene viste at omtrent 20 prosent av deltagerne hadde en økning av antistoffer etter en influensasesong. Men 77 prosent av infeksjonene var symptomfrie, eller så milde at de ikke ble registrert under de ukentlige rapportene.

Influensa er en betennelse i luftveiene forårsaket av influensa-virus. Tilstanden gir seg vanligvis utslag i nedsatt allmenntilstand, slapphet, feber, tørrhoste, hodepine og muskel-og leddsmerter. Sykdommen opptrer ofte i epidemier, det vil si at det på et gitt tidspunkt finnes et stort antall syke i befolkningen. Slike epidemier forekommer stort sett hvert år i vintermånedene fra sent i desember til tidlig i mars.

Store influensaepidemier kalles pandemier, den siste er den såkalte svineinfluensaen i 2009.

Ifølge Folkehelseinstituttet viser estimater gjort i Norge at cirka 900 dødsfall i året kan knyttes til influensa. Dette er imidlertid et gjennomsnitt og kan variere mye fra år til år. De som dør av dette er i stor grad eldre og personer med alvorlig bakenforliggende sykdom.

Forskjellen på influensa og forkjølelse

Forfatterne av Lancet-studien skriver at influensa forårsaker omtrent 250 000-500 000 dødsfall på verdensbasis hvert år og at "Flu Watch" er en av de største og mest omfattende studiene av sitt slag siden 1980-tallet. Gjennom å gi pålitelig informasjon om epidemiologi, ønsker de å gi nyttig informasjon når det skal bli tatt fremtidige beslutninger av sesongens sykdomskontroll og pandemiplanlegging. 

Jeffery S. Duchin fra University of Washington i Seattle sier til 

 at man i mange år har visst at mennesker kan overføre smitte før de får symptomer. Men de har ikke visst hvor stor forekomsten av smittede uten symptomer er. Dermed mener han de nye funnene vil få store konsekvenser for influensaforebyggingen. 

 i The Lancet Respiratory Medicine Journal omtaler Peter Willian Horby ved University of Oxford den aktuelle studien. Han skriver at det ikke er avklart hvor smittsom symptomfri influensa er, men at mange mennesker som er smittet mildt trolig står for et betydelig andel av overføringen i samfunnet. 

Ifølge Ingard Løge, spesialist i allmennmedisin ved Norsk Helseinformatikk, er det grunn til å tro at influensasmittede uten symptomer sprer smitten videre, men kanskje ikke i så stor grad siden de hverken hoster eller nyser. Samtidig vil de danne antistoffer og får dermed en naturlig vaksine. 

National Health Service (NHS) i England skriver at det positive ved dette er at så mange som er smittet med influensaviruset unngår en kraftig infeksjon. På den andre siden kan det være en utfordring ved en framtidig pandemi siden det vil være uklart hvem som er smittet. Samtidig forsterker dette viktigheten av å praktisere god hygiene som håndvask og rengjøring av flater for å slippe at influensaen sprer seg ved epidemier. 

Smittet og også smittefarlig?

Tidspunktet og størrelsen på et influensautbrudd varierer mye mellom de ulike vintersesongene. I Norge regner Folkehelseinstituttet med at i år med større epidemier kan 10-30 prosent av den norske befolkningen bli smittet. Under Hong Kong-syken i 1970 ble anslagsvis 15-40 prosent av befolkningen syke.

Men denne studien fra England viser altså at overvåkningen i primærtjenesten i stor grad undervurderer omfanget av smitte og sykdom i samfunnet. En av forfatterne bak studien, Andrew Hayward fra University College London, sier i en nyhetsmelding at rapporterte tilfeller av influensa representerer kun toppen av et stort isfjell som stort sett er usynlig for nasjonale overvåkingssystemer . 

- De fleste går ikke til legen når de har influensa. Og selv om de gjør det, er det ikke ofte at influensa blir diagnosen. Og i tillegg har tre av fire ingen symptomer.

Han sier også at 2009-pandemien forårsaket enorm internasjonal bekymring og store kostnader. Han sier at man må forberede seg på hvordan man skal reagere på både milde og alvorlige pandemier i framtiden. Tiltak tidlig i forløpet av en pandemi vil være viktig. 

Toppen av isfjellet