Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Turistdiaré, hvordan unngå

Generelle råd om reisemedisin

Forebygge flåttbitt

Myggstikkprofylakse

Fugleinfluensa

Folkehelseinstituttets rapport om smittekilder ved zoonoser.

Vil du vite mer

Zoonoser

NHI.no

Totalt er det hvert år ca. 4000 sykdomstilfeller i Norge som vi vet er forårsaket av zoonoser, men sannsynligvis er mørketallene betydelige.

- I Norge er de vanligste rapporterte zoonosene campylobacteriose og salmonellose. Disse kan smitte gjennom mat, forurenset vann, eller ved kontakt med dyr. Dyr kan ha denne bakterien i tarmen uten å være syke, og bakterien kan da for eksempel bli med over i kjøttet ved slakting. I mange tilfeller er det også smitte fra menneske til menneske. Det er ikke alltid dyrenes skyld, sier Karin Nygård ved Folkehelseinstituttet.

I alle EU-land og Norge lages det årlige rapporter om zoonosetilstanden som sendes til EFSA (European Food Safety Authority) og ECDC (European Centre for Disease Prevention and Control). I Norge er det Folkehelseinstituttet som overvåker forekomsten av zoonoser og andre smittsomme sykdommer i den norske befolkning, og de sender informasjonen til ECDC. Zoonosesenteret ved Veterinærinstituttet koordinerer innsamling av informasjon fra mange kilder, og sender data om situasjonen for dyr, fôr, og matvarer til EFSA. Deretter samler ECDC og EFSA dette i en felles rapport.

Tall fra den europeiske Zoonoserapporten i 2005 viser at campylobacteriose var den zoonosen som forekom hyppigst også i EU, med ca. 197 300 innrapporterte tilfeller. Salmonellose forekom nest hyppigst, med ca. 176 400 innrapporterte tilfeller. Den tredje hyppigste zoonosen var Yersiniose, der det var litt over 9600 innrapporterte tilfeller.

Tall fra 2007 viser totalt 2834 innrapporterte tilfeller av campylobacteriose i Norge. Omtrent halvparten var smittet i Norge, resten hadde blitt smittet i utlandet. Samme år ble 1649 tilfeller av salmonellose innrapportert. Her var 1187 smittet i utlandet, mens 391 hadde blitt smittet i Norge (hos resten var det ukjent hvor de ble smittet). Som disse tallene viser, er ikke salmonella et stort problem i Norge. Sjansen for smitte er langt større dersom du oppholder deg i andre europeiske land. I 2007 ble 71 tilfeller av yersiniose innrapportert i Norge, så også her er de to hyppigste zoonosene veldig mye vanligere enn tredjeplass på listen. Statistikk på forekomster av zoonoser i befolkningen i Norge finner du på Folkehelseinstituttets nettsider under 

Mange blir smittet i utlandet

- En vanlig smittevei for en del zoonoser er via forurenset vann eller mat. Det kan være mange måter mat forurenses på. Under produksjonsprosessen kan det komme bakterier fra dyrets tarminnhold over i kjøttet. Da kan vi bli smittet gjennom å spise rått kjøtt, eller kjøtt som ikke er godt nok stekt eller kokt. Upasteuriserte melkeprodukter kan være en annen smittekilde. Avføring fra dyr kan forurense grønnsaker på et jorde, og vi kan få i oss smittestoffene dersom vi ikke vasker grønnsakene godt nok. Vi kan også selv overføre smitte på kjøkkenet, fra en forurenset matvare til en annen, ved at vi for eksempel bruker samme kniv og skjærebrett på rått kjøtt og salat. Da kan smitte fra kjøttet komme over i salaten, og vi blir syke selv om kjøttet er godt stekt, sier Merete Hofshagen som er seksjonsleder ved Zoonosesenteret.

Kan smitte gjennom maten

Nygård understreker viktigheten av god håndhygiene - spesielt hos små barn.

- Mange zoonoser smitter også fra menneske til menneske, via håndhilsing, dørhåndtak og andre kontaktpunkter. Så god håndhygiene og kjøkkenhygiene er veldig viktig for å forebygge slik sykdom, sier hun.

- Mat er ikke alltid den vanligste smittekilden. Mange av disse sykdommene kan også smitte gjennom drikkevann, eller ved kontakt med smittebærende personer eller dyr. I Norge er bruk av ikke-desinfisert drikkevann - hjemme, på hytta eller i naturen - årsak til mange av sykdomstilfellene. For enkelte zoonoser, som campylobacteriose, er dette den vanligste smittekilden. For salmonella smittes vi også fra ville fugl og pinnsvin, og av og til fra katter. Små barn som leker ute, kan nok bli smittet gjennom at de kommer i kontakt med avføring fra dyr. Hvor vanlig dette er, vet vi ikke, men vi vet at det forekommer, sier Nygård.

Folkehelseinstituttet har tidligere offentliggjort en rapport om smittekildene for en rekke zoonoser, hvilke smittekilder som har størst betydning, og hvor vanlige sykdommene er. Den finner du her: 

Særlig viktig med god håndhygiene

Er du på reise i andre land, gjelder de vanlige anbefalingene som generelt blir gitt ved de ulike reisemålene. Reiser du til land der du blant annet rådes til å drikke kun kjøpevann, gjelder også rådene "kok det, skrell det, eller la det være".

- Ubehandlet vann kan være et problem mange steder, det samme gjelder rått kjøtt og egg. Jeg vil også fraråde kontakt med ville hunder fordi rabies er en sykdom som fremdeles finnes i mange land. Man må vurdere tiltak etter hvilket land du reiser til, og ut fra den hygieniske standard en eventuell restaurant har, sier Hofshagen.

Forholdsregler på reise

Det de fleste av oss stort sett er opptatt av ved zoonoser, er hva dyr kan smitte oss med. Men smitten kan også gå motsatt vei - vi kan smitte dyr med sykdommer.

- Dette skjer. Her vet vi om enkelttilfeller der for eksempel hunder eller kyr har blitt smittet av mennesker med tuberkulose eller salmonella. Det gjelder også resistente bakterier, der man er rimelig sikre på at mennesker har smittet dyr. Dyr kan være friske smittebærere, mens vi mennesker blir dårlige av det, sier Hofshagen.

Det kan også tenkes at mennesker kan være friske smittebærere, mens dyr blir syke.

- Dette er selvsagt mulig. Noe av årsaken til at dyr kan være friske smittebærere, er at tarmslimhinnen hos ulike dyrearter er ulik den hos mennesker, og en bakterie eller et virus som lett kan angripe tarmslimhinnen hos én dyreart, trenger slett ikke å "virke" hos en annen dyreart, sier Hofshagen.

Mennesker kan også smitte dyr

Det er altså ikke så vanlig i Norge at mennesker smittes ved direkte kontakt med norske produksjonsdyr. Hvorfor er ikke slik smitte vanligere?

- I Norge er helsetilstanden hos norske husdyr veldig god. Dyrene er meget friske, og vi har for eksempel lite problemer med salmonella - som er et stort problem i andre land, sier Hofshagen.

Det finnes totalt minst 900 ulike zoonoser av kjente mikroorganismer som man vet gir sykdom hos mennesker. Heldigvis er de fleste av disse ikke særlig vanlige i Norge.

Noen zoonoser kan smitte videre fra menneske til menneske. Dette gjelder særlig smitte som går via mage-tarmkanalen eller luftveiene. Andre zoonoser - for eksempel rabies - smitter ikke fra menneske til menneske.

- Den beste måten å forebygge slik smitte på, er gjennom å sørge for en god helsetilstand hos husdyr. Det er en viktig nasjonal oppgave å overvåke situasjonen hos norske husdyr, og oppdage og sette i gang tiltak før slik sykdom blir et problem, sier Hofshagen.

- Mange smittes også gjennom drikkevann. Derfor har vi i Norge investert mye i å forbedre drikkevannsforsyningen. I tillegg bør hver enkelt sørge for god kjøkkenhygiene og håndvask, sier Nygård.

God helse hos norske dyr gir få tilfeller av zoonose

Zoonoser kan også smitte via insekter (vektor, mellomledd) som flått eller mygg. Ved noen av sykdommene fungerer vektoren som en "passiv" vektor ved at de suger blod fra et menneske eller dyr, og overfører så smitte til nestemann de suger blod fra. Andre sykdommer overføres ved såkalte "aktive" vektorer, hvor smittestoffet har et utviklingsstadium i vektoren, sier Hofshagen.

Noen zoonoser kan overføres med insekter

Mange moderne sykdommer starter som zoonoser. Eksempler på sykdommer man antar startet slik er meslinger, kopper, influensa, difteri, HIV, forkjølelse og tuberkulose.

- Det stemmer at veldig mange sykdommer som starter som zoonoser, siden tilpasser seg og kan gå over på folk. Fugleinfluensa rammer fugl, men vi er redde for at det skal tilpasse seg mennesker og smitte mellom mennesker. Biologien er slik at smittestoff kan tilpasse seg nye verter og dermed gå over fra en dyreart til en annen. Dette anses som et viktig felt for nye sykdommer, sier Nygård.

Et eksempel på en sykdom som ikke er en zoonose, selv om smitten blir overført via en vektor, er malaria.

- Det må være et reservoar hos både dyr og mennesker for at det skal være en zoonose. Dette er en viktig forskjell. Det at zoonoser har reservoar hos både mennesker og dyr, fører også til at disse sykdommene kan være vanskelige å utrydde, sier Nygård.

Mange sykdommer starter hos dyr

Om vi i dag har flere eller færre tilfeller av zoonoser enn tidligere, er det vanskelig å finne noe klart svar på.

- Hos dyr i Norge er det ganske mange sykdommer man hadde i gamle dager som nå er borte eller nesten borte. Tuberkulose hos kyr ble erklært utryddet på 1960-tallet. Denne bekjempelsen startet på slutten av 1800-tallet, og da mente man av 20-30 prosent av norske kyr hadde tuberkulose. Brucella var også vanlig før. Der ble det startet en kampanje i 1935, og i 1953 var sykdommen utryddet hos norske kyr. Får vi nye dyr inn i landet i dag, er vi nøye med å sjekke dem. Vi er også veldig oppmerksomme på rabies, sier Hofshagen.

- Det er vanskelig å si om det er mer eller mindre i dag. På mange områder er dagens diagnostikk langt bedre enn tidligere. I tillegg går folk mye oftere til lege og blir diagnostisert. Vi har sett en kraftig økning av campylobacteriose de siste årene. Noe skyldes nok bedre diagnostikk, men det er sannsynlig at en del av dette skyldes en reell økning. Langt færre blir syke av mange zoonoser i dag enn tidligere, mens vi samtidig stadig oppdager nye infeksjonssykdommer. Vi har i dag en mye bedre hygiene, og kontrollen med matproduksjonen er langt bedre. Samtidig har industrialiseringen og sentraliseringen ført til at matproduksjonen er mer sårbar enn tidligere, slik at en feil kan føre til større konsekvenser. Likevel vet vi at det var mange flere som ble syke av infeksjoner som ble overført gjennom mat og vann, for 50-100 år siden. For tidligere var infeksjoner den hyppigste dødsårsaken blant folk, sier Nygård.

Vanskelig å si om det blir flere eller færre tilfeller

 i Norge, og er først og fremst omtalt i vårt kapittel om reisemedisin og infeksjoner: