Trykkfallssyke ved dykking: Behandling
Behandlingen må tilpasses alvorlighetsgraden av skaden. Ved drukningsulykker og sirkulasjonsstans skal man følge de vanlige rutinene for hjerte-lungeredning.
Ved alle mistenkte tilfeller av trykkfallssyke bør dykkeren få oksygen. Hvis det er oksygen på stedet så start oksygenbehandling mens andre varsler AMK (ringer 113). Våkne pasienter bør gis drikke (man er dehydrert etter dykk vil væskeunderskuddet forsinker utlufting av nitrogenoverskuddet i kroppen). Hold dykkeren varm.
Alle dykkerulykker, også der det er mindre alvorlig skade, bør varsles AMK. Angi «dykkerulykke» når du ringer inn så følges en standardisert prosedyre hvor AMK-sentralen vil kontakte nærmeste dykkerlege. Det er tilknyttet dykkerleger ved sykehusene i Tromsø, Oslo og Bergen (ved disse sykehusene finnes trykkammer for behandling av trykkfallssyke). AMK vil koordinere pasienttransport som ofte vil skje med luftambulanse.
Dykkejournal, dybdemåler og dykkecomputer inneholder verdifull informasjon og bør følge med pasienten til sykehuset. Avklar med dykkerlegen om meddykker skal følge med til behandling.
Den endelige behandlingen skjer i trykkammer hvor pasienten puster oksygen under høyt trykk. Trykket i kammeret tilsvarer 9-18 meters dybde og behandlingen varer typisk i underkant av seks timer. Det kan være nødvendig med flere behandlinger, men av kortere varighet, de etterfølgende dager.
Etter behandlingen
Som regel vil det bli gitt et dykkeforbud på 1-4 uker ved mild trykkfallssyke og minst 1-3 mnd. ved alvorlig trykkfallssyke. Om dykkeren har senskader i uttalt grad, må dykkeren vanligvis avstå fra all fremtidig dykking.
Hvordan sykehus følger opp med etterkontroll av de som har vært trykkluftbehandlet varierer. Ved Haukeland Universitetssykehus innkalles dykkere som har vært behandlet for trykkfallssyke etter ett år.
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Trykkfallssyke . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Thorsen E. Sportsdykking--det går ofte galt . Tidsskr Nor Laegeforen. 2001 Sep 20;121(22):2638-9. Norwegian. PMID: 11668770. PubMed
- Mitchell SJ, Bennett MH, Moon RE. Decompression Sickness and Arterial Gas Embolism. N Engl J Med. 2022 Mar 31;386(13):1254-1264. PMID: 35353963. PubMed
- Skogstad M, Lunde LK. STAMI-rapport nr. 4, 2017 (ISSN nr.1502-0932): Kunnskapsstatus ved dykking innaskjærs og i offshorevirksomheten. cms.legehandboka.no
- Risberg J, Møllerløkken A, Eftedal OS. Norske dykke- og behandlingstabeller. Bergen2019. [cited 1.2.2024]. dykketabeller.no
- Germonpré P, Lafère P, Portier W, et al. Increased Risk of Decompression Sickness When Diving With a Right-to-Left Shunt: Results of a Prospective Single-Blinded Observational Study (The "Carotid Doppler" Study). Front Physiol. 2021 Oct 29;12:763408. PMID: 34777020. PubMed
- Xu W, Liu W, Huang G, et al. Decompression illness: clinical aspects of 5278 consecutive cases treated in a single hyperbaric unit. PLoS One. 2012;7(11):e50079. PMID: 23185538. PubMed
- Blatteau JE, Gempp E, Constantin P, Louge P. Risk factors and clinical outcome in military divers with neurological decompression sickness: influence of time to recompression. Diving Hyperb Med. 2011 Sep;41(3):129-34. PMID: 21948497. PubMed
- Blatteau JE, Lambrechts K, Ruffez J. Factors influencing the severity of long-term sequelae in fishermen-divers with neurological decompression sickness. Diving Hyperb Med. 2020 Mar 31;50(1):9-16. PMID: 32187612. PubMed
- Sundal E, Lygre SHL, Irgens Å, Troland K, Grønning M. Long-term neurological sequelae after decompression sickness in retired professional divers. J Neurol Sci. 2022 Mar 15;434:120181. PMID: 35131550. PubMed
- Coleman B, Davis FM. Dysbaric osteonecrosis in technical divers: The new 'at-risk' group? Diving Hyperb Med. 2020 Sep 30;50(3):295-299. PMID: 32957134. PubMed
- Bonnington S, Banham N, Foley K, Gawthrope I. Oxygen toxicity seizures during United States Navy Treatment Table 6: An acceptable risk in monoplace chambers? Diving Hyperb Med. 2021 Jun 30;51(2):167-172. PMID: 34157732. PubMed